Innkjøp: Har omsider meldt meg inn i Singelklubben til Flamme, noe som har betydd boksingler i posten! Pluss: jeg er medlem av to forskjellige spørreundersøkelsespaneler, noe som gjør at jeg nylig opparbeida meg nok poeng til å veksle inn til et femhundrekroners gavekort på Platekompaniet! Da blei det fire CD'er og en film på meg.
TV-serie: I all hovedsak Mindhunter og Mr. Robot, begge veldig gode serier! Har lyst til å snakke litt om førstnevnte, bare fordi det passa så sykt godt at jeg begynte å se det cirka rett etter at jeg hadde skrevet seriemorderinnlegget mitt. Noe som ikke var tilfeldig, altså; jeg fikk det anbefalt nettopp på grunn av det innlegget. Men Mindhunter handler altså om nesten nøyaktig det samme som jeg skreiv om den gang, det vil si to FBI-agenter og en psykolog som virkelig prøver å forstå åssen seriemordere tenker, noe som viser seg å være ganske kontroversielt, fordi man i politimiljøet liksom "skal" tenke at mordere bare er onde og gale. Ikke minst dukker Ed Kemper opp, fantastisk spilt av Cameron Britton.
Film: Raw, Se7en, Handsome Devil og 127 Hours. Etter at vi hadde sett Raw, begynte Jørgen å lure litt på om jeg kunne være psykopat siden jeg ikke hadde noe problemer med å se den. For referanse: da den blei vist på filmfestivaler rundt om i verden, begynte visst folk å svime av og kaste opp. Den handler altså om en vegetarianer og veterinærstudent som etter hvert begynner å spise menneskekjøtt. Den er litt grafisk til tider, men som sagt syntes jeg ikke i det hele tatt den var vanskelig å se på. Ikke på grunn av dét, i væffal; den mest ubehagelige scena syntes jeg faktisk var en klaustrofobisk bit der hovedpersonen ligger under dyna si og ikke får sove fordi hun klør på grunn av et allergisk utslett. Og nettopp den scena skiller seg ut som en av beste, syns jeg, og er et godt eksempel på det jeg likte best ved filmen: nærheten vi føler til hovedpersonen ved bruk av kameravinkler og lys. Det er ikke så ofte de teknisk-visuelle delene av en film er blant det jeg liker best, men i akkurat Raw syntes jeg mulighetene filmmediet byr på kom til sin rett!
Bok: Når du kjenner at det begynner å ta slutt av Stig Larsson. En vakker dag skal jeg lese den ferdig.
Musikk: Dere, jeg har jo aldri introdusert dere til Bad Lip Reading! Det er akkurat hva det høres ut som: en YouTube-kanal som dubber klipp fra filmer og TV til det det ser ut som at de sier. De har også lagd noen helt fantastiske sanger, som sånn i tillegg til å være dritmorsomme, faktisk er oppriktig fengende poplåter som er bedre enn mye annet som spilles på P3. Star Wars-sangene deres er noe av det aller beste YouTube har å by på. For tida har jeg mest hekta på Not the Future:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar