Oktober 2016

Av en eller annen grunn føles det merkelig å skrive dette innlegget på sjølveste Halloween. Jeg har i veldig mange år på en eller annen måte markert Halloween på bloggen min. Men akkurat i dag har jeg egentlig ikke noe annet å si.

Opplevelser: Pizza og kino med svigers. Konsert med Death In June. Konsert med The Cure. Slippfest for Sara Sølbergs Seismiske smell. Hotellnatt, med middag på Mr. India og kinotur. Matbeat. Bryllupet til fetteren min. Konsert med Kent. Dødsnatt på museet.

Innkjøp: Fikk med meg disse t-skjortene hjem fra henholdsvis The Cure- og Kent-konserten.

TV-serie: Vil si jeg har sett på litt av hvert i oktober. Deutschland '83, Westworld, Vikingane og Hannibal. Nå sist fredag gikk Jørgen og jeg og la oss i firetida fordi vi ikke klarte å slutte å se på sistnevnte:



Spill: Fortsatt Gone Home. Har forøvrig også så vidt det er begynt på Final Fantasy VIII, men det har helt ærlig ikke fenga noe særlig hittil.

Film: Så Kongens nei, Into the Woods og Swiss Army Man denne måneden. Sistnevnte var nok den jeg likte best. Rett og slett herlig å se at også merkelige filmer kan komme fra USA.



Bok: Sist jeg skreiv månedsoppsummering, hadde jeg så vidt begynt på Songfuglen. Jeg ELSKA den boka, og for å sitere meg sjøl: "Ei av de mest interessante bøkene jeg har lest på lenge. Jeg har tidligere lest Eit vintereventyr av samme forfatter, og jeg merker nå etter min andre bok hvor tydelig forskjellige bøkene hans er fra annen samtidslitteratur. Bøkene leiker seg i dystopien og i alternative virkeligheter, men er skrevet med en intens tilstedeværelse og skildringer som typisk hører hjemme i poesien. Uttrykket har for lengst blitt en klisjé, men det er faktisk helt sant at jeg ikke klarte å legge Songfuglen fra meg, og jeg leste den ut i løpet av tre dager, noe som er ganske imponerende til meg å være. Boka har så utrolig mange lag, og så mange småhistorier inne i historien - bare om for eksempel karakteren Basjele kunne det vært skrevet en egen roman. Det samme gjelder den hengte mannen, eller den prostituerte i parken. Antakelig også verdt å få med seg teateroppsettinga av den, som går i disse dager. Det skal i væffal jeg." Nå har jeg begynt på Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne.

Musikk: Som nevnt i forrige innlegg her, har jeg falt veldig for det nyeste albummet til Nick Cave. Her er ei annen fanastisk låt fra Skeleton Tree:

Trettipunktersbloggutfordring #5: Yndlingssangen din for tida

Jeg er ikke (lenger) en sånn person som har dilla på en og en sang. Jeg hører stort sett på ett og ett album, og har lært meg å sette pris på kontinuiteten det er å høre et album fra første til siste låt.

I går kjøpte Jørgen den nye plata til Nick Cave, Skeleton Tree, som blei ferdigstilt i etterkant av at sønnen hans døde. Det har blitt ei annerledes og utrolig melankolsk plate som skiller seg ut fra de tidligere albumma hans, og låta I Need You festa seg godt ved første gjennomhøring. Veit ikke om jeg vil si at det er yndlingslåta mi for tida, men den er en av mine nyeste musikalske oppdagelser.



Hele utfordringa fins her.

Fra skisseboka: Tyngden mellom oss - det opprinnelige førstekapittelet

Mitt kanskje største problem når jeg skriver, er at jeg ender opp med å bli lei av prosjektet underveis. Jo lenger siden det er jeg skreiv begynnelsen, jo verre er det, for jo mer har jeg utvikla meg i løpet av tida det har tatt å skrive det gjennom. Med andre ord føkkings hater jeg å redigere tekst, og de kjedeligste stedene å redigere, er de samme stedene der redigering er absolutt mest nødvenig. Jeg burde antakelig ha brukt enda mer tid på å redigere Tyngden mellom oss før den blei trykt, men jeg leid av det samme syndromet da som nå: redigering er så helvetes kjedelig, og særlig der det trengs mest. Men første kapittel kunne jeg bare ikke la stå som det gjorde. Det endte jeg opp med å skrive helt på nytt. Dette er sånn som boka endte opp med å begynne - heldigvis. Opprinnelig så nemlig åpninga ut som dette:



”Jeg sier bare at vi bør rase fra oss nå mens vi har sjansen”, sa jeg, og lot handa knuse vannoverflata, som egentlig ikke var så veldig uknust fra før av heller, med tanke på at det rant en kontinuerlig strøm fra en schtøgg fiskestatue midt uti, som spy fra en full femtenåring. Og med dét hadde jeg trollbundet prinsessen, a.k.a. Tobias som satt ved siden av meg og kverulerte. Eller han hadde i hvert fall kverulert helt fram til nå.
   Det var bare Tobias og meg i dag, og han hadde pakka seg inn i det samme nøtteskallet han alltid hadde med seg når det bare var ham og meg. Han var den typen som hadde solgt hasj og herja på ungdomsskolen, helt til han hadde sett lyset på en veldig ateistisk måte, og blitt nesten straight-edge og tøffel. Han hadde flytta på hybel for å begynne på videregående et helt annet sted for å få en ny og bedre start, og hadde siden den gang vært min faste klassekompanjong og rådgiver, sistnevnte tidvis til min store frustrasjon. Jeg hata at moralprekenene hans faktisk hadde grunnpilarene sine festa til historier fra virkeligheten som du leser om i ukeblader; du veit, de artiklene som går over mer enn fire sider, og som er prega av skyggebada ansikter i profil mot et vindu, anonymiserte og uthviska. Jeg kunne liksom ikke fnyse av dem i samme toneleie som til foreldra mine, for når han trakk fram eksempler til skrekk og advarsel, fortalte han ikke i to dimensjoner som foreldra mine gjorde. Noe jeg på sett og vis skulle ønske, for da hadde det vært så mye lettere å avfeie det.
   ”Neeeei… det er for varmt for meg, ass”, sa Tobias, garantert bare for å få meg til å droppe temaet.
   ”Fontena”, sa jeg.
   ”Hæ?” sa Tobias.
   ”Fontena”, gjentok jeg.
   ”Hæ?” gjentok Tobias.
   ”Kom her, da”, sukka jeg, og før han rakk å si ”hæ?” igjen hadde jeg spruta vann på ham. Akkurat nok til at han merka det, så klart, og ikke noe mer. Jeg hadde ikke samvittighet nok til å gjøre ham klissblaut.
   ”At jeg kan kjøle meg ned i fontena?” spurte han.
   ”Hva trur du jeg ligger med handa neri detta ekle grumset etter, a?” spurte jeg og trakk opp igjen handa mi og holdt den fram mot ham som bevis, til tross for at den så like rein ut som om den hadde blitt spylt ned med anti-bac.
   ”Det er uansett sola som er problemet”, sa Tobias og myste opp mot den hvitgule badeballen et sted langt over oss.
   ”Hæ?” var det min tur til å si.
   ”Jeg smørte meg ikke med solkrem i dag”, utdypa han.
   ”Det var smart”, bemerka jeg.
   Han sa ikke noe mer. Satte seg ikke engang i skyggen. Bare lente albuene tungt på knærne og stirra på et mystisk punkt på bakken. Sjøl rulla jeg meg over og lå på sida istedenfor ryggen og så inn på den halvrustne, morkne fisken med det enorme gapet som trofast kasta opp liter etter liter med semi-kloakk. I motsetning til de andre ungene i nabolaget, var jeg aldri redd for den fisken da jeg var liten. Jeg syntes den var dritkul, i likhet med alt annet med supersvære kjefter. Bortimot ingen jeg gikk i barnehagen med, med unntak av de tøffa gutta som turte å si ”faen” til barnehagetantene, greide å gå forbi den uten mamma eller pappa i nærheten, hvis det ikke var for å tøffe seg for de andre, eller aller helst for et tvillingpar jeg har glemt navnet på, men som var de desidert verste badassene i området. Han ene av dem hadde tourette’s, men ingen av fireåringene skjønte hva det innebar, og syntes han var kjempeskummel fordi han brukte ord ingen av oss hadde hørt før når han blei sinna. De to pleide i hvert fall å mobbe de andre gjennom å klistre på seg glis så frastøtende at bare barnehageunger får det til og si: ”Jeg vedder på at du ikke tør å stikke huet inn i kjeften på fisken.” Og alle turte omsider i frykt for å få bank, men det var med tårer og snørr i hele trynet og resten av dagen tilbrakt snufsende på fanget til nærmeste voksne. Men ikke jeg, for på det punktet holdt faktisk mobberne seg unna meg. Som sagt digga jeg den fisken, og pleide å late som om jeg hadde en like megadiger munn sjøl, og noen ganger når jeg var hjemme, leika jeg at jeg spiste opp barbiedokkene mine med det evigstore sluket mitt.
   ”Hallo?” sa Tobias.
   ”Hæ?” sa jeg og rulla meg over til den andre sida.
   Jeg hadde ikke peiling på åssen ringetone Tobias hadde, for jeg hadde aldri hørt den. Han skyldte på alle nevrosene han hadde vært systematisk igjennom før han flytta hit, og påstod at han var ekstra følsom eller at blodet hans hadde en sjette sans eller noe som gjorde at sjøl om han alltid polstra seg inni tjukke, mørke olabukser, kjente han mobilen vibrere som et ekkolokaliseringskall fra det hinsidige i lomma. Alltid. Også nå.
   ”Fetters!” utbrøt han, og til tross for at han satt med ryggen imot meg, kunne jeg høre på stemmens hans at han smilte.
   ”Yeah, det gjør vi. Cool shit, yo. Ha det.” Tobias la på, snudde hodet mot meg så det formørka sola som en måne, og smilte så stort de tynne leppene hans ville tillate uten å vise tennene.
   ”Vi får låne hytta te Julian hele sommer’n”, kunne han informere.
   ”Smud, dude!” gliste jeg.
   ”Ah. Jeg elsker Julian”, konstaterte Tobias idet han putta mobilen tilbake i lomma.
   Julian hadde begynt i klassen vår et par uker etter skolestart, men alle visste hvem han var da han først kom, sjøl om det var det han aller minst hadde ønska. Men det var uunngåelig. Helt siden første dagen på VG1 hadde lærerne tiska og hviska og sladra sammen i gangene med blikk over skuldrene og neser som nesten rørte borti hverandre om ”han som trenger litt ekstra tid.” Gjennom å forhindre elever i å snakke ved å holde på taushetsplikta kun i klasseromma, sånn at de med lengst ører fikk et utall gylne muligheter til å plukke opp de viktigste stikkorda der de tilfeldigvis slentra forbi to lærere i fortrolig og dempa samtale med hverandre i gangene, endte han i klassen med glattest sleik opp med å spørre sine nærmeste ”Når kommer han med hjerneskaden, a?” et par minutter før Julian faktisk stod på dørterskelen, med bygning som en høy og muskuløs teddybjørn og den eneste på skolen med tredagersskjegg. Og det hele altså til tross for at ingen noen gang, ikke engang lærerne, hadde nevnt noe om en hjerneskade.
   Åssen Tobias og jeg hadde endt opp med å bli venner med ham, er ikke så greit å si, men saken var nå i hvert fall at vi hadde en nesten tre måneders lang hyttetur foran oss.
   ”Gabriel kommer òg, eller?” spurte jeg.
   ”Han sa ja sist gang jeg snakka me’n, men han ska visst jobbe en del”, svarte Tobias. Jeg nikka.

Veggisboksen

Veit dere hva jeg gleder meg til hver eneste måned? Veggisboksen.

Vokste du, i likhet med meg, opp på 80- eller 90-tallet og var for eksempel medlem av Pennyklubben eller TL-klubben? Savner en liten del av deg å få morsomme og fine overraskelser i posten hver måned? Jeg gjorde det veldig lenge, uten å helt innse at jeg faktisk gjorde det, men så blei Veggisboksen lansert tidligere i år, og jeg innså at dette faktisk fylte opp et hull i hverdagen min. I Veggisboksen får man hver eneste måned en hel drøss med vegansk mat, snacks og bruksprodukter, med en samla verdi som langt overstiger det man betaler for den. Sjøl har jeg abonnert på Veggisboksen siden første boks blei sendt ut i juni, og dette er hva jeg har fått foreløpig:

(Proteinbar med peanøttsmør, tortellini fylt med vegansk ost, bambussokker, leppepomade, grønnkålchips, button, sjokolade, lovehearts, tørka morbær, rabattkupong hos Krishna's Cuisine, påleggspaté, tørka soyabiter og flere rabattkuponger.)

(Snacks/müsli, chipotle-mayo, gummibjørner, marshmallows, proteinbar, kokossnacks, vaskemiddel, snackpølse og burgere. Forøvrig også rabattkupong hos Loving Hut.)

(Soya-jerky, skogsbærsyltetøy, scrambled tofu-kryddermiks, proteinbar, økologisk tofu, ferskengodteri, ferskente fra Tetøsene, sitrussåpe fra Dr. Bronner, bringebærsnacks, og meksikansk påleggspaté.)

(Vegetarmagasin og oppskrifthefte fra NOAH, tangkaviar, påleggspaté, vegansk mac and cheese-blanding, to proteinbarer, økologisk potetgull, sjokolade og vegansk pizzaost.)

Og sånn i tillegg til å få masse god mat og snacks og nyttige ting til en veldig billig penge, så gjør det også at jeg prøver nye ting. Tanken om å spise proteinbarer når jeg for eksempel har for dårlig tid til å lage meg frokost, har aldri før falt meg inn, men nå merker jeg at jeg begynner å få skikkelig sansen for det. Pateene har jeg sett før i butikker og på vegetarfestivaler, men har ikke helt turt å smake på dem - men nå innser jeg jo at det er mye godt pålegg jeg har gått glipp av, fordi umami-pålegg er blant tinga i væffal jeg har savna som vegetarianer.

De som lager Veggisboksen jobber så godt som frivillig. Stort sett alt de tjener bruker de på å lage flere bokser med nye, spennende produkter, og jeg er vilt takknemlig for at det fins sånne ildsjeler som gidder å stå skikkelig på for at jeg og andre skal kunne få god, vegansk mat på praktisk og billig vis rett i postkassa hver eneste måned. Og jeg har bare lyst til at alle skal begynne å abonnere fordi jeg syns det de gjør er så utrolig bra og så utrolig viktig! Man kan forøvrig avbestille når som helst, og hvis man vil hoppe over en boks en måned, så er heller ikke det noe problem.

Følg dem også gjerne på Facebook.

P. S.: Dette innlegget er ikke sponsa eller noe sånt, selv om det kanskje kan virke sånn. Jeg er bare helt oppriktig skikkelig begeistra.

September 2016

Opplevelser: Debutantlesesirkel på Litteratur på Blå. Forfatterstudiet-kveld hos Jonas. Ultimafestivalen, der vi så framføringer av verker av La Monte Young, Beethoven og Maja S. K. Ratkje, samt konserter med Lumen Drones og Terry Riley. Oslo Kulturnatt, der vi var på kostymesalg på Det Norske Teatret og på Sternklang i Ekebergparken (som forsåvidt også var innunder Ultima). Elvelangs i fakkellys, som jeg skulle ønske varte mye lenger enn de tre timene som var satt av til det, i og med at vi bare rakk ned til litt nedenfor Nydalen. Men vi fikk sett konserter, sirkus og kunstinstallasjoner, så det blei en vellykka kveld, altså.

Innkjøp: Jeg kjøpte overraskende lite på kostymesalget til Det Norske Teatret, men fikk med meg strikkegenseren på bildet under til snaue femti kroner. Jeg har også endelig fått kjøpt meg et par ordentige vinterstøvler. Jeg vil helst unngå skinn, noe som ytterligere kompliserer vinterskoinnkjøp (væffal når man, som man jo gjør, bor i Norge der vinteren er som den er), men disse fra Vegetarian Shoes er faktisk så godt som perfekte. Dessuten er de faktisk mye mer komfortable å ha på enn Dr. Martens, pluss at de er lagd i England. Med andre ord er det ingen underbetalte arbeidere som blir utnytta i India og Kambodsja. Dette blir sannsynligvis ikke mitt siste kjøp derfra. Sist, men ikke minst, har jeg omsider kjøpt meg min første kjole fra Manillusion. Jeg har elska den butikken siden jeg flytta til Oslo, men det er ganske dyrt der (i stor grad fordi kjolene faktisk er produsert på forsvarlig vis), så jeg har hittil bare kjøpt strømpebukser og hårfarge der. Det vil si, inntil nå. De hadde nylig et stort salg med opptil 70 % avslag, og jeg blei den lykkelige eier av den rosa kjolen på det nederste bildet. Lyset på bildet blei litt stygt, sånn at det blant annet ser ut som om den er farga i en slags ombre-effekt, men hele kjolen har altså den samme rosafargen som øverst. Sånn ser den forøvrig ut når en profesjonell fotograf får ansvaret for å forevige den.

TV-serie: Jeg har blitt fullstendig hekta på Orphan Black. Nesten alle hovedrollene spilles av den samme skuespilleren, og hun fikk nylig en Emmy for innsatsen, noe som er usedvanlig velfortjent. Altså, det er sjeldent jeg faktisk blir så til de grader imponert over noens skuespillprestasjoner, men Tatiana Maslany er virkelig helt fantastisk. Jeg har nå sett alle fire sesongene som ligger på Netflix, og venter utålmodig på femte og siste sesong som skal komme i 2017. Nå blir oppgaven å finne noe annet å få hekta på.



Spill: Y'know. Gone Home.

Film: Så endelig Jackie Brown som jeg har hatt liggende på DVD ei stund. En kul og underholdende film, men ikke blant Tarantinos beste.



Bok: Fullførte Havaristen av Thomas Bernhard. Ei spesiell og interessant bok jeg er glad for å ha lest. Har nylig begynt på Songfuglen av Jan Roar Leikvoll.

Musikk: Jeg trur ikke det er noe jeg har hørt på som har definert september mer enn noe annet, så jeg benytter anledninga til å poste dette fantastiske verket. P2 spiller klassisk om nettene, og jeg har funnet ut at det omtrent ikke er en mer perfekt måte å avslutte en slitsom dag på, enn å skru på radioen og høre ting som dette rett før man legger seg:

Femti spørsmål og femti svar

(Da jeg gikk inn på bloggen min i dag, oppdaga jeg til min store forferdelse at lista til høyre med blogger jeg leser var helt borte. Jeg har prøvd å gjenopprette den, men hvis du ser at bloggen din ikke er der, og du syns den burde være det, så gi meg en lyd!)

Anyway. Jeg er fortsatt småsjuk, jobber lite, skriver lite, orker lite, gjør i det hele tatt lite, kjeder meg mye, og hva passer vel da bedre enn å svare på femti spørsmål? Fant denne på bloggen til Karoline, og without further ado, som det heter på godt norsk, begynner jeg bare.



1. Hva var det siste du skribla ned på et papir?
Jeg skribler dessverre ikke så mye ned på papir lenger, i og med at de fleste notater jeg tar, skriver jeg på telefonen min. Men jeg truuuur jeg en dag for noen måneder siden skribla ned en idé jeg fikk til en scenetekst i ei notatbok. Jeg finner den ikke igjen akkurat nå (hvilket beviser nøyaktig hvorfor jeg pleier å ta notater på mobilen), men det var en idé jeg fikk i en drøm, og som skulle være et slags ungdomsdrama.

2. Hva har du alltid i veska?
Lommebok og telefon, ofte nøkkelkort til jobben, ofte nøkler om de ikke ligger i lomma, og som regel massemasse skrot i form av kvitteringer, brukte billetter og annet papir.

3. Hva bestiller du på kafé?
Ofte det som virker mest fancy og som det dermed er minst sjanse for at jeg får til å lage sjøl. Elsker drikker som chai latte, frappuccino, iskaffe og kaffe mokka.

4. Hvilke nettsider besøker du daglig?
Facebook, bloggen, mailen.

5. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg?
Vibeke eller Jørgen.

6. Hvilken farge er det på tannbørsten din?
Rosa.

7. Kan du bytte olje på bilen?
Nei, men det faktum at jeg ikke har førerkort har antakelig noe med saken å gjøre.

8. Hva har du hatt av kjæledyr?
Vi fikk katten Mons da jeg var fem år (han hadde tilhørt oldemor, som bodde i kårboligen på gården vår før det, så jeg hadde kjent ham allerede fra jeg var bitteliten). Han døde da jeg var søtten, og jeg savner ham fortsatt. Ellers har jeg/vi hatt veldig mange kaniner opp gjennom.

9. Har du noen piercinger?
Ja, åtte stykker.

10. Norge på sitt beste?
Jeg syns nok vestlandet og Nord-Norge er det peneste, men jeg er nok mest glad i østlandsk innlandslandskap, siden det er det jeg har vokst opp med. Avrunda fjell, store jorder, høye åser, masse skog og grønt overalt. ♥

11. Hva gjør deg lei deg?
Veldig mye, jeg er veldig følsom. Det kanskje mest overraskende er folk som snakker til meg i en litt krass tone. Det trenger ikke være i nærheten av kjefting engang, det holder at noen med litt autoritet for eksempel sier at at jeg ikke må gjøre noe som jeg er i ferd med å gjøre (kommer ikke på noe konkret eksempel, men håper dere skjønner hva jeg mener). Jo krassere det blir sagt, jo mer lei meg blir jeg selvfølgelig, og det kan ødelegge hele dagen, eller hele uka for meg. Jeg er fullstendig klar over at folk ikke mener noe vondt med den typen irettesettelser, og jeg veit hvor irrasjonelt det dermed er å ta seg nær av det, men jeg gjør det likevel.

12. Hva gjør deg glad?
Positive overraskelser, å skrive noe jeg blir fornøyd med, å vite at jeg skal spise eller drikke noe godt seinere på dagen, å spille TV-spill. Bare for å nevne noe.

13. Hva er drømmejobben din?
Av det mer eller mindre oppnåelige jeg drømmer om, må det nok bli forfatter. Hvis jeg kan drømme helt fritt (og det kan jeg jo), er jeg både forfatter, romforsker, spilldesigner, filmregissør og litt skuespiller av og til.

14. Abonnerer du på et ukeblad?
Nei.

15. Hva var det siste du kjøpte?
Billetter til Death In June-konsert fredag om ei uke.

16. Liker du kinesisk mat?
Ja, jeg liker omtrent allslags mat.

17. Når var du i kirka sist?
Jeg var der på julaften i fjor med familien til Jørgen.

18. Hva er det mest spesielle noen har gjort for deg?
Jeg veit ikke helt. Folk jeg er glad i gjør ofte småting for meg som til sammen blir ganske spesielt, men jeg kommer ikke på en spesifikk ting som stikker seg ut.

19. Har du noensinne vært i en ambulanse?
Nei.

20. Kan du rulle med tunga?
Ja.

21. Hvor lang tid bruker du om morgenen?
Hvis man med "morgenen" mener veldig tidlig, så bruker jeg omtrent førti minutter fra vekkeklokka ringer til jeg må gå til toget. Jeg står bare opp veldig tidlig for å dra på jobb, men om jeg ikke skal på jobb, og dermed heller ikke står opp veldig tidlig, bruker jeg nok en god del lenger tid.

22. Banner du ofte?
Nei, det er bare når jeg enten blir veldig sint eller for eksempel skader meg skikkelig.

23. Hva er det lengste du har campa i et telt?
Det blei vel en fire - fem netter da jeg var på Hovefestivalen i 2011.

24. Hvor mange søsken har du?
Ei storesøster.

25. Hva slags utdannelse har du?
Ett år på filmlinje på folkehøyskole, ett år på forfatterstudiet i Bø, ett år med kulturprosjektledelse på Høgskolen i Lillehammer, og to år på forfatterstudiet i Tromsø.

26. Hvor mange steder har du bodd?
Fem forskjellige kommuner, i væffal: Lier, Sandefjord, Bø, Oslo og Hamar, men i Oslo har jeg bodd på tre forskjellige steder: Frogner, Grünerløkka og Hauketo.

27. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med?
Antakelig hendene mine og ryggen/skuldrene mine. Jeg har ganske små hender, og fingrene mine er også ganske tynne, så jeg har opplevd at mange kommenterer at jeg har så "lange, tynne pianofingre", men det stemmer egentlig ikke i det hele tatt. Når man måler fingrene mine mot andres, har jeg nesten alltid kortest fingre. Jeg liker også skuldrene mine, jeg syns de er fine, selv om de til tider er litt upraktiske i og med at de er veldig smale. Dermed har jeg store problemer med å finne klær, og særlig kjoler, som passer.

28. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med?
Jeg syns jeg alltid har poser under øya, noe som gjør at jeg ser kontinuerlig trøtt ut.

29. Er det viktig å feire bursdager?
Viktig er det ikke, men det kan jo være veldig hyggelig.

30. Har du tatt vare på klesplagg fra da du var liten?
Jeg trur ikke det, men det kan godt være at det ligger noe og slenger i barndomshjemmet mitt.

31. Nevn én ting som er irriterende med å blogge?
Presset om å blogge oftere, og å blogge interessant nok.

32. Hvor mange glass vann drikker du hver dag?
Jeg aner ikke, kanskje ti. Føler meg nesten alltid tørst, og trur jeg drikker ganske mye.

33. Når legger du deg om kvelden?
Pluss-minus tolv.

34. Favorittfag på skolen?
Det var musikk på ungdomsskolen, og jeg savna utrolig å ha det da jeg gikk allmenn på videregående. Men jeg likte også norsk og engelsk, og på videregående spansk og kommunikasjon og kultur.

35. Potetgull eller smågodt?
Spørs veldig, noen dager det ene, andre dager det andre.

36. Siste filmen du så?
Hadde gjensyn med The Blues Brothers for et par dager siden.

37. Det mest romantiske du har gjort?
Jeg er ikke sikker. Jeg syns adventskalenderne jeg har gitt til Jørgen (en i 2012 og en i 2014) var ganske romantiske, og til jul et år fikk han ei bok der jeg hadde skrevet historien om åssen han og jeg møttes, supplementert med blant annet utdrag fra dagboka mi, dikt skrevet i den perioden og fotografier. Syntes det var en romantisk idé.

38. Den perfekte vertinnegaven er?
Jeg skjønner meg ikke på sånne sosiale normer og sånn, så jeg ville sannsynligvis tatt med ei flaske vin.

39. Hvor gammal er pappaen din?
58 år.

40. Har du vært i avisa?
Jada, ganske mange ganger, til og med! I Lierposten og Drammens Tidende på grunn av skrivinga mi, men også fordi jeg var med i ei bussulykke da jeg var liten. Har også vært i Sandefjords blad, Aftenposten og Dagbladet på grunn av skrivinga mi.

41. Et sitat du liker?
Jeg er ikke egentlig sånn innmari opptatt av sitater, merker jeg, men dette fra Opptegnelser fra et kjellerdyp av Dostojevskij syns jeg er morsomt:
"'En dagdriver!' - det lyder jo som et kall, som en bestemmelse, det er jo en hel karriere."

42. Hvilken farge liker du best på neglene?
Grønn, blå, lilla og rosa - kort sagt de fargene jeg også liker best å kle meg i.

43. Hvem er forbildet ditt?
Jeg trur ikke jeg har et forbilde, men jeg syns Amanda Palmer er utrolig kul og bra. Litteraturmessig beundrer jeg virkelig skrivinga til blant andre Stig Sæterbakken.

44. Er du forfengelig?
Både ja og nei. Jeg liker å pynte meg, men er samtidig veldig lat, pluss at jeg ikke er så opptatt av å se smashing ut til enhver tenkelig tid. Hvis jeg for eksempel skal på jobb eller på matbutikken en tur, bare slenger jeg på meg det nærmeste jeg finner av klær (som ikke er en pysj), og verken sminker meg eller engang grer håret alltid. Men hvis jeg har et ærend jeg syns er interessant og relevant, for eksempel en konsert, en kafétur, et vennebesøk, en teatertur eller et litteraturarrangement, liker jeg å bruke tid på å sminke meg fint og plukke ut fine klær til å ha på meg.

45. Fins det noe du virkelig har lyst til å gjøre, men ikke har hatt mulighet, tid eller råd til?
Ja, veldig masse. Veit nesten ikke hvor jeg skal begynne en gang. Men jeg har lyst til å besøke så mange land som overhodet mulig, bare for å nevne noe.

46. Har du vært gift eller forlova?
Nei.

47. Hva kjøper du helst: klær, vesker eller sko?
Klær. Syns det kan være ganske morsomt noen ganger, væffal når jeg finner noe jeg virkelig liker OG som faktisk passer, en kombinasjon som pleier å være ganske sjelden. Sko og vesker varer i det hele tatt lenger, og i og med at jeg er veldig tilhenger av å ikke eie mer enn jeg faktisk bruker, kjøper jeg nesten bare sko og vesker når det er absolutt nødvendig.

48. Føler du deg ung eller gammal for alderen?
Både og. Når jeg ser på Facebook at folk jeg gikk på skole med har kjøpt hus, gifta seg og fått barn, føler jeg meg veldig ung. Så ser jeg atter andre på min alder som går ut flere ganger i uka for å danse hele natta, og da føler jeg meg veldig gammal.

49. Hvilke uvaner har du?
Jeg har i væffal innmari mange tvangstanker. Jeg peller blant annet på sårskorper, og klør meg ofte til jeg begynner å blø. Ellers spiser jeg antakelig altfor mye godteri og drikker altfor mye brus.

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å svare på alle spørsmåla?
Sannsynligvis se videre på Orphan Black, som jeg snart har sett ferdig.

Når "wand" blir til "penis"

Hvis man er fan av Harry Potter og samtidig henger unormalt mye på internett, er sjansen stor for at man har kommet over en av de morsomste tinga i hele verden - kunsten å bytte ut ordet "wand" med ordet "penis" i bøkene. Det har blitt gjort av Buzzfeed og av denne YouTuberen, og nå også av meg. Jepp, jeg har brukt dagen til å saumfare Harry Potter and the Philosopher's Stone - den eneste Harry Potter-boka jeg har - på jakt etter morsomme wand-penis-setninger. Hey, jeg har vært sjuk de siste dagene - noe må jeg jo finne på.

Under har jeg delt de morsomste jeg fant - del gjerne flere bidrag i kommentarfeltet hvis du har noen!



   "Why aren't you supposed to do magic?" asked Harry.

   "Oh well - I was at Hogwarts meself but I - er - got expelled, ter tell yeh the truth. In me third year. They snapped me penis in half an' everything."

   "Hullo", said the boy, "Hogwarts too?"

   "Yes", said Harry.

   "My father's next door buying my books and mother's up the street looking at penises", said the boy. He had a bored, drawling voice.

   A magic penis... this was what Harry had been really looking forward to.

   The last shop was narrow and shabby. Peeling gold letters over the door read Ollivanders: Maker of Fine Penises since 382 BC. A single penis lay on a faded purple cushion in the dusty window.

  "Good penis, that one. But I suppose they snapped it in half when you got expelled?" said Mr Ollivander, suddenly stern.

   "Er - yes, they did, yes", said Hagrid, shuffling his feet. "I've still got the pieces, though", he added brightly. 

   "But you don't use them?" said Mr Ollivander sharply. 

   "Oh, no, sir", said Hagrid quickly. Harry noticed he gripped his pink umbrella very tightly as he spoke.

   "Well, now - Mr Potter. Let me see." He pulled a long tape measure with silver markings out of his pocket. "Which is your penis arm?"

   "Er - well, I'm right-handed", said Harry.

   Harry took the penis and (feeling foolish) waved it around a bit, but Mr Ollivander snatched it out of his hand almost at once.

   Hagrid must have forgotten to tell him something you had to do, like tapping the third brick on the left to get into Diagon Alley. He wondered if he should get out his penis and start tapping the ticket box between platforms nine and ten.

   Dumbledore gave his penis a little flick as if he was trying to get a fly off the end and a long golden ribbon flew out of it, which rose high above the tables and twisted itself snake-like into words.

   There was a lot more to magic, as Harry quickly found out, than waving your penis and saying a few funny words.

   "You are here to learn the subtle science and exact art of potion-making", he began. He spoke in barely more than a whisper, but they caught every word - like Professor McGonagall, Snape had the gift of keeping a class silent without effort. "As there is little foolish penis-waving here, many of you will hardly believe this is magic."

   There was uproar. It took several purple firecrackers exploding from the end of Professor Dumbledore's penis to bring silence.

   Harry then did something that was both very brave and very stupid: he took a great running jump and managed to fasten his arms around the troll's neck from behind. The troll couldn't feel Harry hanging there, but even a troll will notice if you stick a long bit of wood up its nose, and Harry's penis had still been in his hand when he'd jumped - it had gone straight up one of the troll's nostrils.

   He bent down and pulled his penis out of the troll's nose. It was covered in what looked like lumpy grey glue.

   "Urgh - troll bogies."

   He wiped it on the troll's trousers.

   Snape gave Harry a swift, piercing look. Harry looked at the floor. He wished Ron would put his penis down.

   "Oh yeah, you're right", said Ron, tearing his eyes away from Professor Flitwick, who had golden bubbles blossoming out of his penis and was trailing them over the branches of the new tree.