Jeg veit ikke helt. Jeg trur jeg er den eneste av oss som ser sånn på det. At dette er siste sjanse, og at etter i sommer vil alt være annerledes. Jeg veit jo at folkehøyskole er til for å vare ett år, og bare ett, og la det ene året være det året alle husker, og at det liksom er et avbrekk, ei slags pause i livet ellers. Det lar deg være på dette stadiet, dette berømte ikke barn, ikke voksen-stadiet, bare litt lenger. Sånn at vi kan gå videre med karriere og studier og universiteter etter å ha tørka ordentlig inn, etter å ha fått igjen pusten, etter å ha klatra det siste steget.
Men ikke jeg. Jeg tvinges videre, men føler at jeg fortsatt henger fast ved brygga i hvalbyen, og at jeg ikke får sove uten et tog som kjører forbi, det siste toget litt over midnatt. Hvem veit hvem vi vil være om et års tid? Dere vil ikke være noen dører unna til enhver tid fra høsten av. Jeg må spise middag uten dere, og gå til skolen aleine. Hva kommer dere til å gjøre i feriene? Jobbe? Ikke ha tid til å ta igjen det tapte? Åssen kan jeg komme til å føle meg hjemme igjen noen gang? Dette er den ene gangen jeg har følt at det ikke kommer til å gå bra til slutt. Jeg trenger dere. Vær så snill, ikke bli borte. Vær så snill, fortsett å være en del av livet mitt på tross av avstander.
(I Lier igjen nå, ja.)
Blæh, kjipt? :'c Eg kjenner eg tykkjer litt synd i deg, det verker litt som eg tenkte tidlegare i vår, når eg eigentleg hadde tenkt å flytte. Flytte frå det vonde, men ville behalde det gode. Eg veit at du, derimot, ikkje hadde noko val, men likevel - det verkar ikkje kjekt uansett.
SvarSlettHmmz, I wish you luck, og eg gjev deg ein klem, og eg håpar det GÅR bra til slutt(eg TRUR det går bra til slutt), også må du vite at ekte vener er dei som ikkje kjennes merkelege å sjå igjen, sjølv om det har gått eit heilt år sidan sist :) (Eg veit ikkje om det hjelper, men det kan jo vere greitt å vite.)
Kjente en liten tåre i øyekroken nå, gitt. Savner folkehøgskolen hver eneste dag, og tenker at "det går seg nok til," men det er kjipt å komme tilbake hverdagen bak eventyret. Rett og slett bare kjipt.
SvarSlettEg kjenner med deg? Samtidig som det for meg - som framleis er ung og dum - er som eit.. headsup for at fhs året mitt kjem til å bli fantastisk, og at eg har mange minner i vente <3
SvarSlettTakk for omtanken, I guess? Sjøl om det fortsatt suger litt, haha.
SvarSlettjeg tror ikke jeg kommer til å hate deg, altså. kan følge deg til skolen jeg.
SvarSlett