Jeg innrømmer det; den eneste grunnen til at jeg blogger nå, er fordi det er lenge siden sist. Det skjer ikke så fordømt mye, egentlig, men jeg trives med det. Jeg har fått en jobb til, så jeg jobber vel mer eller mindre fulltid nå, har hatt og vært på masse fint kjærestebesøk, har konsumert alkohol med nære og kjære, drukket te, fyrt i peisen, spist sjokoladepudding, sett på film, kjøpt julegaver. Jeg er ganske glad. Ganske tilfreds. Før jeg ville jeg sagt at du får mer ut av livet mitt om du følger meg på Twitter enn om du leser bloggen min, men jeg har jo innsett at jeg nesten ikke henger på internett lenger. Trudde aldri jeg skulle si det, men det kan jaggu se ut som om jeg er for opptatt med å være ute i livet i steden.
Kristiania-Bohêmen har forøvrig - for dere som ikke har fått det med dere via Twitter, mener jeg - innført emoonsdag. Vi hører på dette, kler oss i svart og sutrer i kor, og det er fryktelig koselig. Spre budskapet, vi skal gjøre dette til et nasjonalt fenomen. Og husk - hver onsdag er emoonsdag.
Nei, nei, ja. Kanskje jeg bare skal komme tilbake en dag jeg har noe å si.
Her er onsdag en kos-midt-i-uken-dag, så det er mer hygge enn emo. Er uansett for å markere onsdager - man trenger en kul ukedag.
SvarSlett(Å, hei - sanger fra debutalbumet til Muse. Det er lenge siden jeg har hørt på.)
Så forresten en venetiansk maske i et butikkvindu i dag og kom til å tenke på denne bloggen. ^^
Emoonsdag har en tendens til å bli kos-midt-i-uka-dag her og.
SvarSlettOg ahaha, så koselig å bli assosiert med det!