Jeg var på kafé med noen folk i dag. De snakka om bryllup og unger. Jeg blei livredd. Og herfra blir det sikkert bare verre.
Ellers hater jeg ferie. Det eneste jeg spiser er smertestillende, og jeg orker verken å legge meg eller stå opp.
Jeg greier ikke dette.
Pust inn, pust ut. Det går bra :) Jeg syns bare tanken på bryllup og barn er skikkelig skremmende selv, syns bare å passe på meg selv er mer enn nok ansvar og mens jeg personlig liker ferie så skjønner jeg at det kan bli innmari frustrerende, særlig når det man vanligvis gjør er så gøy at man egentlig hadde foretrukket det. Men det går bra og det beste er å fokusere på det positive som at det bare er dager igjen før man får påskeegg, at man kan lese så mye man vil og at påsken er den perfekte tid for å spille tv-spill og sånt for eksempel. Og jeg håper du ikke er syk eller noe siden du spiser smertestillende for det høres veldig lite fristende ut å spise sånn generelt sett...
SvarSlettKlem, håper påsken din fra i dag av blir bedre og at denne kommentaren hjalp en smule i alle fall =0)
Hm. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si.
SvarSlettMen hvis du har lyst til å henge rundt i Oslo med en annen stressa, blakk og deprimert jente med herpa fremtidsplaner, bare si fra. Jeg er her, jeg er uforpliktende, og jeg har for tida ingenting å gjøre.
Huff. Det høyrdes ikkje kjekt ut. Sjølv er eg stuck på bygda og har ingen å vere med, så eg brukar mykje tid på å høyre på musikk og ete melkesjokolade(gjett om det skal bli kjekt å trene etter påske, då -__-)- og melkesjokolade hjelper eigentleg på mykje, tykkjer eg. Sjokoladeterapi.
SvarSlettMen eg skjønar di bekymring. Sjølv er eg òg bekymra når det kjem til dette temaet. Bror min gifta seg i november i fjord, i ein alder av 27, og eg trur det kjem til å gå likeeins med meg, om ikkje treigare. Me får berre satse på at det ikkje er så gale om det fyrst kjem mot oss!
Og elles håpar eg du får ei fin påske framover. Eg foreslår du tek imot tilbodet frå Jenny, finne på noko, det er enklare å berre gjere noko anna enn å tenkje på det, tykkjer eg i alle fall! :)
Folk er folk, alltids noen som gifter seg eller får kids. Ikke noen grunn å stresse seg opp over andre folks liv, de velger det selv. Du er deg og står fritt til å ta dine egne valg, uansett utfall og resultat.
SvarSlettNoen får kids tidlig, andre sent. Noen velger til og med å ikke få kids i det hele tatt. Sånn er det bare.
Ikke rart du ikke orker noe hvis det eneste du propper i deg er smertestillende. Til informasjon tar smertestillende (uansett hvor svake de er) knekken på tennene, nyrene og leveren din på kort tid hvis du ikke får i deg noe særlig annet.
Ta å stram deg opp, gå å finn deg noe mat, og ta noen bra valg for deg selv nå. Ikke ta alt så innmari seriøst. Det som skjer, det skjer.
Og bare så det er sagt, hvis du er i det humøret her 10 april, skal ikke du på fest hvertfall. Hvertfall så skal du ikke drikke på festen.
Håper ellers du har det bra. (=
SERIØST, GÅ Å SPIS!
Er det slemt å si at jeg er glad det ikke bare er meg?
SvarSlettJa. Det høres helt forferdelig ut. Og jeg har enda ikke sendt deg det brevet.
Men her, ha en klem? <3
Hei du, synes ikke du skal tenke så mye over sånne ting på dette stadiet i livet iallfall. Da kan jeg godt forstå det om du knasker smertestillende dagen igennom.
SvarSlettHør her, ta ei utfordring (for jeg veit sjøl hvor vanskelig det er å la være å tenke på ting når man først har beynt å tenke på dem, møt frk. Sjølpåført Depresjon): Tenk på noe hyggelig og spis sjokolade. Sjå en film eller les ei og gløm verden rundt deg et øyeblikk. Tillat deg sjøl å nyte en heilidiotisk romantisk komedie mens du helt og fullt tror på at verden er et fantastisk sted der alle finner lykken til slutt. Eller noe sånt, veit ikke helt om det får tankene dine bort fra unger og bryllup, men det er jo et forsøk verdt. Du skal ikke gifte deg på noen år ennå, right? Vent med A4-livet til du ikke har noe valg lenger (herregud, skal dette liksom forestille oppmuntrende ord eller?!).
Sjekk ut Tanz der Vampire imens eller nå.
Les ei bok, skal det stå. Jæddæ, skriveleifsyndrom i dag. Og skrivesperre, den største av alle forbannelser, Forbannelsen med stor F.
SvarSlettta deg en tur til bergen, la oss gå på kafé sammen, snakke om rare hårfarger og diverse livsoppdateringer. jeg tror det ville vært fint.<3
SvarSlett(og livet friker meg forøvrig ut ofte for tida. men jeg leser fine blogger og gjemmer ting under gulvplanker.)
Ingen grunn til å stresse, jeg er snart 21, og i andres øyne har jeg kanskje ikke oppnådd mye, har ikke høyere utdanning, har bare hatt affærer ingen faste forhold, og for øyeblikket studerer jeg har ikke noe jobb. Allikevel vet jeg at jeg har oppnådd mye for meg selv, utviklet meg til å bli en bedre person osv. Ting går som de går, man vet aldri hva som kommer, og det er i grunnen fint å bli overrasket ;)
SvarSlettJeg har litt dårlig med transportpenger, Jenny, men takk for tilbudet <3
SvarSlettOg takk til dere andre og. Det hjelper, altså. Trur jeg.