Remember, remember...

Er det femte november i dag? På ingen måte. Hva gjorde jeg den femte november i år? Jeg jobba, snakka med Jørgen i telefonen og sov. Hva gjorde jeg den femte november i fjor? Jeg kyssa Jørgen. For første gang.

Jeg har tilbrakt så mye tid med bitre kvinner at jeg har blitt oppdratt til at det er teit å være forelska og i væffal patetisk å vise det, men det skal jeg gi en lang faen i akkurat nå.

Det høres så totalt klisjé ut å si dette til noen andre enn mitt eget hode, men jeg tør faktisk ikke å tenke på hvor jeg hadde vært i dag hvis det ikke hadde vært for Jørgen. Det hender noen ganger, i perioder bekymringsverdig ofte, at jeg føler at jeg ikke har lyst til å leve et sekund lenger. Og før bare... var det sånn. Jeg kunne tilbringe flere dager i strekk i senga mi uten å gå ut av rommet eller spise eller noen ting og bare sove, stirre apatisk i taket eller grine i timevis fordi jeg ikke skjønte åssen noen ting noen gang skulle bli bra. Og jeg skal ikke ljuge, det er ikke sånn at etter at jeg blei sammen med Jørgen, har livet mitt vært fantastisk og problemfritt. Men i steden for å tenke at hvis jeg bare hadde blitt borte nå, hadde ingen savna meg, tenker jeg at hvis jeg hadde blitt borte nå, hadde jeg ikke kunnet være sammen med Jørgen. Og hvis jeg har hatt en dårligere dag enn ellers, trenger jeg bare å ringe ham og alt blir ørlite grann bedre. Og jeg veit at uansett er det bare snakk om noen dager før neste gang jeg skal se ham.

For når jeg er sammen med ham, er alt så bra. De dagene jeg er hos ham, eller han hos meg, eksisterer ikke det vonde. Og da er jeg tilfreds med alt. Plutselig er alt overkommelig på en måte det liksom aldri er ellers. Og riktignok blir denne følelsen borte samtidig som han blir det, men nå veit jeg i det minste at den kommer tilbake neste gang vi er sammen. Og når alt hangler som verst, trøster jeg meg med at en gang i framtida kommer vi til å bo sammen. En vakker dag kommer vi faktisk til å være sammen hele tida, og den tanken kan få meg til å holde ut hva som helst.

Jeg ser i kjent stil ganske mongo ut her, men det kan ikke dekke over det faktum at vi faktisk er innmari søte sammen.

Gratulerer med ettårsjubileet, du min aller vakreste.