Hei hopp. Planen var jo ikke egentlig å blogge noe mer fra Porsgrunn, men det var jo før jeg fant ut at vi tydeligvis har trådløst nett i funkishuset vårt likevel. Lol.
Og det er sikkert mye jeg kunne ha sagt om byen og teateret og huset og undervisninga og alt, men det får bli en annen gang, fordi jeg var på fest i går, og begynte etter hvert å føle meg ganske crap, sånn reint mentalt, og da gjorde jeg som jeg alltid gjør når jeg føler meg crap mentalt sett på fest; jeg fisker etter sympati hos utvalgte kontakter i telefonlista mi. Og jeg endte opp med å sende en del meldinger med Henrik, som mente at jeg burde skrive et blogginnlegg om hva jeg mente en god fest burde være. Siden jeg har en tendens til å hate nesten alle fester jeg er på uansett, liksom.
Neida, det var en grov overdrivelse. Jeg gjør jo ikke det i det hele tatt, faktisk. Men det er sinnssykt vanskelig å skulle finne en fellesnevner for hvorfor noen fester blir bra. Så kanskje det er enklere å begynne med å finne ut hvorfor enkelte fester bare suger balle:
1. Jeg drikker for fort og blir dårlig og kvalm og spyr. Ganske klassisk grunn.
2. Jeg er der med folk jeg har lite til felles med.
3. Folk snakker ikke til meg. Delvis sjølforskylt, så klart, i og med at jeg kunne ha prata til folk, jeg og, men det er nesten bare aldri sånn det funker for meg.
4. Det er for høy musikk. Føler meg gammal når jeg skriver det, men jeg hater å måtte rope og anstrenge meg for å få fram noe som helst eller høre hva andre sier. Det ender opp med at jeg ikke gidder å prøve.
5. Noen prøver å sjekke meg opp. HAH, I KNOW. Men hey, jeg er så godt som aseksuell, okei?
... og jeg ser jo det at den tyngstveiende faktoren her, er jo nummer to. Og "lite til felles" går utover det med interesser, altså. Hvis flertallet av de som er der har ei generell livsholdning som bare er så radikalt forskjellig fra min at bølgelengden så helt tydelig bare ikke er der, er det vanskelig å føle seg tilpass, altså. Men samtidig så var jo i festen i går sammen med forfattarstudentar, ein skodespelar og ein ljosmann, og jeg veit jeg beveger meg over i generaliseringsterrenget nå, men kreative folk er jo gjerne en type mennesker jeg har en del til felles med, da. Og nå trur jeg at jeg må slutte å snakke om den spesifikke festen, for det blir bare for kleint.
Pluss at jeg har jo ikke kommet fram til en dritt. Og jeg har jo bare fokusert på den negative biten. Så okey, her er litt brainstorming over enkle faktorer som jeg trur kan gjøre en bra fest:
Bra folk. Bra musikk på pratenivå. Grunne, teite, barnslige lavkultursamtaler. Akkurat passe mengde alkohol i blodet.
Så så enkel er jeg altså. Så hvorfor det skal være så helsikes vanskelig, er jo et godt spørsmål.
Denne utfordringa takla jeg dårlig. Nå må jeg snart opp og ut av senga så jeg kan kjøpe meg smågodt på Ica.
Haha, sympati as! =D For å være helt ærlig er det sjelden jeg har sympati for noen, det skal mye til. Jeg gir folk 2-3 sjanser til å lette hjertet sitt på samme tingen hvis det er en venn, men så blir det som oftest bare jævli irriterende å høre det samme om og om igjen uten "forbedring". Folk får selv ta initiativ til å få et bedre liv, det er ingen andre enn vedkommendes ansvar.
SvarSlettEt råd; finn ut hvem du er som person og hva du trenger i livet ditt, så finner du folk med felles interesser og behov.
Selv har jeg bare slutta å dra på fest fordi jeg ikke liker den falske følelsen av at det skal være morsomt og koselig mer, det blir så selvpåtvingt når man kaller det "fest". Men med enkelte jeg vet jeg trives sammen med i hverdagen kan jeg godt ta et vors og eventuelt dra en tur på byen. Ellers kan jeg nevne at å drikke seg full og gjøre åndssvake ting er gøy. Jeg er ingen "snakker" som trives med å sitte stille å skravle, og ihvertfall ingen danser, så jeg trives helst med å finne på stunts og ende opp skada og fæl. Vet jeg at det ikke blir min type fest dropper jeg å drikke, og i værste fall (som det siste året) møter ikke opp i det hele tatt.
Så ransak deg selv og finn ut om fest i det hele tatt er noe for deg generelt. Ikke alle som er skapt for det, noen trives bedre i sofaen med en god film eller pc`n, og det er ingenting galt med det. For det er ikke "kult" i seg selv å være full på noen måte, og man stiger ikke i status ved å drikke (med mindre man bare har alkoholikere som venner da). (=
Festblogg-challenge bestått.
Hva er EGENTLIG aseksuell? Og hvorfor er du det?
SvarSlettJeg óg hater det når folk skal være så jævla intellektuelle på fest. Det funker sjelden. Dype samtaler er fint, men det forutsetter at du samtaler med folk du har mye til felles med, og intellektuelle, som skodespelare og forfattarstudentar som du nevnte, og politikerspirer og lignende oppgulp har jeg litt oppi halsen. Ergo, jeg blir ikke venn med sånne folk og jeg gidder ikke late som om jeg er vennen dems, heller. Men, misantropiske tendenser til tross, jeg liker jo mennesker. Sånn innimellom. Og dem er det gjerne bra å være på fest med også. Det gjelder bare å holde øynene åpne og la smilet ligge på lur til du finner dem, eller til de finner deg.
SvarSlettjeg skjønner litt hva du mener?
SvarSlettselvom jeg merkelig nok pleier å ha det gøy på aller fleste fester. jeg skjønner ikke helt hvorfor, jeg sto jo som kjent ikke først i køen da de delte ut sosial intelligens. jeg antar at det er derfor man har alkohol!
ps: KJÆRE ANONYM, HER TA EN LINK FRA TVTROPES: http://tvtropes.org/pmwiki/pmwiki.php/Main/Asexuality
And knowing is half the battle?
Ikke alle er festtypen, jeg for eksempel er det slettes ikke. Men jeg er kanskje et dårlig eksempel siden jeg ikke drikker og nesten ikke har vært på noen fester i det hele tatt for så vidt, noe som er helt greit for meg.
SvarSlettOg helt utenom alt som har med fest å gjøre så tror jeg at jeg er forholdsvis aseksuell selv, så det er flere av oss ;)
Typisk meg også, klarer ikke å bare gå å snakke med folk. Før klarte jeg det når jeg var brisen eller litt full, men nå må jeg bli sykt DRITA før jeg tør. Ar, livet.
SvarSlettAng. "Bra fest"-faktorer: I agree.
SvarSlettJeg er ikke noe særlig flink til hverken å mingle eller finne på jævelskap i fylla; det blir som regel til at jeg sitter på en stol og drikker meg til mot nok til å tvinge evt. motvillige folk med meg på dansegolvet, eller bare blir sittende og se på at andre mister hue.
Er jeg heldig og treffer på noen kule kompiser prøver jeg å niholde på dem, gjerne til deres store irritasjon. Gå på fest aleine - never. Sjøl om jeg har endt opp aleine i løpet av kveldens gang. Kjipe greier.
Ha et fortsatt fint opphold i Porsgrunn! =3
Oj. Mange som hadde meget å si om temaet, gitt. Det er ganske fint å lese.
SvarSlett