Innkjøp: Dette var bøkene jeg fikk med meg hjem etter bokmarkedet hos Thomas. Penga jeg betalte gikk til Leger uten grenser. Og sjekk ut ekstramaterialet jeg fant i Hundene i Tessaloniki!
Film: Star Wars: The Last Jedi, Beauty and the Beast (altså spillefilmversjonen), Captain Fantastic og Zodiac. Og da jeg så The Force Awakens, husker jeg at jeg tenkte at denne var den beste Star Wars-filmen hittil, men jeg trur jeg muligens faktisk syns at The Last Jedi overgikk den. Altså, dynamikken mellom Hux og Kylo er faktisk helt magisk. Det eneste problemet jeg har med Star Wars i sin helhet, er at det er litt for tydelig at dette er en historie som kan holde på for alltid. Fordi i originaltrilogien er det The Empire, og i disse er det The First Order, som etter en periode med fred prøver å gjenoppbygge The Empire, og så kan vi se for oss at i neste film klarer the good guys å slå The First Order, men det er på en måte ingenting som hindrer George Lucas & co i å la The Empire/The First Order gjenoppstå som noe annet i en ny trilogi om femten år. Samtidig kan jo nettopp hele denne evig gjentagende kampen mellom det gode og det onde ses på som en metafor for the force (som jeg for så vidt syns blir forklart helt nydelig av Luke Skywalker i The Last Jedi), så... på en måte er det også en veldig smart måte å fortelle og formidle historien på??? I dunno, nå babler jeg her. Værsågod, ta en trailer, filmen er fet:
Bok: Ja, dere, jeg somler meg framover med Når du kjenner at det begynner å ta slutt av Stig Larsson. Han har en ekstremt omstendelig skrivestil, syns jeg, og jeg syns rett og slett at den er ganske tung å lese. Men! På tampen av måneden gjorde jeg noe nytt og rart som jeg aldri hadde trudd at jeg skulle gjøre, nemlig å lese, eller rettere sagt høre, ei lydbok. Jeg har ennå ikke turt å høre skjønnlitteratur fordi jeg leser veldig sakte, har dårlig konsentrasjon og liker å gå tilbake og lese avsnitt jeg liker eller ikke helt forstår om igjen, men det gikk opp for meg at å lese faglitteratur umulig kunne være så mye annerledes enn å høre en radiodokumentar på P2, så jeg lasta ned The Stranger Beside Me av Ann Rule og hørte den i løpet av en arbeidsdag. Ann Rule er altså en true crime-forfatter og tidligere politietterforsker som en periode jobba hos en selvmordstelefon – altså et nummer man kan ringe hvis man sliter med selvmordstanker og trenger noen å snakke med – og en av hennes nærmeste kolleger var Ted Bundy, som hun for ordens skyld ikke ante at voldtok og drepte unge kvinner på fritida. I denne boka forteller hun om morda begått av ham, men enda mer interessant er det når hun forteller om forholdet dem imellom; han var en nær venn av henne, og hun beskriver ham som en sånn sjelden venn som virkelig lytter og som er genuint interessert. Jeg skreiv jo litt om ham i det forrige innlegget mitt, og synet mitt på ham er så ekstremt mye mer nyansert nå etter å ha lest/hørt The Stranger Beside Me. Det at mennesker ikke bare er onde, ikke engang de vi som samfunn har bestemt oss for at er onde, er egentlig et såpass interessant tema at jeg nesten bør skrive et eget blogginnlegg om det en gang, men vi får se.
Musikk: Nei, jeg veit ikke helt, jeg dere? Jeg har jo nesten bare hørt på podcaster i det siste. Men det hender jeg oppdager, eller gjenoppdager, musikk når jeg skriver på Døden og gleden, fordi musikk er et så viktig motiv i romanen. De forskjellige karakterene mine der defineres i stor grad av musikken de hører på, en av karakterene mine hører for eksempel på Sonic Youth, og for å bli bedre kjent med ham som karakter, satte jeg med ned og hørte på Sonic Youth her en dag mens jeg skreiv. Ikke helt min kopp te, men akkurat denne instrumentallåta syntes jeg var skikkelig stemningsfull:
(Forresten: jeg har lagd ei spilleliste med musikken karakterene fra Døden og gleden hører på. Om du er interessert, kan du høre på den her.)
Fin oppsummering og hurra for nye bøker og indisk mat på restauranter =D Ellers trenger jeg å se "End of the fucking world" etter hvert, men for tiden ser jeg i hovedsak serier jeg har sett før sånn at jeg ikke trenger å følge ordentlig med og kan spille Word Cookies på nettbrettet mitt eller fargelegge samtidig. Ellers er jeg imponert av at du fortsetter å lese på en bok som ikke engasjerer så lenge, jeg liker ikke å legge fra meg bøker, men siden jeg generelt sett foretrekker å lese en bok om gangen og ellers har et konkurranseinstinkt som gjør at jeg vil rekke å lese så mye som mulig så ville jeg nok gitt opp fortere og bare tenkt at den kanskje er riktig å lese senere (f.eks. boka The Book Thief kom jeg ikke inn i den første gangen jeg forsøkte, men da jeg prøvde igjen noen år senere likte jeg den skikkelig godt). Og "mennesker er ikke bare onde"-innlegget gleder jeg meg til, det er et veldig fascinerende tema.
SvarSlettJeg veit ikke helt hvor beundringsverdig lesestandhaftigheten min egentlig er, for i teorien er jeg jo enig med deg i at noen bøker passer bedre å lese på andre tidspunkter, og at det jo i utgangspunktet er bedre å lese noe som engasjerer der og da, men det er vel mest tvangstanker som gjør at det sitter ekstremt langt inne for meg å gi opp ei bok. Det skal sies at jeg ikke har angra på at jeg har gitt opp de få bøkene det faktisk har skjedd med, da... så jeg skulle egentlig ønske at jeg klarte å være litt mer som deg på det punktet. Tusen takk for fin kommentar!
SvarSlett