Hallo hallo, jeg er fortsatt på Nes og jeg har det så bra om dagen at hadde jeg vært meg sjøl for tida, hadde jeg forventa at noe drit skulle skje anytime soon, men det er jeg ikke, så jeg smiler naivt og bedøva rundt og trur at jeg aldri skal bli trist igjen. Men det er fint for meg, da.
Og nå mens Linda er på jobb og jeg kan puste ut litt - ei pause med fin musikk, chill form, glade tanker, sol ute, sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet er ikke så gæli sjøl om det er pause fra fine ting - kan jeg benytte meg av min foreløpige fritid til å informere nysgjerrige sjeler om hva jeg skal gjøre fra høsten av:
INGEN VERDENS TING.
Neida, tulla. Håper jeg. For forhåpentligvis får jeg en jobb og jeg får skrevet dritmasse, så det blir nok noe. Kom ikke inn på Westerdals, noe jeg egentlig ikke forventa heller, fordi jeg leverte et elendig intervju og generelt sett oppførte meg som en retard mens jeg var der. Slo an usannsynlig dårlige anti-semittiske vitser og svarte omtrent "ææææææh jeg gjør liksom ikke sånne ting, jeg da...", "tja, sånt no kan ikke jeg noe særlig om, da" og "hm, jeg veit ikke? Pleier ikke å tenke så mye på sånt, jeg" på omtrent alt de spurte om uansett. Og nå som jeg ikke kom inn likevel, kan jeg jo bare disse dem litt uten å stå i fare for å la det veie negativt med tanke på søknaden, for når de åpner intervjugreiene med noe fellesopplegg for alle som har gått videre til intervju med å si noe lignende "i motsetning til landets skriveskoler, har vi en progressiv innstilling til dette med skriving, vi da", så... blir jeg skeptisk, liksom. Og de skrøyt av hvor markeds- og karriereretta de var, og sa at det ikke var så viktig med et godt språk som med en god idé, og at tekstene mine for all del var blant dem de likte best, men at det var "tydelig" at jeg ikke hadde noen "klar idé" med det jeg skreiv. Da jeg ikke kunne forklare symbolikken i mine egne tekster (jeg sa noe lignende "næææh... ække noe særlig med symbolikk i dem, vel?") syntes de det var veldig rart.
Westerdals, jeg har en ting å si til dere: LOL.
Jeg kommer til å trives kjempegodt i et vakkert kunsterkollektiv med mine fine Vibeke, Eirin, Linda og Unnveig uansett, og vi skal ikke ha noen planer og like å ikke ha det. Jeg er så optimistisk for øyeblikket at det gjør meg sinna og glad samtidig.
Og hey, for spesielt interesserte: her har dere to av opptaksprøvene mine.
Tjallabais. Håper Vibeke har tid til å talatutte med meg, for jeg trenger noen å sladre om livets store spørsmål med.
Åh <3
SvarSlettDet er veldig skremmende, men faktisk også ufattelig befriende å ikke sitte inne med masse planer om ting. For det ordner seg. Det gjør jo det.
SvarSlettMerkelig nok hadde jeg faktisk litt på følelsen at du ikke ville komme inn på Westerdal. Ikke fordi det er noe som helst galt med skriveskillsa dine for det er det slettes ikke, men fordi nettsidene deres og det jeg har hørt om Westerdal har gitt meg en følelse av at de leter etter en ganske spesifikk personlighetstype og i tillegg virker de mer opptatt av skrift som verktøy rent praktisk til for eksempel reklame og markedsbransjen fremfor å ha et mer drømmende og poetisk bilde av skrivingen slik som mer klassiske forfatterspirer. Nå er jo disse tankene kun basert på antakelser dog, men allikevel tror jeg ikke du trenger Westerdals for å bli bedre til å skrive.
SvarSlettOg jeg tror du sikkert finner en jobb og får det veldig fint neste år uansett og det er jo litt fint å ha ting litt åpent, se hva som skjer liksom ;)
***
Ellers så er jeg veldig glad du har det så fint, håper det varer lenge og at det fortsetter med sol i hjertet og sinn og hele pakka <3
Jada. Det går jo alltid bra med meg til slutt.
SvarSlett