Trettipunktersbloggutfordring #4: Ti ting som er superfint hos de(t) foretrukne kjønn

Kreativitet - Absolutt det aller mest tiltrekkende trekket. Det har ikke så mye å si om det gjelder musikk, skriving, billedkunst, skulpturering, film eller noe annet, kjæresten min driver for eksempel med søm og musikk, men kreative mennesker har noe eget ved seg som jeg elsker. I og med at jeg er kreativ sjøl, har vi ofte mye til felles både når det gjelder personlighet og preferanser innen ymse kulturelle felt, og også ofte mye til felles reint politisk. Folk som skaper er sexy!

En spesiell og kul klesstil - Nå bruker jeg kjæresten min som eksempel igjen, og det er kanskje ikke så merkelig, innleggstittelen tatt i betraktning, men jeg falt med én gang for den gothinspirerte stilen hans da vi møttes for første gang. Jeg syns han kler seg usedvanlig stilig, med mørke skjorter, klassiske bukser, og noen ganger dress med vest og hatt. Men egentlig syns jeg alle med en spesiell stil har noe fint ved seg, så lenge stilen er gjennomført. Den eneste klesstilen jeg kan komme på sånn on top of my head som jeg ikke syns er fin uansett, er hiphopstil, men det er sikkert bare smak og behag. Folk som veit å kle seg, og som tør å skille seg ut, er nesten alltid verdt å snakke med.

Høye kinnbein - Bare fordi.

Nerdiness - Å være ordentlig brennende opptatt av noe, om det så er noe innen musikk, vitenskap, TV-spill eller noe annet, er rett og slett skikkelig hot. Hjelper jo litt på saken at jeg er forholdsvis nerdete sjøl.

Hender - Særlig slanke, grasiøse hender med lange, tynne pianofingre!

Langt hår - Har en skikkelig greie for langt hår, eller halvlangt, krøllete hår. Det begynte med Legolas da jeg var tolv.

Omsorg for dyr - Empati med alle levende skapninger er et stort pluss i min bok.

Venstresidepolitikk - Jeg har oppriktige problemer med å se for meg at jeg kunne vært sammen med noen som mente det klin motsatte av meg i saker som for eksempel innvandring, feminisme, miljø og rettigheter for minoriteter. Skal vi fungere sammen, må vi kunne snakke sammen uten å innerst inne ha litt lyst til å drepe hverandre. Uenigheter er selvfølgelig greit, men bare innenfor visse grenser.

Hva enn det motsatte av en "alpha male" er - Det er kanskje ingenting i verden jeg syns er mindre attraktivt enn ekstremt målretta, pågående menn som mener de kan "få deg" bare de prøver hardt nok. Da vil jeg mye heller ha noen som er usikre, ydmyke og sjenerte. Altså, det er bra å ha sjøltillit, for all del, men det er minst like bra å ha sjølinnsikt.

Intelligens - Jeg er faktisk ganske smart, og jeg trur ikke jeg kunne fungert sammen med noen som ikke var på samme intelligensnivå som meg sjøl. Samtalene våre kunne da fort blitt litt amputerte, for å si det sånn.



Her er hele utfordringa.