Fra skisseboka: ei scene i liva til Tobias og Kristian i framtida

Jeg har, om ikke alltid, så i veldig mange år, siden cirka ungdomskolen vil jeg anslå, hatt lyst til å skrive manus. Mest filmmanus, men det kunne sikkert like gjerne vært teatermanus, det er bare at jeg som en default ser det jeg skriver for meg som en film. Det er jo faktisk sånn når jeg skriver romaner, at det hele utspilles veldig filmatisk i hodet mitt, komplett med forskjellige kameravinkler og det hele. Kanskje særlig mitt nyeste prosjekt, Døden og gleden. Jeg føler i væffal at Døden og gleden er vesentlig mer filmatisk enn Mjuke, svarte stjerner, som i større grad foregår på et indre plan. Men jeg trur det kan være en bra ting – min mentor Anne Oterholm nevnte en gang at jeg er god på indre monologer og den slags, men faktisk enda bedre på rein, observerende tekst, som sett fra et helt nøytralt perspektiv uten filter.

Jeg trur jeg skreiv denne teksten... enten rett etter at jeg hadde begynt å skrive Døden og gleden eller rett før. Jeg hadde jo litt starttrøbbel med Døden og gleden; jeg måtte teste ut flere forskjellige måter å behandle materialet på før jeg faktisk fant en form som funka (dette var, utrolig nok, mitt første forsøk – nesten fullstendig ugjenkjennelig fra sånn som det faktisk endte opp). Jeg har en (ikke så) hemmelig drøm om å studere scenetekst ved Teaterhøgskolen, så jeg har ved flere anledninger skrevet scener fra dramatiske tekster som mest av alt er ment som øvelser. Denne gangen tok jeg karakterene mine fra Døden og gleden, flytta dem noen år inn i framtida, og undersøkte åssen forholdet deres kunne komme til å se ut når de har blitt voksne, for eksempel i slutten av tjueåra. Også elsker jeg jo å skrive dialoger – det må vel kunne kalles et godt utgangspunkt for å skrive for scene eller film.



---


SCENE 1

TOBIAS står på en togstasjon. Han ser opp på skjermen som viser togtidene og denslags. Tar opp mobilen fra lomma og ringer til noen.

TOBIAS
Skjera, styggen. Du, jeg er egentlig på vei inn til byen, men så er toget mitt jævlig forsinka. Du gidder vel ikke å muligens kjøre meg inn, vel? Strålende. Ses.

Han legger på. Like etterpå ringer mobilen hans igjen.

TOBIAS
Hei, babe. Forsåvidt, jeg venter på toget, skal på jobb. Ferdig rundt... åtte, kanskje? Spørs litt, kan hende jeg kan gå tidligere hvis det er lite å gjøre. Jeg kan jo ringe deg opp igjen når jeg er ferdig. I kveld? Faen. Jeg mener det kan vi godt. Det er bare det at du veit åssen jeg er når jeg nettopp har kommet fra jobb.

En bil stopper opp i nærheten, Tobias ser bort på den.

TOBIAS
Du, toget kommer nå, jeg kommer til å miste dekninga i tunnelen uansett. Jess. Men vi ringes når jeg er ferdig på jobb i sjutida. Åtte, ja. Jess. Hej då, babe.

Tobias går bort til bilen, åpner døra på passasjersida og setter seg inn. KRISTIAN sitter i førersetet.

TOBIAS
Hadde jeg visst at du var så kjapp, hadde jeg rukket å ta meg en runk først.

KRISTIAN
Den skjønte jeg ikke.

TOBIAS
Det vakke meninga heller.

KRISTIAN
Hei på deg, forresten.

Tobias reiser seg opp i setet og peker ut av vinduet med en overdrevent hektisk bevegelse.

TOBIAS
Følg etter den bilen!

KRISTIAN
Har du tatt speed, eller?

TOBIAS
Sorry, jeg veit ikke hva det er med meg i dag.

KRISTIAN
Hvor skal du, egentlig?

TOBIAS
På pøbben med deg.

KRISTIAN
Den var smud, du. Trudde kanskje det var noe viktig.

TOBIAS
Jeg har jo fått lønning, jeg spanderer til og med.

KRISTIAN
Du har lagt merke til at jeg sitter i en bil, ikke sant?

TOBIAS
Det gjør jeg òg, det.

KRISTIAN
Har ikke du en jobb å ta ansvar for?

TOBIAS
Jeg har også ei potteplante. Det betyr ikke at jeg vanner den hver dag.

KRISTIAN
Men seriøst, hvor skal du?

TOBIAS
På pøbben, sa jeg jo.

KRISTIAN
Du er faen meg trist, ass.

Kristian starter bilen og de kjører av sted.

SCENE 2

KRISTIAN kjører en bil, TOBIAS sitter i passasjersetet.

TOBIAS
Hører du gjør det bra.

Kristian trekker på skuldrene.

TOBIAS
Jammen du gjør jo det.

KRISTIAN
Jeg synger coverlåter.

TOBIAS
Du gjør det bedre enn meg.

KRISTIAN
Du lager din egen musikk.

TOBIAS
Jeg jobber på Platekompaniet.

KRISTIAN
Og lager din egen musikk.

TOBIAS
Jeg tjener 150 i timen.

KRISTIAN
Du lager din egen musikk, da.

TOBIAS
Som ikke akkurat betaler husleia.

De kjører litt videre i stillhet.

KRISTIAN

Åssen går det med Terese, da?

TOBIAS

Elisabeth.

KRISTIAN

Jeg visste det var noe på T eller E.

TOBIAS

Nei, jo. Hun jobber med masteroppgaven sin, da.

KRISTIAN

Sosialantropologi, var det?

TOBIAS

Journalistikk.

KRISTIAN

Ja, nettopp.

TOBIAS

Jo, nei. Hun skriver på den, da, og jobber fortsatt i barnehage.

Både Kristian og Tobias nikker langsomt mens de kjører videre ei stund til i stillhet.

KRISTIAN

Åssen skriver man en master i journalistikk, egentlig?

TOBIAS

Åssen skriver man en master i noe som helst?

KRISTIAN

Nei, men altså... jeg skjønner masteroppgaveprinsippet i liksom filosofi, en avhandling om Freud eller Marx eller hva de heter for noe alle sammen, men liksom... hva forsker man på når man tar en master i journalistikk, sladder innad i kongefamilien, liksom?

TOBIAS

Hvis man driver med forskning, er man vel strengt tatt i gang med en doktorgrad, ikke en mastergrad.

KRISTIAN

Hva er forskjellen?

TOBIAS

Pøbben.

KRISTIAN

Hæ?

TOBIAS

Stopp her.

Kristian stopper bilen, Tobias tar av seg beltet, blir sittende og stirre på Kristian.

KRISTIAN

Ja, ha det, da.

TOBIAS

Jeg spanderer en øl.

Kristian peker på rattet.

TOBIAS

Som om du ikke har fyllekjørt før!

KRISTIAN

Fyllekjøring er ikke akkurat målet mitt for dagen.

TOBIAS

Hva er det liksom du har av planer i dag som ikke kan utsettes, da? Må du hjem og pusse Spellemann-statuetten din?

KRISTIAN

Jeg trur ikke du skjønner hvor dust du er.

TOBIAS

Men jeg trur jeg skjønner hvor lyst du har på en øl.

Kristian blir sittende ei kort stund uten å si noe.

KRISTIAN

Faen ta deg.

Han tar av seg setebeltet, og han og Tobias går ut av bilen.

SCENE 3

KRISTIAN sitter ved et bord i en pub. TOBIAS kommer bort til bordet med en øl i hver hand, plasserer den ene på sin plass, den andre foran Kristian. Han setter seg ned. De tar begge en slurk.

TOBIAS

Så hva skulle du egentlig i dag som gjorde at du ikke kunne ta en øl med meg?

KRISTIAN

Du veit. Kjøre bil og sånn.

TOBIAS

Jammen seriøst. Skulle dere øve? Ny plate på gang?

Kristian trekker på skuldrene, drikker litt.

KRISTIAN

Greia med oss er at vi omtrent ikke trenger å øve fordi vi har jo hørt alle sangene så jævla mange ganger før, og riffa er ikke akkurat kompliserte. Og når vi spiller inn og sånn, blir de andre alltid sure når jeg, you know, faktisk gjør en egen vri på vokalen. Fansen vil bare at det skal høres så likt som originalen som mulig.

TOBIAS

Unnskyld at jeg spør, men hvem gidder vel egentlig å kjøpe ei plate med noen som ikke er Ramones, men som bare prøver å høres helt like ut som Ramones?

KRISTIAN

Veit da faen. Jeg bare veit at jeg får penger for å gjøre det, så jeg stiller ingen spørsmål.

TOBIAS

Altså, jeg skjønner jo at det er gøy å være på konsert med dere når man ikke har muligheten til å oppleve de ekte Ramones, pluss at, la oss innse det, du er faktisk ti tusen ganger mer karismatisk enn Joey uansett, men liksom... hvem kjøper platene deres?

Kristian trekker på skuldrene.

KRISTIAN

Folk bruker overraskende mye penger når de er fulle, altså. Og folk er som regel fulle på konsertene våre. Og liksom, platene ligger jo der i merch-boden, så...

Kristian tar en slurk øl, Tobias gjør det samme.

TOBIAS

Du har fortsatt ikke svart på spørsmålet mitt, da.

KRISTIAN

Hvilket spørsmål?

TOBIAS

Du skal sikkert på date.

KRISTIAN

Å ja, hva jeg skal i dag? Næh. Ingenting spesielt.

TOBIAS

Så hvorfor ville du ikke pilse med meg da?

KRISTIAN

Hva ser det egentlig ut som at jeg gjør nå?

TOBIAS

Du trengte overtalelse.

KRISTIAN

Hvor billig trur du at jeg er? Selvfølgelig trengte jeg overtalelse.

De tar en ny slurk hver.

TOBIAS

Jeg trur ikke noe på at du ikke hadde planer for i dag, jeg.

KRISTIAN

Hva vil du at jeg skal si? Har du lyst til at jeg skal prioritere deg framfor andre ting i livet mitt? Jeg gadd å komme og hente deg, gjorde jeg ikke? Hvor mange bekreftelser trenger du egentlig?

TOBIAS

Ro deg ned, styggen. Ta deg en chill pill. Nei, glem det. Ved nærmere ettertanke innser jeg at du faktisk kommer til å ta det til seriøs etterretning.

KRISTIAN

Jeg har ikke rusa meg på flere uker.

TOBIAS

(ironisk)

Vel, gratulerer!

Han hever glasset sitt til skål, Kristian løfter ikke sitt glass. Tobias drikker.

KRISTIAN

Åssen går det med Terese, da?

TOBIAS

Er du forelska i henne, eller?

KRISTIAN

Hæ? Jeg... åh, faen, glemte at jeg spurte om det i stad.

TOBIAS

ELISABETH driver med en master i JOURNALISTIKK for tida, takk som spør.

KRISTIAN

Du er så sykt dårlig til å være passiv-aggressiv. 

TOBIAS

Og du er sykt dårlig til å, du veit, faktisk bry deg om livet mitt.

KRISTIAN

Butthurt much?

TOBIAS

Sorry hvis jeg forventer at du faktisk husker hva kjæresten min heter.

KRISTIAN

Er hun kjæresten din nå.

TOBIAS

Hun har vært kjæresten min i fire måneder.

KRISTIAN

Hun var ikke kjæresten din for to uker siden.

TOBIAS

Jeg angrer på at jeg overtalte deg.

KRISTIAN

Du angrer på at du lå med meg.

TOBIAS

Snakk litt lavere, da, faen. Trenger ikke skrike ut til hele pøbben, liksom.

KRISTIAN

Du er bra egosentrisk hvis du faktisk innbiller deg at de andre folka her prøver å overhøre samtalen vår.

De tar hver sin slurk øl.

KRISTIAN

Men altså, Elisabeth... det er seriøst, liksom?

TOBIAS

Visst faen.

KRISTIAN

Okei. Fint for deg.

TOBIAS

Det er kjempefint for meg, faktisk.

Fra skisseboka: Fiji Kitsune - the movie

Litt misvisende tittel, kanskje, med tanke på at inntil videre har ingen store (eller små) filmselskaper tatt kontakt med meg for å kjøpe rettighetene til å filmatisere romanen min Fiji Kitsune fra landet bak drømmer. Det har derimot ikke hindra meg fra å skrive en manusversjon av boka. Min tidligere skrivelærer Kyrre Andreassen sa en gang at film er best på kino, i den betydning at hvis man er ute etter å skape en spennende historie med kule visuelle virkemidler, så... er det jo egentlig ikke noe vits i å skrive ei bok? Jeg har tenkt mer og mer på at Fiji Kitsune egentlig hadde egna seg bedre som en episk fantasyspillefilm enn en roman, men norsk filmproduksjon er 1. ganske begrensa i det hele tatt og 2. håpløst kommersiell. Egentlig har jeg lyst til at det skal være sånn at jeg bare kan skrive ferdig et filmmanus, sende det i posten til et filmselskap, og så liker de det eller ikke, og om de liker det, betaler de meg noen hundretusen for rettighetene, men sånn er det dessverre ikke. Filmbransjen er en ekstrovert bransje der man må nettverke, ringe rundt, pitche og skaffe spons, og det er sånne ting jeg syns er usannsynlig utslitende og også jævlig skummelt. Så. Kanskje er det bare derfor jeg skriver romaner og ikke lager film, selv om jeg har minst like mye lyst til sistnevnte. Dessuten innser jeg jo at det er en grunn til at Norge ikke spyr ut påkosta spesialeffektfilmer i fantasy- og sci-fi-sjangeren, og det har med økonomi å gjøre. Å lage film er dyrt. Sykt, sykt dyrt. Dessverre.

Uansett, dere! Manusversjonen min av Fiji Kitsune er ikke ferdig, og kanskje blir den aldri det heller (men skulle dere, Motlys, mot formodning finne dette av interesse, så skal jeg love å få ræva i gir, altså). Men det har vært gøy å skrive det, ikke minst fordi jeg har fått muligheten til å omskrive og forbedre den. For la oss innse det, folkens, det er mye elendig dialog i den boka som ikke funker i det hele tatt, og det blir ekstra tydelig når jeg ser det for meg som en film i hodet mitt. Og helt, helt dønn ærlig: jeg trur Fiji Kitsune ville blitt en dritkul film.

Jeg gir dere herved et lite utdrag fra manuset mitt. Dette er scene 8, ganske tidlig i filmen/boka, og dere som har lest romanen vil sikkert kjenne det igjen. God fornøyelse.


---

8. INT. HOS FIJI OG SUNALEI. KVELD/NATT.

FIJI, SUNALEI og EPSILON sitter rundt et plankebord og spiser suppe. Huset minner om ei hytte, med åpen peis, og vegger og møbler i mørkt tre. Det er lite, og bare innreda med noen få møbler, blant annet ei bokhylle og ei kiste. Det står ei oljelampe på bordet de sitter rundt, ellers er peisen den eneste lyskilden.

EPSILON (snakker med mat i munnen)

Altså, dere kan jo ikke si noe annet enn at dette er sykt. Der går jeg i øs pøs regnvær og leter etter trykkeriet fordi jeg har oppdaget noe snusk i utgaven jeg har, og så åpner jeg opp døren, og før jeg vet ordet av det, er jeg plutselig ikke på Jorden lenger i det hele tatt. Wham! Hvor sprøtt er ikke det?

Sunalei sitter helt stille med steinansikt, det ser ut som om hun konsentrerer seg for ikke å bryte ut i et irritasjons-/raserianfall. Fiji følger oppmerksomt med på det Epsilon sier, og ler litt av ham.

EPSILON

Arian-boken er helt grei, egentlig. Jeg mener, den er ikke akkurat Ringenes Herre, men jeg har lest verre. Og så er Arian og Fiji virkelige personer og greier. Men jeg syns at det burde ha vært skrevet litt mer om Den Onde Tvillingen, personlig digget jeg ham, men...

Epsilon blir avbrutt av Fiji som setter maten i halsen. Hun begynner å hoste. Sunalei, som sitter ved siden av henne, dunker henne i ryggen.

EPSILON

Alt i orden?

FIJI (grøtete)

Hvem... sa du?

EPSILON 

Den Onde Tvillingen? Husker at jeg syntes han var steike tøff, men husker ikke alt hva det stod om ham.

FIJI 

Hva er det egentlig du husker fra denne boken din?

SUNALEI 

Det er bare en bok som noen mennesker fra verdenen til Epsilon har skrevet for moro skyld. Det er sikkert ikke sant, det som står i den.

EPSILON 

Altså, han var en av de slemme og så forvandlet han seg til en drage mot slutten eller noe sånt.

Fiji ser skuffa på ham.

EPSILON 

Hva? Det er lenge siden jeg leste den, OK? Jeg husker ikke alt. Den eneste grunnen til at jeg tok den frem igjen, var fordi mamma hadde ryddet på rommet mitt, og så lå den tilfeldigvis fremme og slang. Jeg kom på at et sted i boken var et kapittel printet om igjen, og det var den eneste grunnen til bestemte meg for å oppsøke trykkeriet. Først gikk jeg til butikken, men den hadde gått ut av produksjon, og de kunne ikke hjelpe meg, så de ga meg adressen til trykkeriet isteden.

Fiji ser fra Epsilon bort på Sunalei. Hun åpner munnen og trekker pusten for å si noe, men blir avbrutt av Sunalei.

SUNALEI 

Jeg går og legger meg, jeg. Begynner tidlig på jobb i morgen.

Hun reiser seg fra stolen og tar med seg suppebollen idet hun går.

EPSILON 

Jeg joiner henne, jeg.

Sunalei snur seg brått og glor forferdet på Epsilon.

EPSILON 

Jeg mente bare at jeg òg skulle legge meg, da, jeg hadde ikke tenkt å legge meg i samme seng som deg eller noe! Dessuten har jeg fortsatt et håp om å befinne meg i mitt eget rom igjen i morgen tidlig, og, ikke et vondt ord om dere eller noe, men det øyeblikket hvor jeg finner ut at alt dette er resultatet av en litt for livaktig drøm, kan vel egentlig ikke komme fort nok.

Epsilon reiser seg og skal til å gå et sted, men stopper opp.

EPSILON 

Ehm... hvor har dere egentlig tenkt at jeg skal sove?

FIJI 

Bare ta sengen min, du. Sunalei viser deg hvor den er.

Han følger etter Sunalei inn ei dør. Fiji rydder sammen oppvaska på bordet, setter det på en benk. Hun blåser ut lyset i oljelampa. Så setter hun seg ned på gulvet foran peisen. Hun sitter og ser inn i flammene. Det ser ut som at hun sitter og tenker over alt det hun har sett og hørt i løpet av dagen, hun puster tungt ut, ser med ett helt utkjørt ut. Hun reiser seg opp igjen og henter ut et teppe fra kista. Hun legger seg ned på en benk med puter på som står inntil veggen. Hun tar teppet over seg. Hun legger seg på sida og ligger og stirrer inn i flammene. Gradvis glir øya hennes igjen og hun sovner. Etter å ha sovet noen timer, våkner hun brått av et bråk. Hun ser forvirra rundt seg. Bålet i peisen har nesten brent helt ut, men det er fortsatt nok lys til at hun kan se at Epsilon står midt på gulvet, gjennomsvett.

FIJI (grøtete)

Hva har skjedd?

EPSILON 

Bare et mareritt som skremte meg fra sans og samling. Du vet når du er liten og ikke tør å sovne igjen fordi du er redd for at drømmen skal vende tilbake? Akkurat sånn.

FIJI 

Hva drømte du?

Hun setter seg opp. Epsilon kommer mot henne og setter seg ved siden av henne på benken.

EPSILON 

Okei, jeg drømmer at jeg svever over himmelen, og ser det ene praktfulle landet etter det andre åpenbare seg. Jeg er ganske sikker på at det er denne verdenen, og landene er inndelt etter elementer, liksom du har snølandet, vannlandet, ildlandet, og så videre. Så plutselig, mens alt bare er fryd og gammen, hører jeg en buldrende stemme inne i hodet mitt som sier at jeg er hans sønn, og at alt dette kan bli mitt om jeg gjør som han sier. Han sier at jeg er født til å lede menneskene til visdom og lykke og et land som er lovet dem av gudene, før jeg plutselig blir dratt inn i planetens indre, og en kjempestor rød og svart drage står foran meg. Det ser ut som om øynene dens brenner, og alt er så uutholdelig varmt. Jeg skriker av smerte idet jeg faller ut i magmaen, og så våkner jeg.

Epsilon smiler litt flau til Fiji, men hun ser redd ut. Hun sier ikke noe, bare stirrer på ham med store øyne ei stund.

EPSILON (ironisk)

Takk for trøsten.

Han reiser seg og skal til å gå.

FIJI

Nei, vent, da!

EPSILON 

Du kunne jo i det minste ha sagt at slapp av, din fjompenisse, det var bare en drøm, og så kunne du ha funnet et glass vann til meg. Jeg vet ikke, noe sånt.

FIJI 

Det var ikke sånn ment! Jeg ble bare litt... uff, jeg vet ikke, jeg. Vil du... vil du ha en vårrull?

Epsilon stopper opp, snur seg og smiler.

EPSILON 

Du er ganske rar, du, og hun venninna di er helt gæren. Vårrull, sier du? Ja takk.

Fiji smiler og reiser seg fra benken. Hun går mot ei luke i gulvet, som hun åpner.

FIJI 

Gidder du å få liv i peisen igjen? Det står ved rett der borte.

Hun går ned gjennom luka, ned ei trapp, ned til spiskammerset. Hun viser tegn til å fryse. Hun tar med seg fire vårruller i hendene og går opp i stua igjen. Der har Epsilon fått fyr i peisen igjen. Hun legger fra seg vårrullene på en benk og lukker igjen luka. Epsilon ser bort på vårrullene.

EPSILON 

Nå snakker vi. Et par - tre minutter i mikroen, så er de der direkte lekre.

Fiji stirrer uforstående på ham.

EPSILON 

Ah, sorry, sorry, sorry. Jeg glemmer hele tiden at jeg ikke bare har blitt tatt med til en annen verden, men tilsynelatende også til en annen tid. Bare glem det. De kan sikkert varmes over åpen ild òg. Har dere grillspyd?

Fiji går bort til veggen der det henger ei katana-slire. Hun løfter det ned og drar fram det smekre samuraisverdet sitt. Epsilon glor storøyd.

FIJI 

Kan vi bruke dette?

EPSILON (stotrende)

Det der... det der...

Fiji kommer mot ham med sverdet i handa og setter seg ned ved siden av ham foran peisen. Epsilon tar ikke blikket fra henne og sverdet. Fiji ler.

EPSILON 

Det der er det legendariske Akumu, ikke sant?

FIJI 

Altså, legendarisk er det vel ikke, men det er pent å se på, i tillegg til at det er lett og skarpt, og mye sterkere enn det ser ut som. Det tåler både flammer og snø uten problemer.

EPSILON 

Nei, nei, nei, nei, nå må du huske. Det var det sverdet du drepte Den Onde Tvillingen med!

FIJI (skeptisk)

Har du lest det i boken din?

Epsilon ser bort og ned. Fiji trær vårrullene på sverdet og stikker det inn i flammene. Det er stille mellom dem ei lita stund. 

EPSILON 

Ikke at jeg har noe med det, altså, men er det noe særlig bra for bladet, det der?

FIJI 

Jeg er egentlig ikke herfra, fra Eira. Jeg kommer fra et land lenger sør som heter Kasai. Det er ildlandet, så ilden oppfører seg sånn som jeg vil at den skal oppføre seg.

De sitter i stillhet ei stund og ser på vårrullene som brunes.

FIJI 

Du, det er ikke sikkert alt det som står i den boken er sant, vet du.

EPSILON 

Så du er helt sikker på at det ikke var du som drepte ham? 

Han smiler fårete mens han ser på Fiji.

FIJI 

Jeg tror jeg ville ha husket det om jeg hadde drept noen, altså. Dessuten sa du at handlingen foregår i Rungholt? Rungholt er et land som ble ødelagt lenge før jeg ble født. Arian er derfra. Han liker ikke å snakke om fortiden sin, men hadde jeg vært en del av den, hadde han nok nevnt det.

De sitter stille ei stund til. Fiji snurrer litt på sverdet nå og da, Epsilon fikler med en løs tråd på genseren sin.

FIJI 

Jeg tror de er ferdige nå.

Hun trekker sverdet til seg og gir det til Epsilon. Hun går bort til kjøkkenskapa.

FIJI 

Du, Epsilon?

Hun åpner ei skapdør og finner fram to tallerkener.

FIJI 

Hva var det forfatteren av boken het for noe?

Hun går tilbake til Epsilon og rekker ham en tallerken som han tar imot. Han rekker sverdet med vårrullene tilbake til Fiji igjen.

EPSILON

Oi...

Han ser ut som om han tenker hardt mens han klør seg i panna. Fiji legger to vårruller på sin tallerken og to vårruller på hans tallerken. Så legger hun fra seg sverdet på gulvet.

EPSILON 

Mica ett-eller-annet.

FIJI 

Altså ikke et navn jeg kjenner igjen. 

Epsilon smaker forsiktig på vårrullen og gjør store øyne.

EPSILON 

Seriøst, disse er dritgode!

Fiji smiler til ham og begynner å spise.

EPSILON 

Så Fiji, du sa du ikke kommer herfra. Kan du ikke fortelle litt om deg selv? Hvordan er Kasai, og hvordan endte du opp her?

FIJI 

Du, det er en ganske dramatisk historie, faktisk. Jeg kom hit til Eira da jeg var seks år, ved en mirakuløs tilfeldighet.

EPSILON 

Jøss, dette lukter det skikkelig historie rundt leirbålet av, ass!

Fiji ler.

FIJI

Moren min døde da jeg var veldig liten, og jeg husker henne ikke så godt. Men hun var visst fra et land enda lenger nord enn Eira. Det er derfor jeg er lys i huden, og ikke gyllen, som de fleste fra Kasai er. Faren min var høvding, og det var ganske mange som var redd ham, faktisk, men jeg visste at han var verdens snilleste menneske. En gang, da jeg var seks år, tok han med meg ut på tokt. Han ville at jeg skulle bli kjent med skipet allerede fra ung alder, siden jeg skulle bli høvding etter ham. Men da vi bare var noen få timer fra å seile inn til Eira, kom vi ut for en forferdelig storm, som knuste skipet og drepte nesten alle om bord, inkludert faren min. Jeg var liten nok til å få plass oppå et stykke drivved, som altså drev i land i Eira litt etterpå.

EPSILON 

Shit, så sykt trist. Altså, da du sa at det var dramatisk, hadde jeg ikke sett for meg at det var så dramatisk. Herregud, så fælt for deg, da, og så var du bare en sånn bitteliten unge. Shit.

FIJI 

Det var Sunalei som fant meg, faktisk. Hun var like gammel som meg, og også foreldreløs, og hadde nylig blitt tatt inn i en ninjagruppe. Hun tok meg med hjem til leiren deres, der vi ble trent som ninjaer. Vi reiste alltid rundt, hadde aldri leir samme sted flere enn noen dager av gangen. Da Sunalei og jeg var seksten år, fikk vi høre at kongen i Eira var på utkikk etter dragetemmere. Sunalei og jeg søkte på jobben, og de to siste årene har vi altså jobbet med å temme kongens drager.

EPSILON 

Wow, så du og Sunalei er faktisk liksom profesjonelle ninjaer, dere da?

FIJI 

Ja, men selv ble jeg aldri ordentlig god med ninjavåpnene. Kanskje det å håndtere et sverd ligger i blodet mitt. Men du skal se Sunalei. Når hun kaster shuriken, er hun dødelig treffsikker.

Epsilon plystrer imponert. De fortsetter å spise.

EPSILON 

Og Arian, da? Du sa han var fra Rungholt, men at det ble ødelagt?

FIJI

Ja, eller jeg vet ikke så mye om det, som sagt liker han ikke å snakke om fortiden sin. Han var prins, men måtte flykte, og hele familien hans er død.

EPSILON 

Jøss, prins og greier?

FIJI 

Ja, og det gjør at han har magiske krefter. Alle kongelige har det. Siden han er fra Rungholt, som var tordenlandet, har han makt over elektrisiteten.

EPSILON 

Så kongen av Eira har makt over...

FIJI 

... snøen. Eira er snølandet.

EPSILON

Og du har makt over ilden, det er derfor du kan få flammene til å gjøre som du vil!

Fiji ler.

FIJI 

Altså, jeg er ikke ordentlig kongelig, da. Jeg er bare datteren til en høvding, ikke noen prinsesse eller noe sånt. Jeg får bare til småtterier.

De spiser videre.

FIJI 

Hva med deg? Jeg visste ikke engang at det fantes flere verdener enn denne før i dag. Hvordan er det å bo i din verden?

EPSILON 

Nei, hva skal jeg si. Jeg syns selvfølgelig denne verdenen er utrolig mye mer spennende enn den jeg er fra, som helt ærlig er ekstremt kjedelig i forhold. Vi har ikke magi, og ingen drager, bare kjedelige dyr som hunder, katter, griser og sauer og sånt. Vi er ikke ninjaer og dragetemmere heller. Moren min er sykepleier og faren min jobber i bank. Jeg har en eldre søster, som forøvrig er helt vilt smart, og fikk sykt gode karakterer på skolen. Dermed ble mamma og pappa veldig skuffa over meg, som ikke fikk til det samme som henne i det hele tatt. Men altså, den eneste grunnen til at jeg ikke fikk gode karakterer, var bare fordi jeg sa meningene mine i samfunnsfag, og fordi norsklæreren min ikke likte at jeg leverte skjønnlitterære stiler uansett hva slags oppgave vi fikk, som regel diktanalyse eller noe sånt, og fordi jeg aldri helt ble fortrolig med det vanlige tallsystemet i matte, så jeg fant opp mitt eget tallsystem. Dermed ga læreren meg strykkarakter.

Fiji ler.

FIJI 

Okei, jeg må innrømme at jeg ikke skjønner noen ting av hva du snakker om, men det er utrolig gøy å høre på. Verdenen din høres ikke kjedelig ut i det hele tatt.

EPSILON 

Dessuten liker jeg ikke hårfargen min, så jeg går alltid med ett eller annet på hodet. Det var ikke pappa like begeistret for, og mente at jeg snart burde begynne å se ut som alle andre, hvis ikke ville folk tenke stygt om meg. Men tro meg, det gjør de uansett, så jeg ga en viss bokstav i det han sa, og tok på meg hatter, skjerf, luer og alt mulig annet jeg kunne finne. Mye av det var temmelig fargerikt også, for jeg liker farger, men det gjør ikke faren min. Han mente at jeg burde kle meg litt mer "anstendig", som han sa, og begynne å ha på mer nøytrale klær i beige, brun og grå. Men gjett hvilken finger jeg viste ham da!

Epsilon ler høyt med munnen på vidt gap. Plutselig åpner døra inn fra soverommet seg, og Sunalei kommer ut på stua. Epsilon og Fiji snur seg mot henne. Håret hennes er bustete og øya hovne.

SUNALEI (grinete)

Kan dere ikke være litt stille? Det er faktisk noen i dette huset som prøver å sove.

EPSILON 

Du vil ikke spise litt vårrull sammen med oss, da?

Sunalei sukker oppgitt og setter seg ned på gulvet sammen med dem.

EPSILON (ertende)

Får du ikke sove uten meg?

SUNALEI 

Kjeften på deg, din fjott. Jeg får ikke sove fordi dere bråker noe så inni granskauen.

De tre blir sittende og stirre inn i flammene sammen. Fiji begynner å glippe med øya, før hun sovner lent mot Sunalei.

En vakker dag har jeg lyst til å skrive om dette til noe romanaktig

1. ext. brygge. ettermiddag. sommer.

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl.

MARKUS
Vi burde starta band.

TOBIAS
Vi to?

MARKUS
Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert.

TOBIAS
Jeg eier jo ikke rytme, da.

MARKUS
Samma faen, det vel. De største banda sugde uansett. Sex Pistols, for eksempel. Ingen av dem kunne jo spille, men faen så fett de må ha hatt det.

TOBIAS
Helt til Sid kvelda, da.

MARKUS
Ja...

(En kort pause)

Men faen, da. Vi gjør det, a.

TOBIAS
Veit ikke, jeg ass. Hadde vært heftig, men-

MARKUS

(veldig engasjert)

Kødder du, eller. Vi kunne skaffa oss et sånt kollektiv, vettu, og bare spilt inn alt hjemme. Hatt konserter i stua og sånn. Bare gitt faen i alt. Ledd av alle sauene på universitetet.

(tar en slurk av ølen)

Faen så bra.

Markus tar av seg t-skjorta og buksa og hopper ut i vannet. Tobias stiller seg på bryggekanten med et smil som stadig blir mindre helt til det forsvinner fullstendig.



2. ext. utafor ei musikkforretning. dag.

MARKUS og TOBIAS står og ser gjennom et vindu på gitarene som er utstilt i vinduet.

MARKUS
Dyre greier, ass.

TOBIAS
Kanskje vi bare skal gi faen.

MARKUS
Faren min har en gammal kassegitar stående på loftet.

TOBIAS
Lar han deg bruke den, a?

MARKUS
Det han ikke veit, har han ikke vondt av.

Han ser på Tobias og begynner å glise, for så å le, mens Tobias smiler. Markus går. Tobias følger etter, litt bak.



3. ext. ved vannet. natt.

MARKUS balanserer på et steingjerde som går langsmed et vann, tydelig full. TOBIAS går ved siden av og sender av og til blikk opp mot ham. De har hver sin ølflaske i handa.

TOBIAS
Du skal ikke bare komme ned, da.

MARKUS
Du kan komme opp i steden.

TOBIAS
Nei, seriøst, kom ned.

MARKUS

(hopper motvillig ned)

Faen da, alltid skal du være så voksen.

(hever flaska til skål)

Skål for å aldri få utdanning, fast jobb eller kjerring!

De skåler, Markus er åpenbart både fullere og mer engasjert enn Tobias. De fortsetter å gå.

TOBIAS
Jeg har vondt for å se meg at du er i form til bandøving i morra.

MARKUS
Jeg er alltid i form til bandøving.

De går litt videre i stillhet.

TOBIAS
Du, jeg må egentlig si deg noe.

MARKUS
Vent litt, a, jeg må spy.

Markus sjangler inn i noen busker og spyr. Tobias står igjen, ser litt rundt seg.

MARKUS

(OFF)

Faen, a...

TOBIAS
Går det bra med deg?

MARKUS
Jævla kvalm, ass.

Tobias går inn til Markus i buskene. Han støtter ham og halvveis bærer ham der han/de går videre.



4. int. soverom. kveld.

MARKUS og TOBIAS er inne på et soverom. Det er rotete og pynta opp med psykedeliske malerier og plakater av syttitallsband på veggene. Markus sitter på sengekanten og spiller kassegitar mens Tobias sitter ved et åpent vindu med ryggen mot Markus og røyker ut av vinduet. Markus spiller ei lita stund før han legger fra seg gitaren og ser bort på Tobias.

MARKUS
Jeg har noen venner som skal ha fest til helga. De sa at vi kunne komme.

(stille)

Han ene av dem har noen kontakter. Han kan skaffe tjall.

TOBIAS
Fett.

Markus plukker opp gitaren igjen og spiller videre. Tobias røyker ferdig, hiver røyken ut av vinduet, reiser seg og setter seg ved siden av Markus. De sitter sånn ei lita stund mens Tobias bare hører på at Markus spiller.

TOBIAS

(mens Markus fortsatt spiller)

Husker du den gangen da vi stjælte den isen i åttende klasse? Vi gikk bare rett bort til den derre kjøledisken og tok en is hver og gikk ut igjen. Faen, ass.

(ler)

Vi fløy som faen, pissredde for at noen skulle oppdage oss. Og den smakte faen meg godt da vi spiste den bakom huset. Husker jeg hadde liksom aldri den samme kriminelle følelsen da vi røyka. Den isen, liksom... den var liksom sjølve symbolet på opprør.

Det oppstår ei pause. Markus spiller fortsatt mens Tobias hører på.

TOBIAS

(mens Markus spiller)

Eller da vi skulka skolen for å dra på den konserten? Og da vi kom fram, var vi for små til å komme inn, så vi prøvde å stå utafor området der. Vi så ikke en dritt, men det var sinnssykt kult.

Markus legger fra seg gitaren. De sitter ei kort stund og ser ned i hvert sitt fang.

MARKUS
Jeg må vise deg noe.



5. ext. utafor et gammalt hus. natt.

MARKUS og TOBIAS går mot et veldig slitt hus. Det har gjenspikra dører og vinduer og har masse ugras utafor. Det vokser mose på trappene og planter har vikla seg om det. De går rundt det til de kommer til ei døråpning der det mangler noen planker omtrent midt på. Markus sparker og drar i plankene rundt til de til slutt løsner og det er et stort hull der. De går gjennom åpninga.



6. int. stua i det gamle huset. natt.

MARKUS og TOBIAS befinner seg i stua i huset de har gått inn i. Det er ingen møbler der. Det er mørkt og støvete, med spindelvev overalt, og knuste flasker og søppel på gulvene.

MARKUS
Ingen hadde brydd seg om noen hadde flytta inn her.

De går litt rundt og ser seg om.

MARKUS
Jeg syns vi burde flytte inn hit til høsten. Eller egentlig så fort som mulig.

(kort pause)

Kanskje vi kan få resten av bandet til å flytte inn etter hvert og.

TOBIAS
Det er jo ikke noe resten av bandet, det er jo bare oss to.

MARKUS
Jammen jeg kjenner noen som kan spille det andre greiene.

De går gjennom huset, Markus foran Tobias. De kommer fram til ei dør. Markus åpner den.



7. int. lite rom i det gamle huset. natt.

MARKUS og TOBIAS går inn i rommet døra fører til. Det er et litt lysere rom enn det forrige, med månen som skinner gjennom ei verandadør i glass på motsatt side av rommet. Det er ei støvete lysekrone i taket. Gamle malerier henger på halv tolv på veggene.

MARKUS
Men dette rommet skulle vært bare for oss.

Markus tar handa i lomma på jakka si og tar fram en pose med weed.

MARKUS
Fikk et forskudd på det han kompisen skulle få tak i for meg. Ville spare det til nå.

Han går ut av rommet og inn i stua igjen, der han samler sammen papir, planker og ymse søppel som han tar med seg inn i det lille rommet igjen. Han plasserer det på gulvet og tenner på med lighteren sin så det blir et bål. Han og Tobias setter seg inntil en vegg, og Markus ruller en joint som de deler mellom seg.

MARKUS
Faen, ass... Alle jentene jeg noen gang har kjent er horer. Ligger rundt med alle. Faen meg ekkelt, ass. Halvparten av dem har sikkert flere kjønnssjukdommer enn hele rødlysdistriktet i Amsterdam. Og så sier dem at det er vi som bare er ute etter én ting.

(ler hånlig)

Fy faen.

De røyker ferdig uten at noen av dem sier noe.

MARKUS
Å røyke tjall er faen meg ikke det samma lenger.

(ler)

Det er liksom sånn at jeg tenker at jeg egentlig bare burde gå rett over på heroin.

(pause)

Det hadde egentlig vært fett å teste ut bare for å finne ut åssen det er, da.

TOBIAS
Nei, gi faen i det, a. Jeg er tross alt glad i deg.

Markus begynner å gråte. Tobias legger armen rundt ham. De sitter sånn uten å si noe helt til Markus har slutta å gråte.

TOBIAS
Jeg har kommet inn på videregående.

MARKUS
Hæ?

TOBIAS
Ligger noen mil nærmere Oslo. Jeg flytter på hybel i august.

MARKUS
Men vi sa jo at vi aldri skulle begynne med det tullet der.

TOBIAS
Jeg veit det.

Tobias reiser seg og går ut av rommet. Markus følger ikke etter.



8. ext. skog/brygge. natt.

TOBIAS går ut av huset, gjennom noe skog og kommer omsider ut på brygga de var på da de snakka om bandet for første gang. Han tar av seg helt til undertøyet. Så hopper han uti vannet og svømmer over til den andre sida. MARKUS kommer gående ut av skogen og ut på brygga. Han stiller seg opp ved bryggekanten og blir ei stund bare stående og stirre utover. Så begynner han å le og snur seg. Han tenner en røyk og ser opp på stjernene. Så ler han igjen og går tilbake samme veien som han kom.

Årets fangst

Jeg har fått flere lesere siden i fjor, så da holder vi oss unna tradisjonen med karaktersetting på julegavene denne gangen. Heh.

Dette fikk jeg:


Og fordi noen detaljer er litt vanskelige å få øye på i det store bildet:


Uten å gå for nært inn på det, nevner jeg i forbifarta at ikke alle har skjønt seg like godt på stilen min. Det er jo litt leit å se når de først har brukt penger på det, så jeg må jo bare bli glad for det. Men likevel, liksom.

På julefronten kan jeg nevne at jeg syns kvelden har vært nesten like magisk som i fjor. Hehe, neida. Vibeke er jo her i år, og det letta klart på stemninga. Det føles som om hun aldri har vært borte. Ellers er jeg misunnelig på Tor Espen som en av de siste dagene før juleferien smilte og sa at jula var ei tid for familien. Mhm.

Jeg tenker både mye og lite for tida, men jeg trur ikke det er tanker med ord, så det er ikke så lett å skrive dem ned. Men jeg savner diverse folk, føler meg ensom, er glad i søstera mi og skulle ønske jeg var annerledes om hverandre. Om ikke annet, er jeg kanskje ferdig med det forbaska teatermanuset jeg helt sikkert har nevnt før. Jeg aner ikke om jeg blei fornøyd eller ikke, men innen den femte januar skal det i alle høve sendes inn til konkurransen til DUS. Jeg er bare glad jeg nådde sideantallet innen fristen.

Jo, og fordi de krever at jeg skriver et innlegg om det, har jeg registrert meg på Bloggurat. Wooooo. Og så måtte jeg visst si ifra at bloggen min har tilholdssted i Drammen og, sjøl om den ikke har det. Lier var visst for eksklusivt for bloggkartet.

Her skal det stå ei kul, givende overskrift

Nei, jeg er ikke kreativ i dag.

Egentlig har jeg ikke så mye å si. På oppfordring fra Lisa og Astrid, venter jeg med filmanmeldelsen jeg har liggende på lur, og gjør i steden noe så oppfinnsomt som å fortelle litt om åssen det egentlig rusler og går i Sandefjord. Og i og med at jeg går film, fant jeg ut helt av meg sjøl at det kanskje er litt lurt/fint/passende å slenge inn det første ferdige prosjektet vårt, produsert under den ikke-så-episke Hudøturen vår (til tross for at sjølve redigeringsprossessen var desto mer episk). Jeg virker sikkert veldig negativ nå, men jeg er bare ikke så glad i sånne ting. Så sjøl om jeg sier at det var koselig på filmen, liksom, så... vel. Kunne jo ikke være THA GLEDESDREPER!11!1!!1 D: når vi skulle vise den fram for hele skolen heller, fant jeg ut. Så ja. Hvis noen faktisk ser hele skiten, så må de for all del si ifra i en kommentar. På den måten kan jeg personlig overrekke dem litt kudos. Kvaliteten er forresten som den er fordi ellers ville ikke Blogspot la meg laste den opp.



"Er det litt feil å filme dette, eller?" Åh, som jeg elsker Tor Espen. Og han som forklarer at aktivitetsløypo (som de sier på Stord) gikk litt som dette eplet; ganske halvveis, heter Gjermund. Han går tegning. Jeg har nevnt ham i et tidligere innlegg. Blir spennende å se om noen av dere greier å huske det. Nevnte ham ikke ved navn den gangen, da. Og btb lurer jeg på hvor mange som egentlig blir overraska over at jeg var på den gruppa som blant annet lagde rulleteksten. Hahahaha.

Oh, og noen av dere husker sikkert at jeg var skeptisk og engstelig. Alt er fint nå. Vel, ikke absolutt alt, men det kan vi sikkert komme tilbake til en vakker dag. Dessuten er det ikke sikkert at alt er så ille som jeg liker å forestille meg. Det kan jo faktisk hende at det går riktig så bra. I dag har jeg til og med en positiv dag, så jeg trur at alt er mulig. Det er en herlig følelse.

Jeg har forresten blitt veldig glad i vennene jeg har fått her. Og veldig glad i den medfølgende internhumoren. Glasskuk! Felleskuk! Kristine-sandwich! Blødkage! MacLovin! Transer! Bombehopp! Rullings! Pølser (jf. en av rulletekstsekvensene, som forøvrig gjorde at Tor Espen, Kristian og jeg, som alle går i samme klasse, lo oss spent i hjel da friluftsliv sang en pølsesang på Hudøkvelden)! Åh. Vakre mennesker.

Et par randomme kosebilder til slutt:


Og så driver jeg og skriver teatermanus nå. Er noe møl om engler og himmelen og gud og paradis. Det blir ganske harry og sjølhøytidelig og dårlig, igrunn.