Jeg er sinnssykt forelska

Jeg lover, ingen film døyver hjertesmerte som (500) Days of Summer. Jeg har nettopp sett den for andre gang og bare... yeah! En romantisk komedie jeg til ei forandring føler meg bra etter å ha sett. Jeg er klar for alt! Jeg føler meg mest sint på hele driten, og er så gira på å gjøre resten av sommeren superminnerik! Og det verste av alt er at jeg ikke er ironisk engang! Men egentlig var det ikke det jeg hadde tenkt å snakke om i det hele tatt.
(Still, I got you there, ikke sant? Med tanke på bloggtittelen? Høhø. Anywayz... (men seriøst.))

Jeg lovte meg sjøl å blogge om det når jeg var ferdig med boka, og jaggu har ikke tenkt å opprettholde det løftet. Seriøst. Det er lenge mellom hver gang jeg leser noe så bra, og de gangene jeg gjør det, blir jeg god og varm i hele kroppen. Fordi jeg liker å se på meg sjøl som en kresen, om enn treig, leser, og dét uten å vite hva jeg ser ordentlig etter engang. Jeg mener, jeg leste Vindens skygge og Kite Runner uten å føle noe særlig annet enn at "dette var ganske bra", og alle snakker jo om dem som om de var... tja. Dritbra, i væffal. Men altså. JSF, ass.

Jeg snakker for all del om Everything Is Illuminated. Jeg så filmen en gang for kjempelenge siden. Eller, med tanke på at den kom i 2005 kan det ikke ha vært snakk om evigheter, men fem år er uansett lang tid, sånn egentlig. Og så så jeg den en gang til litt seinere fordi den var så sinnssykt bra. Og så leste jeg ikke boka før sånn nå nettopp. Og... herregud. Den er...

Okei, jeg greier ikke å beskrive, så da trår vi til med noen freske eksempler.

For det første er den sinnssykt morsom:

I will describe my eyes and then begin the story. My eyes are blue and resplendent. Now I will begin the story.

AND IF OUR PLIGHT IS SO DESPERATE, he said (always starting his sentences with "and", as if what he verbalized were some logical continuation of his innermost thoughts), SHOULD WE NOT ACT LIKE IT? AND SHOULD WE NOT SOUND LIKE DESPERATE PEOPLE?

AND WE MUST ALL BE FAMILIAR WITH THAT MOST PORTENTOUS OF BIBLICAL PARABLES, THE PERFECTION OF HEAVEN AND HELL. AND AS WE ALL DO OR SHOULD KNOW, IT WAS ON THE SECOND DAY THAT THE LORD OUR GOD CREATED THE OPPOSING REGIONS OF HEAVEN AND HELL, TO WHICH WE AND THE SLOUCHERS, MAY THEY PACK ONLY SWEATERS, WILL BE SENT, RESPECTIVELY. AND BUT WE MUST NOT FORGET THAT THIRD AND NEXT DAY, WHEN GOD SAW THAT HEAVEN WAS NOT AS MUCH LIKE HEAVEN AS HE WOULD HAVE PRAYED, AND NOT AS MUCH LIKE HELL.

"Your train ride appeased you?" I asked. "Oh, God," he said, "twenty-six hours, fucking unbelievable." This girl Unbelievable must be pretty majestic, I thought.

"Do not be distressed," I informed him as Sammy Davis, Junior, Junior punched her head against the window. "That is only the driver's Seeing Eye bitch." I pointed to the shirt that she was donning, but she had masticated the major of it, so that it only said: OFFICIOUS BITCH. "She is deranged," I said, "but so so playful."

MEN. La oss ikke glemme at den er så intenst... fin, i mangel på mindre generelt ord for å beskrive den. Jeg bare... nei. La oss sitere videre:

I am not sad, he would one day repeat to himself over and over, I am not sad. As if he might one day convince himself. Or fool himself. Or convince others - the only thing worse than being sad is for others to know that you are sad. I am not sad. I am not sad. Because his life had unlimited potential for happiness, insofar as it was an empty white room. He would fall asleep with his heart at the foot of his bed, like some domesticated animal that was no part of him at all. And each morning he would wake with it again in the cupboard of his rib cage, having become a little heavier, a little weaker, but still pumping. And by midafternoon he was again overcome with the desire to be somewhere else, someone else, someone else somewhere else. I am not sad.

... I am begging you Eli youaremyfriend do not let me die I am so afraid of dying Iamsoafraid it will be OK I told him it will be OK do not do this he said do something do something dosomething dosomething it will be OK it will beOK who was I saying that to do something Eli dosomething I am soafraidofdying I am soafraid you know what they are going to do youaremyfriend I told him although I do not know why I said that at that moment...

Og... ja. Jeg har ikke så lyst til å fortelle hva den handler om, fordi det er nesten ikke relevant engang, i og med at det er sjølve skrivestilen som gjør boka, og som gjør den helt totalt forskjellig fra filmen, sjøl om filmen er veldig god på en helt annen måte. Og sjøl om han egentlig allerede er gift og har unge (SOM HETER SASHA, DAMMIT. Øhm. De som allerede har lest boka, vil forstå.) så vil jeg gifte meg litt med ham, jeg og. Og som Ingridmarie sa en gang for lenge siden; Jonathan Safran Foer er sånn omtrent det vakreste navnet i hele verden.

Ja. Som sagt gjør det veldig godt å lese så sykt bra bøker, fordi med mitt tilsynelatende hjerte av stein, blir jeg så sjelden grepet av noe jeg leser. Men Everything Is Illuminated er faen meg kunst, altså. Og så er jeg bittelitt misunnelig, fordi jeg òg vil skrive så utenomjordisk fantastisk.

Og apropos bra tekster, syns jeg alle bør lese Utsikt frå ei berghylle av Svanhild.

Takk for i dag.