torsdag 24. september 2009
Du kommer ikke til å lese dette II
men det aller verste er å ikke vite noen ting; å ikke vite om du griner eller skriker, om du får det intravenøst eller på sprøyte, om du er aleine eller om mora di er der, om det står blomster på rommet ditt, om åssen vondt det egentlig gjør, om du sover nå, kanskje sover du nå, og om du drømmer, og om det er en ganske liten mulighet for at du oppi all faenskapen kanskje bare tenker bittelitt på meg, og det eneste jeg egentlig veit, er at du er langt unna, så jævlig langt unna-
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
au, jeg skulle ønske jeg kunne dra og besøke deg og gi en klem? <3
SvarSlettog ellers har jeg ikke noe fornuftig å si. jeg føler meg litt teit.
få det finere?<3
Det hjelper litt og hele tiden aktivisere seg selv, gjøre de tingene man virkelig elsker å gjøre. Som sagt bruk all den tiden du trenger...
SvarSlettForesten så skal jeg skrive til deg snart :)
Det som hjelper er kakao, 360 og Just Cause. Det er så mye lettere å løse situasjoner for alle andre enn de som er involvert i dem, skjønner du.
SvarSlettakk, sende klem og veldig snart sjokolade i posten? <3
SvarSlettJeg er enda lenger unna! Ikke på et sykehus, heldigvis, men det er hvite vegger på rommet, og ved siden av meg ligger en boks med piller (mints med grapefruktsmak).
SvarSlettJeg føler med deg! Og takker igjen for lang og nydelig mail. Jeg skulle ønske jeg følte så sterkt for en person som det du gjør, men det har jeg aldri gjort, så jeg veit egentlig ikke hva du går gjennom. På den annen side har jeg mistet mange jeg har vært glad i opp gjennom årene, som i at de har dødd, og det er like jævlig, det gjør like vondt, hver gang.
Takk for omtanken <3
SvarSlett