Trettipunktersbloggutfordring #23: fem dyr du kunne tenke deg å ha (trenger ikke være tradisjonelle husdyr)

Okei, så jeg skjønner at tittelen på dette punktet impliserer at dette ikke er ment altfor seriøst, men jeg syns likevel dette er litt vanskelig, fordi jeg så veldig åpenbart verken kan eller bør ha dyr. Én ting er at jeg er allergisk mot det aller meste man kan være allergisk mot, men alt dette jeg har snakka om med eksekutiv dysfunksjon her inne, gjør at jeg ikke under noen omstendigheter ville stolt på evnen min til å ta vare på et levende vesen på fulltid. Jeg er rett og slett redd jeg ikke ville klart å være noen god dyreeier. Jeg kan være en fantastisk dyrepasser i avgrensa perioder, men en del av meg er alltid litt letta når et oppdrag er over og jeg kan gå tilbake til å ikke ha ansvar for noen andre enn meg sjøl – som ofte er vanskelig nok, helt ærlig. Kanskje ville jeg klart meg helt fint som dyreeier, men jeg er ikke villig til å gamble med noens liv og velferd for å finne det ut, og det er nok av mennesker der ute som absolutt ikke burde hatt dyr, men som likevel skaffer seg dyr, og jeg tør ikke ta sjansen på å muligens ende opp som en av dem. 

Så selv om denne lista er aldri så hypotetisk, sliter jeg med å skrive den, fordi tanken om å ha et kjæledyr er så fjernt fra det som er virkeligheten min. Men hey, la oss prøve.

1. Katt

Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt. Katter har vært yndlingsdyret mitt så lenge jeg kan huske, og jeg maste om å få katt med én gang jeg lærte meg å snakke, omtrent. Da oldemor døde da jeg var fem, tok vi over katten hennes Mons, og jeg sa noe så gjennomtenkt som at "egentlig var det litt bra at oldemor døde, for da kunne vi få Mons." Mons døde da jeg var søtten, så han var en del av nesten hele barndommen min, og føltes sånn sett mer som et søsken enn et kjæledyr. Lenge følte jeg meg ufrivillig barnløs som ikke kunne ha katt, fordi katt dessverre er det dyret jeg er aller mest allergisk mot, men etter at en ny allergimedisin kom på markedet for noen år siden, har det gjort allergien min overkommelig nok til at jeg kan få kattebehovet mitt tilfredsstilt som dyrepasser, selv om det fortsatt ville vært en utrolig dårlig idé å ha katt på permanent basis. 

2. Rotter

Rotter i flertall, ja, fordi de er enormt sosiale dyr. Rotter er kanskje det eneste dyret jeg har seriøst vurdert å skaffe meg, fordi huseierne syns det er greit (i motsetning til litt mer plasskrevende dyr som hund og katt), fordi de tross alt ikke lever så lenge og dermed ikke er en like langvarig forpliktelse som større dyr, og fordi de er smartere og mer sosiale enn mange andre gnagere. Jeg føler rett og slett at jeg ville connecta mer med ei rotte enn med for eksempel et marsvin, og jeg syns det virker gøy å innrede hjemmet sitt med massevis av gøyale labyrinter, tunneler og gangveier som rottene kan leike og boltre seg i. Sistnevnte er dessverre ganske uoverkommelig for meg, og siden jeg aldri ville syntes det var greit å bare ha rotter i et bur, er rotter heller ikke spesielt realistisk som kjæledyr for meg, dog sannsynligvis det mest realistiske kjæledyret jeg kan tenke meg. Og jeg syns de er skikkelig søte!

3. Rev

Og dermed er vi over i "trenger ikke være tradisjonelle husdyr." Jeg har sett folk som har rever som kjæledyr etter å ha redda dem fra pelsfarmer, som jo er et godt alternativ når de uansett er for tamme til å kunne klare seg på egen hånd, men det ville krevd ei vilje og en tålmodighet som jeg ikke har – i tillegg til, y'know, eksekutiv funksjon. Men jeg ville satt veldig pris på å bli venn med en vill rev som bodde i hiet sitt et eller annet sted i skogen, men som kom på besøk til meg for å henge, leike og kose innimellom. Rever er rett og slett noen av de søteste dyra jeg veit om, og jeg føler litt at de er ei slags perfekt blanding mellom hund og katt.

4. Skjære

Okei, så skjærer har jeg lenge hatt en halvkonkret plan om å faktisk bli venn med ei stund nå, det er bare det at jeg glemmer bort å legge nøtter og frø i lommene mine før jeg går ut. Skjærer er ekstremt smarte og kan kjenne igjen og bli glad i mennesker, og jeg har så innmari lyst til å ha en ekte skjærekompis. De er utrolig misforståtte dyr, og jeg kan være enig i at de er litt plagsomme når de tjatrer høyt tidlig om morgenen, men jeg tilgir dem fordi de er så kule. En periode hadde jeg en slags skjærekompisgjeng – eller de var vel litt i grenseland til plageånder, helt ærlig – som pleide å kakke på vinduet inn til stua mi tiiiidlig, tidlig om morgenen. Når jeg stod opp og dro fra gardina for å jage dem, fløy de bort, bare for å komme tilbake for å kakke på vinduet mitt på nytt når jeg hadde dratt gardina for og lagt meg igjen noen minutter seinere. Trur de syntes det var kjempegøy å drive ringestikk med meg.

5. Alpakka

Jeg kommer definitivt aldri til å få meg alpakka, fordi gårdsdrift er noe jeg aldri i verden kunne vært i stand til – til tross for å at jeg har vokst opp på gård – men de er så ekstremt søte og fluffy at jeg nesten får tårer i øya av å se dem. Om alt går etter planen skal jeg i bryllup på alpakkagård neste år, og jeg mistenker at jeg gleder meg like mye som brudeparet.