Inspirasjon: spøkelser

På mandag var jeg på sjukehuset og fikk konstatert at jeg er anemisk. Først blei jeg sånn Å NEI Å HERREGUD HVA GJØR JEG NÅ, men så kom jeg på at hey, dette passer jo egentlig helt perfekt til mitt image som skjør poet fra en forgangen tid. Og dette var en relevant innledning fordi et typisk anemisk utseende er litt spøkelsesaktig, så derfor. Interessen min for spøkelser har vel ligget mer eller mindre latent hele livet - eller latent og latent, jeg skreiv faktisk en oppgave om spøkelser i sjuende klasse eller så. Da var det derimot sjølve fenomenet som opptok meg mest, mens nå er det i større grad estetikken og stemninga rundt hele spøkelsesgreia som fascinerer meg. Sommeren og høsten 2011 tok Former Ghosts meg med storm, og i den sangen der Freddy Ruppert synger om "wooden floors and chandeliers", klarte jeg ikke å se det for meg uten et umiskjennlig lag med støv over. Jeg kjøpte meg en kjole som jeg fortsatt er like forelska i, og gleda meg til Halloween. Det viktigste med spøkelsesestetikken for min egen del, er ikke at den er skummel, men at den er melankolsk. Klikk på bildet for å komme til bildekilden.

Videre inspirasjon: Hør på Former Ghosts, særlig låta Dreams. For litt mer klassisk spøkelsesmusikk, hvis man kan kalle noe dét, sjekk ut albummet The Malady of Elegance av Goldmund (særlig låta Threnody, den er fantastisk.) Nå i det siste har jeg hørt veldig mye på Jonathan Johansson, og albummet Ett språk för dom dömda, som er lydsporet til en teateroppsetning av Dracula, er herlig hjemsøkt og melankolsk. Bryt deg inn i forlatte hus, som jeg gjør når muligheten byr seg.