Verdens vakreste kåpe

Jeg lovte dere bilder av kåpa jeg fikk av mamma og pappa til jul. Jeg har ønska meg den siden 2010 eller 2011 en gang, fordi den er helt perfektperfektperfekt, og jeg er veldig opptatt av at plagg skal være perfekte, siden jeg veldig sjeldent kjøper meg noe nytt, og når jeg først gjør det, er det for å ha det og bruke det, og da duger ikke noe middelmådig. Se se se se se:

Skreddersydd etter mine mål, siden min merkelig proporsjonerte kropp er, vel, merkelig proporsjonert, og kjøpt på den fantastiske nettbutikken FanPlusFriend, som jeg anbefaler alle som er opptatt av lolita og historisk mote å kikke innom. Og ikke la deg lure av at den er kinesisk - de syr alt på bestilling, benytter seg ikke av den typen billig arbeidskraft som blant andre H&M er berykta for, og det er skikkelig kvalitet. Med toll og frakt kosta kåpa mi omkring to tusen kroner - noe som tilsynelatende er ganske dyrt etter norsk standard, men igjen, så er den sydd etter mine mål, og i tjukt, flott ullstoff, og hadde denne vært kjøpt i Norge, hadde den sannsynligvis blitt veldig mye dyrere. Poenget mitt er at noe som er tilsynelatende dyrt etter norsk standard, er definitivt dyrt etter kinesisk standard, og jeg betaler gladelig en sum som gjør at alle ledd i produksjonen får rettferdig lønn for arbeidet sitt (ja, jeg veit, lett for meg å si som fikk den i julegave, men du skjønner hva jeg mener...).

Nå er egentlig bare problemet at jeg nesten er redd for å bruke den. Jeg kan jo ikke bare slenge den på meg for en kjapp tur på butikken, liksom. Den er så fin at jeg ikke kan bruke annet enn høye hæler til. Og så bør jeg få meg en hatt...