Det står aldri stille, og likevel står det stille

Lierposten hadde en liten sak om meg på torsdag.

... og dette er egentlig grunnen til at jeg nesten ikke blogger lenger. Jeg er lei av å ikke kunne være forfatter. Jeg er utålmodig, jeg har lyst til å gi ut noe nytt nå, mest fordi det ville løst meg fra stillstanden jeg opplever for tida med utslitte dager og en jobb jeg egentlig ikke liker. Så den lille fritida jeg har, bruker jeg stort sett til å skrive. Og sånn må det bli, fram til jeg har fått gitt ut noe nytt, om det så er Mjuke, svarte stjerner eller novelleprosjektet mitt eller om jeg skulle klare å skape noe som kan ligne en rød tråd mellom dikta mine og kortprosaen min og overbevise et eller annet forlag om at det er ei samling, og ikke bare enkeltstående tekster. Det er litteratur eller ingenting, sånn som det har vært de siste åra, eller egentlig alltid. Det er bare det at det blir tydeligere og tydligere jo mer tid som går. Om jeg bare får gitt ut noe snart, da skal alt skje. Jeg skal blogge, jeg skal lese, jeg skal spille TV-spill, jeg skal lage musikk, jeg skal gjøre yoga. For akkurat nå tar alle andre ting fokuset vekk fra skrivinga, og dét kan jeg ikke ha noe av.

Bruer i Lierposten

Fra gårsdagens utgave. Klikk på bildet for større og bedre leselig versjon.

Intervju i Lierposten

Skanneren min er litt liten, så jeg måtte dele det opp litt for å få med alt. Klikk på bildet for å få det i større - og forhåpentligvis mer leselig - format.

What happens in Nes...

... stays on my harddisk i væffal et års tid før jeg gjør noe med det. Skjønt, "gjøre noe med" er en overdrivelse. Jeg gir dere herved et intervju med meg, utført av Kolbjørn, med en innledende naturdokumentar, uredigert og usensurert!! Bedre deal får du ikke på Kiwi engang.



Men dere, så sykt lite snø det var i fjor påske i forhold til nå? Syke greier. Og herregud, jeg har jo virkelig en helt usannsynlig stygg stemme.

Jeg har forresten ikke glemt at jeg lovte dere bilder fra fordums dager i forrige innlegg. Det er uvisst hvor mye dere egentlig bryr dere om hva jeg poster her, men et løfte er i alle tilfeller et løfte, og det kommer nok en vakker dag. Kanskje til og med i neste uke.

Lokalkjendiseri

Pliz overse at jeg myser verre enn en... okei, jeg skal ikke være rasistisk nok til å si nærsynt kineser. Og det at jeg ser ut som en bæsj. Fordi det at du leser bloggen min, bør bety at bryr deg litt over gjennomsnittlig om meg, ikke sant? Og sånn sett er det bare for meg å pøse ut med egosentrisme. Og oh, klikk på bildet for full størrelse og leselig skrift.

Faksimile: Lierposten.

Karoline har forresten gitt meg en veldig fin anmeldelse.

Nå skal jeg kutte ut sjølpromoteringa før det blir kleint. Til helga skal jeg lese på Splittet Kjerne og henge med fine folk!

Hurra!

Jeg leverte noe jeg trur var et godt intervju med Filmskolen på lørdag, og i dag fikk jeg vite at jeg bestod eksamen! Nå skal livet mitt fram til 15. juni være sånn her:

Uff

Dette gruer jeg meg til:

- intervju med Den norske filmskolen på lørdag
- eksamen på mandag eller tirsdag, jeg er helt ærlig ikke sikker, med mindre noen kan forklare meg om "mandag 10. mai" vil si mandag eller 10. mai

Og det er jo ikke så mye, det, det gjelder jo bare framtida mi, og så er det andre ting, som at - haha, dette høres så teit og barnslig og fjortiz og whinete ut at jeg ikke vil skrive det her engang, men så gjør jeg det visst likevel - Twitter-kontoen min sannsynligvis har blitt hacka og Twitter åpenbart ikke skjønner hva jeg mener når jeg forklarer dem problemet, og og og og og hvor skal jeg ellers gå når jeg føler at jeg må si noe, men ikke vil at noen skal svare sånn direkte, jeg kan jo ikke bare gå på balkongen og rope heller? Og så er det dette andre, dette not-blog-material, som føkker opp hodet mitt, og folk som ikke har trua på meg og ymse rør. Ikke finner jeg pensumbøkene mine heller, og det begynner jo å haste litt, da. Hybelen min flyter over av matrester og søppel, og jeg ligger bare i senga med puta over huet og spiser kokesjokolade.

"Selvmordet er barnsligheten i sin ytterste konsekvens" - Stig Sæterbakken.

Edit: JA, jeg er veldig føkkings klar over at veldig mange andre har myyyye større problemer enn meg, og at jeg er et bortskjemt barn av kapitalismen som egentlig bare har godt av det. JEG HAR SKJØNT DET, OKEI.

Gjett hvem som var hovedsaken på Dagbladet kultur i går, a

Jeg er cocky nok til å påstå at jeg trur mange av dere allerede har lest intervjuet, men hvis det ikke er tilfellet, går det an å få gjort det her.

Jeg veit allerede at folk på skolen har lest det, men jeg veit ikke hvem. Akkurat nå ligger jeg fyllesjuk i senga (og har gått glipp av nok et seminar og står i fare for å miste retten til vitnemål på grunn av høyt fravær, men jeg har bare fått én advarsel, og andre jeg kjenner fikk to før grensa på ti prosent var nådd), så jeg har ikke hatt så mye sosial kontakt med noen at det gjør noe. Håper bare at ingen tolker det på feil måte. Diktet, altså. Det er jo egentlig bare ment som et kompliment. Og det handler forresten ikke om den noen av dere kanskje trur at det gjør.

Men jeg trenger seriøst et glass med vann nå. Forhåpentligvis rekker jeg å se Ironman før i kveld og, sånn at jeg kan bli med gjengen på kino og se oppfølgeren. Og snart skal dere faktisk få se Kjell og Jan!

Publiciteh!

Det har skjedd så mye rart de siste månedene at jeg strengt tatt syns jeg fortjener å være litt narcissistisk av meg. I hereby give to thee medieomtalen jeg har fått siden boka kom ut i begynnelsen av november:

Her: http://www.folkehogskole.no/index.php?page_id=4792
Her: http://dt.no/article/20091119/LPKULTUR/470815078
Her: http://dt.no/article/20091214/NYKULTUR/712149939
Her: http://www.bt.no/kultur/litteratur/litteraturanmeldelser/Det-gode-mot-det-onde-979567.html
Og ikke minst her, sjøl om det ikke har en dritt med saken å gjøre, haha: http://www.skiringssal.fhs.no/Fanemeny/Fag_Og_Linjer/Film.aspx
... pluuuss at jeg har vært på radioen (NRK Østafjells ffs!), og så at Lierposten forleden dag hadde et portrettintverju av meg på trykk som kun havna i den fysiske utgaven, her representert ved mine skanneskillz:


Og så har vi jo intervjuet som ligger ute på YouTube, da, og som jeg egentlig trur at noen av dere allerede har sett, men som det så klart ikke skader å laste opp her og. Jeg høres uendelig lite intelligent ut:



Av annet nytt og eventuelt spennende, kan jeg melde at storsatsinga "Flasketuten peker på" (a.k.a. den romantiske komedien jeg har nevnt hist og her tidligere) er helt, helt ferdig, men at vi skal spare premieren til vi har elevkveld en gang i januar eller februar. Med andre ord får dere ikke lov å se den ennå. Men den blei helt sinnssykt bra, altså. Bare trist vi måtte filme den før vi får det nye utstyret over nyttår.

Og hvis det lures på åssen jeg har det, så joda. Det går faktisk veldig fint med meg. Jeg kom til Lier i går, og skal være her + i Jølster i ferien. På mandag kommer endelig Vibeke og greier. Og jeg fikk klem av ham både på torsdag og i går, og med tanke på at han normalt sett har en intimgrense med radius på to meter, tilsvarer jo det i praksis sex, hahaha.

Utpå nyåret får jeg se hele gjengen igjen, bortsett fra tre som har blitt utvist. Deriblant Kristian fra Bodø. Jeg syns det er så helt forjævlig trist.

Sjøltillitsbooster

Føler du noen ganger at du ikke heeelt er så stødig i engelsk? Skal du ha framføring, men skjelver som en epileptiker? Look no further! Her kommer jeg og skal pushe opp sjøltilliten din, bare ved å vise deg hvor dårlig det faktisk kan gå. Jeg kom over et riktig så søtt intervju for noen få dager sia, og nerd som jeg er så jeg meg nødt til å skrive det ned mens jeg hørte på. Og vær obs før du begynner å lese - det er ikke alt som står inni hermetegn som nødvendigvis er akkurat det intervjuobjektet sier. Intervjuobjektet har en, for å si det på en pen måte, veldig sjarmerende engelsk, og det var ikke alt som var like greit å skjønne. Det er dessuten ikke hele intervjuet som står her - grunnen til det går sannsynligvis opp for deg etter at du har lest det helt siste. Så, hva annet er det å si enn "hold deg fast"?

Why don't you introduce yourself?
"Hey, what's up, I'm from Tokyo, I'm Japanese artist... eeeh... that's it."
How are you feeling right now?
"Uuuhm, so sleepy, huh. It's early morning, huh? But good weather? It's a funny day. I'm, eh, I'm happy to come here."
All right, so, this isn't your first time in America? You were rather spontaneous live in Las Vegas last February, uhm... why did you wanna do that?
"I-it's okay... I'm... I'm try-try-trying to speak English... Anyway, so awesome. And, eh, I played that club in Las Vegas, and there was over, over ten... (*så kommer det noe der det er umulig å skjønne hva han sier, før vi fortsetter*) ... Yeah... but... there were some a lot of my fans? Come different places? So... it was so awesome, and there were so many drug guys (*sikkert ikke det han sier, men det er utvilsomt det det høres ut som*) and Chinese people? 'Cause they were... unreal? And we're... all stars? How do I say that... basketball. Yeah, yeah... (*her kommer noe annet som er umulig å skjønne, som går kjempefort, og så fortsetter vi*)... So... our little friends? So it was so awesome."
How do you feel being invited to America to play alongside eight of the biggest names in Japanese rock?
"I'm so proud of myself, and ehm, as Japanese artist? And ehm... I'm glad... to come here. And eeeh... (*lang pause*)... Can I speak Japanese? (*ler*) Sorry..."

Hva kan jeg si? Det spørrende tonefallet var liksom bare til å smelte for. Minner så inderlig om engelsktimene på skolen.

Du gjetter forresten aldri hvem det er et intervju med. Særlig ikke hvis du leser på etikettene mine.