Dagen i dag begynte jo så bra, til tross for at jeg skulle til tannlegen. Jeg satt på toget og hørte på Sigur Rós og Asobi Seksu, og skreiv et helt OK dikt og fikk en manusidé. Da jeg var ferdig hos tannlegen og tok bussen til Drammen for å ta toget videre til Sandefjord, mista jeg det, men stressa ikke, og kjøpte meg ei fin notatbok og en nydelig penn i steden. Så hørte jeg på musikk på toget tilbake, videreutvikla ideen min, stakk på Jordbærpikene da jeg var framme i S-town, kjøpte meg smoothie og bruschetta, skreiv ferdig manuset... og plutselig ville jeg ikke tilbake til skolen igjen. Og jeg ville ikke bli sittende på kafé aleine. Og jeg visste ikke hvilket av alternativa som var det mest frastøtende.
Og nå er jeg på rommet mitt og vil ikke ut. Vurderer å legge meg. Ved nærmere ettertanke, syns jeg manuset mitt blei ræva, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg bare loker i steden for å skrive fornuftige ting jeg har tidsfrister på. Jeg blir stressa ved tanken på at det fortsatt er én uferdig bagatell igjen på Flasketuten, og jeg er egentlig jævlig sjalu, uten at jeg veit om jeg har en grunn engang. Mest sannsynlig har jeg vel kanskje ikke det, men om han ikke liker henne på liker-liker-måten, er jeg likevel sjalu fordi hun er enklere å snakke med, mer initiativtakende, generelt mer sympatisk og ikke løper inn på rommet sitt for å grine som en annen dramaqueen bare fordi han ikke satte seg ved samme bord som henne under middagen. Og fordi han sier til meg at han ikke tid til å henge med meg fordi han må jobbe med opptaksprøva si, mens han forsvinner med henne til svømmehallen. Og herr intimgrense-med-radius-på-to-meter hopper på henne og leikeslåss med henne. Og - wouldn't you know! - jeg får klump i halsen av å skrive det, samtidig som jeg syns jeg sjøl er så jævlig patetisk for å i det hele tatt la meg såre av sånne ting. Og ikke minst fordi hun har jo blitt ei veldig god venninne av meg og.
Og så spammer jeg ned bloggen min med emobullshit. Det er forresten òg en ting jeg får dårlig samvittighet for.
Og dere skal få se Flasketuten snart, altså. Sammen med annet elevkveldkrimskrams. Jeg lover.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for jeg vil at folk skal være lykkelige og jeg skal ikke en gang late som jeg har peiling på ting som kjærlighet og sånt for det har jeg hvert fall ikke. Men du trenger ikke dårlig samvittighet for at du skriver emo-ting på bloggen din for det er din blogg og de gangene man er i dårlig humør er en like naturlig del av livet som de gangene man er lykkelig. Og jeg tror egentlig ikke manuset ditt ble så ille for du skriver veldig bra, dessuten gleder jeg meg til å se Flasketuten, men det er ikke noe stress.
SvarSlettOg jeg håper alt ordner seg og at du kommer i bedre humør og klem :)
huff. huffhuffhuff. det er så jævlig vondt når det er sånn. og i tillegg tillater jeg meg å synse det er ganske.. douche av ham, rett og slett, om han sier han ikke har tid pga ditt og datt, men stikker av med henne. det er løgn, og løgn er vi ingen stor fan av. blah.
SvarSlettmen ang. din dårlige samvittighet grunnet emoblogging: glem alt som heter dårlig samvit. det er fint at du er ærlig om hvordan du har det, og jeg bryr meg og ja<3
og flasketuten blir gøy, trorjeg! :D *STORKLEM*
Du treng ikkje unnskylde deg. Det er, som Karoline seier, din blogg. Det er enklare å få ut ting på bloggen sin, det veit eg alt om, og det er greit å snakke om ting, så ikkje bekymre deg! :) Me er her for deg.
SvarSlettEg vil ikkje seie så mykje på kva som har hendt, for eg kjenner ikkje han og vil ikkje seie noko om han som du tykkjer er ufortjent(både positivt og negativt.) Men om du vil vite kva eg tykkjer er det berre å ta kontakt på Facebook eller noko sånt. Eg har mine meininger, nemlig.
Elles føler eg med deg, for eg har vore igjennom liknande saker, som eg har nemnd tidlegare. Og no får eg svi for det. Så om du vil snakke er eg her, både på Facebook og på blogg, og om du vil ha nr mitt eller noko slik seier du berre ifrå :) Eg hatar at venene mine ikkje har det bra, og det er enda verre når dei ikkje pratar om det, så ja. <3 Eg er glad i deg, Kristine! :)
du må ikke ha dårlig samvittighet for å ha følelser, kjære deg!
SvarSlettog utover det, så kan jeg si lite annet enn at jeg forstår og det gjør vondt. håper de tinga ordner seg for deg <3
For det første; utrolig leit å se at det her bare plager deg mer og mer. Skulle ønske du kunne hatt det bra.
SvarSlettFor det andre; du må virkelig slutte å fokusere på ham på den måten, det bryter deg bare ned, pluss at det nå virker som det går fra forelskelse til hat uten grunn. For å være litt hard mot deg så kan jeg si så mye som at "you can`t cry over milk you never had". Det er synd det ikke ble dere to, men sånn er harde fakta, så du er nødt til å gå videre og ta det chill. Han skal heller ikke være nødt til å få dårlig samvittighet for å ha det gøy på folkehøyskolen. Ja, han setter seg mye på rommet for å jobbe med inntaksprøver til neste år, men får sjelden jobba mer enn 15-30 minutter fordi det skjer andre ting her også. Du gjør jo det samme, setter deg på rommet for å skrive, men gjør andre ting istedenfor uten at det er slemt ment mot noen.
Du MÅ nesten dytte hele situasjonen unna nå, for det er ikke sunt. Ja, han er en flott gutt og en god venn. Så la ham være det, den herlige typa du liker å være rundt, istedenfor å dytte ham lengre bort ved å la ting bli rarere enn de behøver å bli. Du har ikke vært sammen med ham eller hatt noe på gang med ham, så du har ikke mista noe sånn sett. Men fortsetter det her mister du i tillegg en venn som bryr seg om deg, fordi du lar det bli for vanskelig å være rundt hverandre.
Vi to har jo prata mye om det her og jeg prater gjerne mer med deg om det, og tro meg, jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg har medfølelse for deg. Men prøv å slapp av, ikke tenk og tolk så mye, det gjør deg rett og slett gal.
Mitt beste råd er; finn noe annet å fokusere på, og la det positive i vennskapet deres få lov til å leve. For man trenger ikke kjæreste for å være lykkelig, selv om jeg vet at du en dag møter en herlig gutt som kommer til å gjøre deg til verdens lykkeligste jente.
Kan også nevne med sikkerhet at han ikke liker en annen jente, så du kan bare puste letta ut der.
Det er kanskje vanskelig å slippe taket, men du må virkelig prøve nå. For livet ditt går videre, og du vil oppleve så mye positivt hvis du bare lar det positive få skje. Istedenfor isolerer du deg og depper over noe som ikke er på langt nær så fælt som du selv tror.
Beklager hvis jeg var litt hard mot deg nå, for det er ikke meninga å være slem. Jeg vet hvor kjipt det er å være forelska, men noenganger går det ikke sånn man håpa selv om man tar et initiativ. Noenganger skjer det, og man må bare heve hodet å gå videre, fokusere på andre ting.
Jeg er der for deg når du vil hvis du trenger noen å prate med og en som lytter, bare vit det, at du er ikke alene.
"When life is on repeat it is time to move on."
Jeg har ananasdrops og film?
SvarSlettSynes det er trist at du er så langt borte og har det vondt, men du må bare prøve å ikke la det ødelegge hele folkehøyskole-året ditt! Jeg veit at det er en dårlig måte å trøste på, men det beste er å legge det bak seg, for det kommer vanskeligere og verre ting seinere i livet, og tro det eller ei: Det er sunt å oppleve slike nedturer og skuffelser og forelskelser og alt det der. Han er ikke den eneste gutten i verden, han er ikke den eneste livet ditt bør dreie seg om! Som Henke sier, det er ikke så fælt som du sjøl innbiller deg at det er.
Jeg synes selvfølgelig at du fortjener trøst og sjokolade, for når man er på sitt mest emo, er det det eneste som hjelper.
Håper det går bedre med deg og at friskmelder deg selv snart. For du er faktisk den eneste som kan gjøre situasjonen bedre.
Jeg trengte virkelig de kommenaterene. Tusen takk, jeg mener det. I dag har jeg til og med spist! :O Herre.
SvarSlettEmoblogging er like viktig som happyblogging, for å ha det sagt. Da ser man virkelig helheten av en person. Jeg vet ikke helt hvilke råd jeg skal komme med, for jeg er ikke ekspert på det omerådet. Men jeg tror det kan være lurt å la tida vise hva som skjer, og prøve å gjøre situasjonen så bra som den kan gjøres.
SvarSlettDet aller, aller meste ordner seg nemlig til slutt:)
Joda. Det gjør jo på sett og vis det.
SvarSlett