Throwback Thursday #11: Aloha verden – fjerde kapittel

(Del én og to av første kapittel, andre kapittel, tredje kapittel.)

Den siste tida har jeg gjenoppdaga My Immortal (minn meg på å blogge om mine favorittpartier derfra en gang), og det slår meg hvor mye den og Aloha verden egentlig har til felles?

Anyway.

Om du syntes tredje kapittel var urealistisk, så er det bare å holde seg fast, for dette kapittelet overgår det forrige i så måte.



Det ringte på døra. Jeg hadde akkurat pusset tennene. Jeg gikk ut for å åpne. Der stod Lill.
   ”Hei! Skal vi gå sammen til skolen i dag?” spurte hun. 
   ”Hm… Hadde egentlig lovt Roger det, da men…” sa jeg som sant var. 
   ”Roger? Vil du ikke heller gå sammen med meg?” Nei, hadde jeg lyst til å si, jeg hadde faktisk heller lyst til å gå sammen med Roger, men i stedet sa jeg: ”Har ikke du noen andre å gå med?” 
   ”Det er bare du, jeg, Roger, Tobias og Sid som går til skolen. Og nå som jeg vet at Tobias har kjæreste er det ikke noe gøy å gå med han heller”, sa Lill. 
   ”Gikk du mye med han før?” spurte jeg. 
   ”Nei, jeg takler ikke han derre Sid. Visste du at han har piercing på tunga, eller? Æsj!” utbrøt Lill. 
   ”Han er skikkelig grei, altså”, forsvarte jeg ham. ”Ja, stemmer, du henger jo litt med han, du…” sa Lill. 
   Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Lill hadde ingen å gå sammen med og det hadde tross alt Roger, men jeg hadde jo lovt Roger å gå sammen med ham. 
   ”Kan ikke Roger og du og jeg gå sammen, a’?” spurte jeg. 
   ”Roger? Er ikke han skikkelig snål?” spurte Lill. 
   ”Nei, han er kul. Jeg skulle møte han ved drop-in solariet nedi gata her, så la oss gå dit nå!” sa jeg og slik ble det.
   Jeg gikk foran Lill som skravlet ustanselig der vi gikk. Jeg fikk altså også da først øye på Roger, men så så jeg at også Sid og Tobias stod sammen med ham. De fikk også ganske snart øye på meg og siden Lill gikk bak meg, så de ikke henne med en gang.
   ”Staaan! Gladnyheter! Gladnyheter i anmarsj!” hoiet Sid mens han veivet med armene. Han så Lill dukke opp bak meg, og angret øyeblikkelig. Han trakk til seg armene, smilet forsvant og han snudde seg rundt så han stod med ansiktet inn mot veggen på solariet med lutende skuldre. Lill la merke til det, sendte et hånlig blikk i retningen av Sid, og sa henvendt til Tobias: ”Fortsatt sammen med kjæresten, eller?”
   Tobias svarte ikke. Han bare så hardt på Lill og sa: ”Du liker ikke broren min, gjør du?” 
   Lill så perpleks på ham og stammet: ”D-det har jeg ikke sagt, j-jeg…” 
   ”Du har ikke sagt det, nei, men jeg la veldig godt merke til blikket du sendte ham”, sa Tobias, så sa han til Roger og Sid: ”Kom, a’, vi går”. De begynte å gå og Tobias sa over skulderen til meg: ”Bli med du og, vel, Stan!” 
   ”Ikke…” begynte Lill, men jeg hadde bestemt meg. Jeg ble med Tobias, Sid og Roger. Så fikk Lill bare stå der med det himmelfalne blikket så mye hun ville.
   ”Som jeg sa, jeg har gladnyheter”, mumlet Sid da jeg kom bort. 
   ”Hva da?” prøvde jeg å si så entusiastisk som mulig, men det var igrunn litt vanskelig etter det Lill nettopp hadde gjort. 
   ”Jo, nå skal du høre!” tok Roger over, som tydeligvis ikke var sur etter gårsdagens noe uheldige hendelse, ”du vet på den konserten våres? Det vi ikke visste var at blant den gjengen som hadde møtt opp, var det noen talentspeidere som ringte Tobias i dag morges etter de fikk greie på navnet hans og tilbød platekontrakt! Selvfølgelig svarte Tobias ja på flekken!” 
   ”Supert!” ropte jeg og mente det oppriktig. De var virkelig fantastiske. 
   ”Ser ut til at vi blir millionærer allikevel, ikke sant, bro?” spurte Sid Tobias. Sid hadde visst glemt det som Lill hadde gjort, i allefall latet han som om han hadde glemt det.
   ”Når skal dere i studio, a’?” spurte jeg. 
   ”Om en uke, akkurat. Herregud, som jeg gleder meg!” hvinte Roger og så begynte han å hoppe rundt i ring. 
   ”Det derre der var noe inni helvetes stilig!” utbrøt Tobias. 
   ”Var det?” spurte Roger og stoppet, så vaklet han litt fordi han ble så svimmel. Sid holdt tommelen opp for å vise at han var enig med Tobias.
   Det var noen opprømte Gabriel og Rune vi traff i skolegården. 
   ”Klikken har fortalt deg det, ikke sant?” spurte Gabriel med et så strålende smil at han nesten ble pen. 
   ”Ja. Stå på, gutter!” sa jeg. 
   Samtalen til guttene dreide seg bare om platekontrakten og alt de skulle gjøre etter at de hadde spilt inn cd og musikkvideoer og singelslipp og alt mulig rart, så jeg begynte straks å føle meg ganske så utenfor. Det var grunnen til at jeg gikk inn. I gangen møtte jeg Yvonne. 
   ”Hei, hei, Victoria!” sa hun med det varme smilet sitt igjen. 
   ”Hei. Hvorfor er du alltid på gangen?” (Ja, det var kanskje et litt vel direkte spørsmål det, ja, men jeg liker å gå rett på sak, hvis du lurer).
   ”Jeg pleier alltid å ta en tur bort til kjæresten min, skjønner du. Han går i a-klassen som har klasserom der borte”, sa hun og pekte. Jeg nikket. 
   ”Du, da? Noe hell med Roger?” spurte Yvonne. 
   ”Ærlig talt har jeg ikke prøvd meg på Roger. Han er ikke min type”, sa jeg, med drømmegutten fra tegningen i tankene. 
   ”Nei, hvem faller vel egentlig for sånne gutter. Det er klart det at han har et søtt ansikt, men hårfargen hans er litt for sær for de fleste”, sa Yvonne. 
   ”Men det er ikke håret jeg tenker på, det er ganske morsomt, men sjølve fyren. Han er en kamerat, han, en kjæreste bør være litt… annerledes”, sa jeg. Det jeg mente med annerledes, var en romantisk type som hvisket romantiske ord i øret ditt og ville leie deg i hånda hele tida og kjøpte røde roser til deg uten forvarsel. Jeg kunne ikke akkurat tenke meg at Roger ville gjort noe sånt, samme hvor glad han var i kjæresten sin da de var sammen.
   Det ringte inn og Yvonne og jeg skyndte oss til klasserommet. 
   Skoledagen gikk som den pleide, den. Lill skravlet ustoppelig, som vanlig og jeg gjorde det jeg forstod i den dumme naturfagen. Så kom endelig midttimen og Lill gikk bort for å prøve seg på Tobias igjen. En ting skal i hvertfall den jenta ha, hun ga seg ikke så lett!
   Jeg stod litt for meg selv, så jeg fulgte ikke med på det hun snakket med Tobias om, men når hun kom tilbake, var det med et stort smil om munnen. 
   ”De skal gi ut plate, visste du det?” spurte Lill. 
   ”Eh, ja. Jeg pleier å vetta hva bestevennene mine gjør”, sa jeg. 
   ”Er de bestevennene dine?” spurte Lill og rynket brynene. Hun så overrasket ut. Noe jeg også sikkert gjorde. Jeg hadde kalt dem bestevennene mine. Pernille var min eneste bestevenn. Dessuten hadde jeg bare kjent klikken, som Gabriel kalte dem, i noen dager, mens Pernille hadde vært der for meg hele livet.

Dagene gikk uten at det skjedde noe spesielt. Det regnet som oftest og Lill fortsatte å mase gørra ut av Tobias og Roger var bare rar. Rar på en sånn positiv måte, vel å merke. Så plutselig en dag troppet Sid og Tobias opp på skolen med kofferter! Så la jeg merke til datoen og fant ut at det var i dag de skulle i studio. Men hvorfor i alle dager hadde de med seg kofferter? Jeg spurte dem.
   ”Det er fordi vi skal dra like etter skolen, det”, sa Tobias. 
   ”Men kunne ikke mora deres eller hvem det nå er som skal kjøre dere tatt koffertene i bilen, a’, isteden for at dere skal bæra dem rundt på skola?” spurte jeg. 
   ”Mamma… bryr seg omtrent ikke, så vi skal ta taxi…” sa Sid stille. 
   ”Ikke mora mi heller,” sa jeg. 
   ”Men du vet ikke åssen det er. Moren vår bryr seg virkelig ikke!” sa Tobias og jeg trodde jeg skjønte hva han mente, derfor skiftet jeg tema, nesten, i allefall: ”Men hvorfor kofforter? Er det så langt, a’?” 
   ”Jepp. Vi skal til USA!” kunngjorde Tobias og han rettet seg opp litt i ryggen når han sa det. 
   ”Wow! Til USA for å spille inn plate! Ikke verst, ikke verst i det hele tatt!” 
   ”Og vi skal spille inn musikkvideo!” hylte Sid med så lys stemme at jeg bare måtte le. 
   ”Kjempedigg, folkens!” sa jeg og holdt tommelen opp. 
   Da skoledagen var slutt, kom det en taxi for å kjøre Tobias og Sid til flyplassen. Roger, Gabriel og Rune ble kjørt av foreldrene sine. Akkurat idet jeg trodde taxien med Sid og Tobias skulle kjøre av gårde, dro Sid med meg inn i taxien! 
   ”Du er jo sprø!” skrek jeg til ham idet taxien startet. 
   ”Å, nei da”, svarte Sid som bare gliste. Tobias sendte ham et spørrende blikk og Sid sa: ”Ok, da, litt sprø, men vi har avtalt med foreldrene dine på forhånd og de har pakket kofferten din!” sa Sid opprømt, ”betalt flybilletten har de og! Så nå skal du bli med oss til USA!” 
   ”Nei! Du kødder nå, ikke sant?” spurte jeg vantro. 
   ”Å, nei da”, sa Tobias og da han så blikket jeg sendte ham, la han til: ”Eller jo, litt. Vi avtalte ikke med foreldrene dine, da…” 
   ”Hva? Betyr det at de ikke veit hvor jeg skal?” spurte jeg. 
   ”Jo, men de sa kanskje…” sa Tobias og kremtet. Jeg ristet på hodet, så sa jeg: ”Men du sa jo at de betalte flybillettene og pakket kofferten!” 
   ”Sid sa det, men han må du ikke stole på. Vi gjorde det, så foreldrene dine har å betale oss tilbake!” De er gærne, tenkte jeg.