Litt kvalitetsanimasjon på en torsdag

Herregud, dette har jeg helt glemt å dele med dere. Det var vel kanskje en måned siden eller noe sånt som jeg omtrent starta dagen med å se disse snasne episodene, som jeg blei, om ikke introdusert for, så i væffal gjenintrodusert for, av Sabrina. Greia er jo at jeg så på det da jeg var liten og superfan av Løvenes konge. At dette ikke var Disney, og at det fins ulovlige, eller i væffal frekke, saker som til hverdags kalles plagiat, falt meg liksom ikke inn. Og nå bare... fy faen, så dårlig dette er. Så gjennomført elendig at det fortjener en hederspris. Det er ikke i min autoritet å dele ut hederspriser, men litt hederlig omtale på bloggen kan jeg i væffal gi. Bare... bare... bare... ja. Dette er en kommende kultklassiker.



Dubbinga, dere! Dubbinga! Replikkene er overhodet ikke synkronisert med tegningene, stappfulle av talefeil, syntaktisk absurde, og generelt bare... omg. Det snøvles, stønnes og gryntes, i det hele tatt bare alt annet enn snakkes. Dette er nydelig. Dette er vakkert.

Og i andre episode, skifter blant andre Bambi stemme. Nå har han blitt en nasal arendalitt:



Cirka 13:20 og utover; LSD, ANYONE? Seriøst, dette er faktisk det eneste jeg husker fra jeg faktisk så på det den gangen jeg var ung og ubesudlet. Bare at jeg huska det med flere farger. Bwaha.

Jeg skjønner ikke noe av livet mitt om dagen, men folk sier jo at sånt skal man ikke skrive om på bloggen sin uansett, så derfor; ha ein fin dag! ❤

Snart, snart

Jeg er i Bø igjen etter fullendt påskeferie.

Torsdag og fredag er de to siste dagene med undervisning vi har her. Da skal vi få besøk av forlag. Etter det er det leseleselesepuggepuggepugge før eksamen omkring midten av mai. Og så er det slutt.

Det er ufattelig, ufattelig trist.

Jeg har så lyst til å bruke de siste ukene til å sosialisere meg med den fine klassen min, men det går ikke, fordi vi må jo øve til eksamen. Jeg veit ikke, jeg er nok litt for fersk fra folkehøyskole. Innerst inne veit jeg jo at det ikke er sånn det funker på høgskoler og sånn. Man er ikke der for det sosiale. Man er der for å lære. Det er jo sånn det er.

I morra skal vi fyre opp grillen min for første gang. Det blir en hellig innvielsesseremoni.

Jeg skal bo i Bø helt til hybelkontrakta, som jeg glemte å si opp, går ut av seg sjøl. Og etter det veit jeg ikke hva som skjer.

Gjør dere sjøl en tjeneste og hør på disse sangene. De er noe av det vakreste i livet mitt akkurat nå:

Klisjé

Eg bur på et småbruk på landet
med en kunstnar i andre etasje
Me høre på Vreeswijk og Jokke
og pugge sitater av Nietzsche

For eg e blitt en klisjé
og eg trives med det
Tralalala
Lalala
Lala

Og dagan, dei e stort sett metta
av alkohol og sladder og vås
Nei, det ekkje så vanskelig å gjetta
Eg e lett å setta i bås

For eg e blitt en klisjé
og eg drite i det
Tralalala
Lalala
Lala

Og når eg sette meg på pubben
så snakke eg høgt om meg sjøl
om alle mine problemer
og berre oppdikta vrøvl

For eg e blitt en klisjé
og eg skryte av det
Tralalala
Lalala
Lala

Men bohemlivet he sine manglar
Eg klarikkje alltid å le
Nei, du ska ikkje sjå vekk frå at du finne
meg dinglandes i et tau frå et tre

For eg e blitt en klisjé
og eg hate meg sjøl
Tralalala
Lalala
Lala

Vårblond

Yeah!

Har ikke sagt heeeelt ha det til det lilla, da:

Bare nesten, da.

Jeg har kjøpt ting og, men det kjipe med å ha ei søster med de samme yndlingsbanda som deg, er at det jo er hun som har bursdag:

Men siden det strengt tatt ikke er så lenge siden jeg hadde bursdag heller, unte jeg meg sjøl en liten something og:


Fred ut, niggaz.

Det er bare noen ganger innimellom som

jeg ikke får sove og sånn. Og jeg tenker at

ikke se på meg. Jeg er for stygg for denne verden. Jeg fortjener ingen. Jeg fortjener ikke noe.

GR†LLGR†LL

Man er ikke voksen før man har kjøpt seg grill.

(Foto: Linda.)

Dette er det mest spennende som har skjedd i livet mitt siden jul. Neida. Eller joda.

Hjelp

Det er liksom... shit just got real. Og egentlig burde jeg være dritglad, og det er jeg jo, og egentlig er jeg ikke særlig nervøs for intervjuet heller, men det er bare det at jeg var så innstilt på å bli Kristiania-bohem fra høsten av fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde sjanse til å komme inn på Lillehammer uansett at nå blir jeg helt egnstelig her. Si at jeg faktisk kommer videre fra intervjuet, da, og dermed kommer inn på føkkings manuslinja på Den norske filmskolen. Jeg kan ikke leve med meg sjøl om jeg sier nei til en plass seks stykker blir tilbudt annethvert år. Men jeg har jo allerede funnet det perfekte huset i Oslo med de perfekte menneskene, der vi skal ha perfekte temafester og være kule og egentlig bare fortsette der vi slapp i Bø. Jeg mener, hadde bare Den norske filmskolen vært i Oslo, hadde livet mitt vært så nært opptil komplett som man kan komme for min del, men det er det jo ikke.

Jeg har ikke kommet meg på skolen ennå. Det burde jeg kanskje. Det er jo ikke så mye tid igjen her, sånn egentlig. En måned, liksom, hvorav flere av de dagene blir asosiale lesedager. Og så har jeg blitt sjuk og.