Ting jeg har fått og ting som skal skje

HERREGUD jeg hører på dette albummet nå, og det er bare så forbanna bra. Det er visstnok musikken til en Dracula-musikal som har gått i Sverige, og som jeg bare basert på dette albummet har så forferdelig lyst til å se. Tekstene og lydkombinasjonene er virkelig helt magiske, og jeg kan allerede nå se for meg hvor utrolig godt det hele ville passa inn i en Dracula-setting.

Det var en digresjon, men det bare måtte ut.

Jeg hadde en bitteliten bursdagsfeiring for noen dager siden som var veldig koselig. Se på dette fantastiske kortet jeg fikk av Eirin og Eirik:

Jeg fikk Etsy-gavekort av dem, noe jeg nå har brukt på dette vakre skjørtet som jeg riktignok ikke har fått ennå:

Sjekk ut Sisters of the Moon for SYKT mange fine tyllskjørt!

Jeg fikk også te med tilhørende nydelig teboks, teboksen med te i grønn pose fra Anna og Sindre, Kusmi-te fra Vibeke:

Også fra Vibeke fikk jeg billetter til å se Nøtteknekkeren på Operaen i jula, noe jeg gleder meg enormt mye til. Jeg har aldri sett en ballett før.

Som om ikke dette var nok, har Jørgen forholdsvis nylig vært i Paris, og han kjøpte med dette fantastiske vintage skoparet til meg!:

Nå om dagen er det litt for fint vær til at det passer helt å bruke dem, men de har i det minste gjort sånn at jeg gleder meg til kaldere tider igjen.

Denne har jeg ikke fått av noen andre enn meg sjøl, men jeg var i byen en dag og trengte et par - tre timer å slå i hjel, så jeg beslutta å kjøpe meg ei bok som var lita nok til at jeg kunne rekke og lese den ut i løpet av den tida:

Den er SÅ FIN WOW. Jeg tenker fortsatt at den har stjålet ideen til det som skulle bli min diktsamling/kortprosasamling, og at hvis jeg nå ender opp med å gi den ut, så kommer alle til å tru at jeg prøver å herme etter denne, til tross for at Frøydis Sollid Simonsen og jeg sannsynligvis hadde ideen ganske samtidig - bare at hun realiserte den før jeg kom så langt. Men akk ja. Den er i væffal utrolig bra. Det minner meg om at jeg gjerne vil ha anbefalinger av kortprosasamlinger i kommentarfeltet. Jeg har funnet ut at jeg syns det er kjempevanskelig å finne konsentrasjon til å lese romaner på bråkete steder, men det er mye enklere med kortprosa siden tekststykkene er, vel, kortere. Håper på å alltid kunne gå rundt med ei kortprosasamling på lur i veska i framtida. Fyr løs!

Dette innlegget blir veldig stakkato, føler jeg, men det får ikke hjelpe.

En helt annen ting, som er mer i kategorien "ting som skal skje" enn "ting jeg har fått", er dette. Jeg har allerede gitt penger til dette prosjektet, som jeg virkelig har trua på, og det har jeg lyst til at du skal gjøre òg. "Mølleren Sylvia" skal bli en butikk som selger kortreist, økologisk mat i løsvekt, altså uten all den unødvendige emballasjen som vi omgir oss med i det daglige. Les mer på Kickstarter. Jeg trur det er butikker som denne verden trenger akkurat nå.

Ellers skal Forfatterstudiet i Tromsø lansere antologien sin Vekster nå ganske snart! Vi er ikke mindre frekke enn at vi arrangerer hele to slippefester, en i Tromsø og en i Oslo. Det blir opplesninger og musikk på begge stedene, dessuten har en liten fugl hviska meg i øret at de har gode pølser, både til veggiser og kjøttiser, på Torggata Kennel Klubb, som altså blir åstedet for Oslo-lanseringa. Kom på en av dem, jeg blir glad for å se deg der!

I kveld skal jeg forøvrig endelig på utekino! Jeg har hatt lyst til å dra hver gang det har blitt arrangert, men det har liksom aldri passa seg sånn at jeg har kunnet dra. Men i dag! De viser attpåtil Pride, en film jeg har hatt lyst til å se siden jeg så traileren i høst. Kanskje vi ses?

Tre anbefalinger på X

XXY - Må innrømme at jeg hadde litt problemer med å komme på tre anbefalinger på den ikke helt enkle bokstaven X, noe blogginnlegget vil bære preg av. XXY, for eksempel, er en film jeg ikke har sett engang. Men jeg hadde veldig lyst til å se den da den gikk på kino, og det har jeg fortsatt. Jeg trur den er veldig bra, med mange vunne priser på samvittigheten, blant annet fra Cannes. Den handler om femten år gamle Alex, som har både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer. Hun har levd hele livet sitt som jente, og har gått på medisiner for å hindre utviklinga av mannlige karakteristikker, som skjegg. Når vi møter Alex, har hun imidlertid slutta å gå på medisiner. Værsågod, ta en trailer. Dette ser utrolig lovende ut:



Xbox - Fra jeg var liten har jeg igrunn alltid vært mer Playstation-typen. I hovedsak fordi den typen spill jeg likte stort sett kom til PS, men også fordi Playstation sånn reint estetisk, sjølve boksen liksom, ser mye bedre ut enn Xbox, som jeg egentlig syns minner litt om utseendet til en boks med energidrikk. MEN skjebnen vil ha det til at jeg har en Xbox likevel, og av en eller annen grunn har jeg aldri helt fullført noe Xbox-spill, men det er mye bra som fins der ute, for eksempel Fable og Lost Odyssey. I det siste har jeg imidlertid gjort noe jeg aldri hadde tenkt at jeg kom til å gjøre, nemlig å spille et übertypisk PS-spill på Xbox, nemlig Final Fantasy XIII. Dette fordi det fins til PS3 og Xbox 360, og jeg har PS2 og Xbox 360. Ikke spør, jeg har liksom bare aldri kommet så langt at jeg har oppdatert PS'en min. Det føles litt feil, men det er utrolig godt at jeg endelig får spilt det likevel!

Xylofon - Hahaha, jeg er dårlig til å komme på anbefalinger på X, ass. Men jeg har veldig lyst på en søt leikexylofon jeg kan lage skummel/søt/fin musikk med, á lá sånn her:

Musikalsk utfordring #10: En instrumental sang

Nå kan man sikkert argumentere for at en instrumental sang strengt tatt ikke kan kalles en sang i det hele tatt, men jeg har aldri helt likt å bruke uttrykket "låt", uten at jeg helt veit hvorfor. Og instrumentelle sanger er noe jeg har likt siden jeg var kid, så dette blikke akkurat lett, foråsire sånn. Men her er én. Og hvis ikke den får deg til å forsvinne inn i deg sjøl, så veit ikke jeg.



Her er hele den musikalske utfordringa.

Fra skisseboka: hva er mot?

For noen år siden søkte jeg på tekst og skribent-linja på Westerdals. Jeg kom ikke inn, noe jeg i ettertid ikke egentlig har syntes at har gjort så mye, med tanke på at jeg på intervjuet erfarte at de har en radikalt forskjellig tilnærming til skriving enn hva jeg har, pluss at jeg aldri kan se for meg at jeg hadde hatt råd til å gå der uansett. Opptaksprøvene gikk ut på å besvare noen gitte oppgaver skriftlig, og to av dem, Spise snø og Det er jeg som er katten, blei jeg ganske godt fornøyd med - de er til og med publisert i antologien Bruer. Det er derimot ei av opptaksprøvene mine jeg aldri har publisert noe sted. Jeg trur den enkle forklaringa rett og slett er at jeg ikke blei like fornøyd med den som med resten. Der oppgaveteksten til de to andre var henholdsvis Spis snø eller gress eller jord. Hva tenker du? Hva får det deg til å huske? og Velg deg et dyr. Gi dyret en stemme. Hva sier dyret?, gikk oppgaveteksten til den upubliserte opptaksprøva ut på å svare på hva mot er. Så vær så god, dette er mitt forsøk på å besvare spørsmålet:



Jeg, på den ene sida av et vindu. Kaffekopp i handa, håret i hestehale.  Hun, som kommer ut ytterdøra på den andre sida av gata, lilla hatt, rullator. 
   Det har regna. Hun triller omhyggelig rett ut i en dam, jeg lukker øya, prøver å kjenne fukten gjennom de tynne skosålene, føle den trekke inn i støttestrømpene, legge seg klamt om stortåa. 
   Jeg åpner øya igjen, hun har kommet lenger enn jeg hadde trudd. Hun rister, skaker, jeg er redd hun kommer til å dette fra hverandre innen hun kommer fram til lyskrysset. Hun ser rett fram, hendene knuga sammen til hvite, skrukkete klumper rundt håndtaka. Føttene subber mot fortauet, steg for steg, jeg lurer på om sokkene hennes surkler ennå etter sølevannet. Hele kroppen hennes henger over kurven foran på rullatoren. Hun virker så fortung. Jeg presser neglene inn i håndflatene idet jeg innser at hun hvert øyeblikk nå kan knekke sammen på midten, og hodet og overkroppen vil ramle over rullatoren, kanskje delvis havne i kurven.
   Hun er framme ved krysset. Den høyre handa hennes klemmer litt ekstra om håndtaket idet den venstre slipper tak, den dirrer på vei bortover mot trafikklyset. Fingeren hennes trykker inn knappen, handa blir trukket tilbake mot kroppen igjen, tilbake mot håndtaket, hun kan slappe av. Jeg puster ut. Så går hun over, ristende, skakende, dirrende, subbende, hele tida ser hun rett fram, hun kan knekke når som helst, er sikkert våt på beina.
   Jeg reiser meg opp, går til døra. Trykker ned håndtaket, drar inn. Låst. Går tilbake på kjøkkenet, setter på en ny kopp kaffe, går inn på soverommet, slukker lyset, legger meg under dyna. Neste gang jeg står opp, skal det være for å hente den ferdige kaffen.

Noen ganger leser jeg

Rask eller langsom leser?
Langsom, ass! Jeg leser helt usedvanlig treigt. Jeg trur det kan ha en sammenheng med min elendige konsentrasjon, som dessuten gjør det helt umulig for meg å lese på tog, trikker, eller generelt steder det er folk. På studier og sånn har jeg ofte seriøse problemer med å rekke gjennom det vi skal ha lest til enhver tid - det vil si, jeg har aldri noensinne vært a jour med sånne pensumgreier. Langsom all the way.

Tynne eller tjukke bøker?
Samme det, så lenge de er bra.

Bibliotek eller bokhandel?
Jeg har ikke sånne gode, magiske forhold til biblioteker som jeg føler at mange andre som liker å lese har, i tillegg til at jeg er plagsomt opptatt av å fysisk eie ting og å samle på ting (det er ikke for ingenting at søstera mi med ujevne mellomrom truer med å melde meg på Hoarders). Må forøvrig si jeg syntes det var koselig å låne novellesamlinger forrige høst - det var første gang jeg brukte et bibliotek til andre ting enn pensum på mange, mange år. I det hele tatt leiker jeg litt med tanken på å bruke biblioteker flittigere i framtida til å teste ut ting jeg i utgangspunktet er usikker på. Men det må vel i så fall skje etter at jeg har lest ut alle de uleste bøkene jeg allerede eier, så det blir vel om en ti års tid, minst. Så, i tilfelle svaret skulle være uklart: definitivt bokhandel.

Lydbok eller e-bok?
Æsj, ingen av dem. Jeg har ikke konsentrasjon nok til å høre på lydbok, dessuten syns jeg alltid de leses altfor fort. Jeg liker å ta meg veldig lang tid med hver setning, gjerne lese de som er litt poetisk lada gang på gang til hele betydninga har sunket ordentlig inn (jamfør første punkt). Og noe sånt e-bok-greier skal jeg aldri, aldri ha. Jeg MÅ ha ting fysisk. Jeg kjøper CD'er og vinylplater, kjøper DVD'er med filmer og TV-serier, og masse, masse bøker. Så hvis jeg må velge mellom to onder, må det nok bli lydbok. Fordi det er strengt tatt noe jeg ikke har noen sterke meninger imot, det bare ligger ikke for meg.

Innbundet eller pocket?
Pocket er billigst, så det blir det mest av, til tross for at innbundne bøker ser penest ut. I likhet med Karoline, som jeg lånte denne lista fra, bryr jeg meg mye mer om innsida av boka enn utsida. Men hvis ei pocketbok og ei innbunden bok av en eller annen grunn koster akkurat det samme, blir det klart den innbundne.

Vampyrer eller spøkelser?
Jeg har egentlig alltid vært veldig glad i begge to, men i motsetning til vampyrer, har ikke spøkelser blitt brukt totalt i hjel av mainstream-kulturen (ennå). Dessuten føler jeg at vampyrer generelt har flere fans, og jeg har jo en tendens til å heie på underdogsa, så derfor: spøkelser.

Nytt eller gammalt?
Det blir mest nytt, men leser gjerne gammalt òg.

Bokmerke eller eseløre?
Ingen av dem. Jeg bruker aldri noen ting for å huske hvor jeg er, jeg bare husker det av meg sjøl. Men da jeg var liten brukte jeg alltid bokmerke. Ville ikke slite ut bøkene unødvendig.

Biografier eller memoarer?
Det høres umiddelbart mest besnærende ut med memoarer. Nå er jeg ikke helt sikker på nøyaktig hva som legges i de forskjellige begrepa, men det er noe med ordet biografi som får det til å høres veldig formelt og journalistisk ut. Memoarer virker mer kunstnteriske og velskrevne, på sett og vis. Så sistnevnte.

Skrekk eller chicklit?
Skrekk, sjøl om jeg nesten ikke skjønner hva ei skrekkbok egentlig er for noe. Men jeg har både likt Mary Shelleys Frankenstein og Chuck Palahniuks Haunted, og jeg er generelt sett veldig tilhenger av det mørke, depressive og groteske i romaner, og chicklit syns jeg bare virker motbydelig.

Sofaen eller senga?
Kommer an på tid på døgnet - sofa på dagtid, seng om kvelden.

Inne eller ute?
I all hovedsak inne, mest på grunn av årsaker nevnt i det første punktet, men jeg digger jo å sitte ute i en stille hage eller på en veranda eller balkong om sommeren og lese, da!

Originalspråk (engelsk) eller norsk oversettelse?
Hvis jeg kan originalspråket nesten like godt som norsk (som jo er tilfellet med engelsk), velger jeg originalspråket der jeg kan. Er redd for ting som kan gå tapt i oversettelsen.

Poesi eller prosa?
Jeg liker jo egentlig begge deler like godt, men av en eller annen grunn leser jeg bare dritmye mer prosa enn poesi.

Kvinnelige eller mannlige forfattere?
Irrelevant.

Boka eller filmen?
Så godt som alltid boka.

Kokebok eller bakebok?
Begge deler, men de siste åra har det gått mest i førstnenvte.

Kjærlighet eller spenning?
Herregud, for et jalla spørsmål. Ja takk, begge deler og nei takk, ingen av delene. Føler dette appellerer veldig til (stereo)typisk sjangerlitteratur, noe jeg leser lite av. Har litt for negative action-og-eksplosjons-assosiasjoner til ordet spenning, men kjærlighet, i god eller vond form, er jo aldri et tema jeg går lei. Kjærlighet, da.

Første voksenboka du leste og virkelig likte?
Sannsynligvis Ringenes Herre.

Nevn en klassiker du hevder å ha lest, men aldri har kommet deg helt gjennom?
Jeg gjør mye rart, men jeg trur jeg aldri har skrytt på meg å ha lest noe jeg faktisk ikke har lest, altså.

Har du noen bokserier du liker spesielt godt?
Leser ikke så mye i serieformat lenger, men jeg hadde jo, som cirka alle andre, stor glede av Harry Potter for noen år siden. Eller, regnes trilogier? For da kan man jo ikke la være å nevne Philip Pullmans Den mørke materien. Herregud, for noen bøker.

Hvilken forfatter har du lest flest bøker av?
Veit ikke, men har lest en del av Rune Christiansen, Stig Sæterbakken og Elin Brodin, sånn on top of my head. Hvis man da ikke regner sånne eviglange nittitallsserier á lá Grøsserne og Animorphs, for i så fall blir det nok R. L. Stine og K. A. Applegate.

Mest slitsomme boka du har lest?
Er nok noe pensumlitteratur, ja. Bøkene om markedsføring og økonomi fra da jeg studerte kulturprosjektledelse er nok gode kandidater. Husker dog ingen titler.

Har du oppdaga noen nye forfattere du liker i det siste?
Leser min første bok av Josefine Klougart nå, og liker det godt.

Har du noen yndlingsforfatter?
Jepp. Stig Sæterbakken.

Beste barnebokforfatteren?
Astrid Lindgren og Tove Jansson.

Boka som har berørt deg mest?
Her er det selvfølgelig umulig å nevne én, så jeg nevner tre: Ringenes Herre av J. R. R. Tolkien, Kjære Timo av Elin Brodin og Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken.

Hvilken bok gleder du deg til å lese? 
Jeg fikk meg nettopp tidenes skuffelse i denne anledning. Altså, jeg trudde det fantes ei bok der ute som het Zombiane i Ski som handla om zombier som inntar Ski kommune, det hele skrevet på et Jon Fosse-aktig nynorsk. I can't even. Det viser seg at boka heter Zombie Nation, er skrevet av Øystein Stene på bokmål, og foregår ikke i Ski i det hele tatt. Jeg vil fortsatt lese den, da. Behovet er bare ikke like akutt som hvis førstnevnte scenario hadde vært tilfellet.



Lista har jeg funnet på carolinesverden.com via bloggen til Karoline.

I'm blue (da-ba-dee)

Eller er det lilla? Reine The Dress, dette her. Kjøpte uansett fargen som "purple" (det er den med mest rødt i, er det ikke?), men syns den definitivt ser blå ut. Ikke på bloggen min, da, her ser det blågrått ut, men stol på meg, det er blått. Med litt lilla i. Men jeg liker blått, altså.

Tjuefem

Som noen kanskje eller kanskje ikke har fått med seg, fylte jeg tjuefem år for tre dager siden. Dagen gikk forholdsvis stille og rolig for seg, med kake, godteri, restaurantbesøk og ikke minst gaver:

Veit ikke helt om jeg skal regne med disse skoa, som jeg strengt tatt kjøpte helt av meg sjøl, rettferdiggjort med påskuddet om at jeg tross alt snart hadde bursdag og fortjente noe ekstra fint. Dessuten hadde jeg sikla etter dem leeeeenge. Seriøst, sjekk ut heartandsoles.no, de har så mange fine design at å bare velge ett par var et aldri så lite helvete. En liten ting, bare: på mange av designa, men ikke alle (inkludert det paret jeg kjøpte) står det en liten advarsel om at de er litt store i størrelsen og bør bestilles i en størrelse mindre enn den man vanligvis bruker. Fordi denne advarselen altså av en eller annen grunn ikke stod på akkurat det paret jeg bestemte meg for å kjøpe, endte jeg opp med å kjøpe den størrelsen jeg vanligvis kjøper og... the rest is history. Det vil si, jeg trur det går bra bare jeg får tak i et par såler. Men så veit dere det, liksom.

SE SÅ SØT GENSER HERREGUD!!!! Fra Vibeke.

SE SÅ FIN VESKE HERREGUD!!!! Jeg ønska meg ei fin veske å bruke med den fine kåpa mi, og jeg hadde jo i og for seg funnet ei fin veske på Etsy, men så blei den solgt, a gitt. Jørgen sydde like godt denne til meg til bursdagen min.

Et lite innendørs drivhus! Det er ganske genialt. Dette er gaven fra mamma og pappa. Drivhus, og tilhørende urter; basilikum, oregano, mynte, rosmarin, koriander og timian.

Og dere, nå er ikke jeg noen ekspert, altså, men den korianderen til venstre ser ikke ut til å ha det så bra med seg sjøl. Den stod opprinnelig inne i drivhuset, men likte seg tydeligvis ikke noe særlig godt, så den har nå bytta plass med rosmarinen og står nå på skrivepulten isteden. Jeg håper virkelig den kommer seg. Det er alltid så trist når planter dør. Og det må sies, at det er ganske mange ting som ikke stod i bruksanvisninga som fulgte med som jeg skulle ønske at stod. For eksempel hvor mye vann som egentlig skal oppi. Jeg skjønte det sånn at man bare heller på litt vann, og så kan det vannet bare være der ei stund helt til det blir borte, og så kan man fylle på nytt vann, og dette skal man ikke trenge å gjøre sånn veldig ofte, og så leste jeg at korianderen ikke vil ha like mye vann som mange av de andre vil, så jeg (dette retter jeg altså i hovedsak til noen av dere som kanskje til og med har den samme greia som meg) putta den i den ene oransje potta som fulgte med for å heve den litt over de andre, men noe vann må den jo ha, så da måtte jeg fylle på en del vann, og nå er vannet et lite stykke oppe over kanten på de urtene som står i sine egne potter. Likevel har jo ingen av de dødd, da, det er bare korianderen som ser ut til å være sjuk. Så ehm. Veit ikke helt om noen kan hjelpe meg her, jeg, men hvis det er det, så er det jo veldig fint!

Ellers opptar bekymringa for hvorvidt jeg kommer inn på andreåret i Tromsø eller ikke store deler av sinnet mitt om dagen, men ehhh ja. Den som lever får se, og leve får vi da satse på at jeg gjør lenge nok til å få vite.