Og jeg som trudde det aldri kom til å skje med meg

Du veit han er det vakreste mennesket du noen gang har sett, og er i begynnelsen glad for det; du svever rundt på rommet ditt, hører på Vampire Weekend etter at alle andre er ferdige med dem, hører på Under The Sea fra Den lille havfruen, løper i nedoverbakker, skjønner ikke hva som har gått av deg, men du kommer deg ned på jorda igjen, fordi han er jo altfor pen for deg, du føler deg grusom, du hater deg sjøl, du er oppe om nettene og bare griner og skriver sjølnedsettende blogginnlegg, begynner å tenke at du skulle ønske det bare går over, for du ser i beste fall helt ordinær ut, han ser ikke ut som om han er fra denne verdenen engang, for åssen kan han være det, du prøver å fortrenge det, finner ut at det ikke går, prøver å glemme, for det går jo over, det går jo alltid over, du skriver depressive dikt, leser Stig Sæterbakken, ringer søstera di, men så, så plutselig, så snakker dere sammen, og du løftes opp igjen, du veit at han er det aller nydeligste, og dere snakker sammen, snakker masse, du klarer ikke å ta øya fra ham, og dere snakker masse, og så drar du igjen, hverdagen kommer tilbake, du prøver å glemme igjen, for dette er for usannsynlig og du veit jo at det aldri går bra for sånne tilbakestående, stygge mongounger som deg, og så møtes dere igjen, og du glemmer at verden er fryktelig, og så drar dere fra hverandre igjen, og det går lang tid, men han er jo så vakker, han er jo så fantastisk, du klarer ikke å glemme ham, og dere møtes igjen, dere snakker, han gir deg komplimenter, du klarer ikke å ta øya fra ham, dere går og kjøper milkshake, han drar igjen, du savner ham, han kommer tilbake, han klemmer deg, han smiler til deg, herregud han er så utrolig vakker, han drar, han kommer tilbake, dere snakker, det brenner i peisen, dere legger dere ned ved siden av hverandre og hører på Salem på vinyl, du tar handa hans, dere ligger så utrolig nærme hverandre, herregud han er det aller vakreste, du stryker ham over armen, du kysser ham, for du veit at hvis du ikke kysser ham nå, kommer du aldri til å få muligheten igjen, han kysser deg, og du skjønner ikke at det skjer, for hvorfor skal det skje, og det blir morgen, dere skilles, han virka jo ikke så full, men hvorfor skal han ville se på deg, hvorfor skal han ville kysse deg, deg av alle mennesker, han må ha vært kjempefull, han husker det sikkert ikke engang, og det blir en ny dag, og du skjønner ingenting, du skjønner virkelig ingenting, du veit ikke hva du skal gjøre, og hvorfor må han være så vakker da, men så ringer han deg, herregud han ringer deg, spør om det går bra, hvorfor skjelver stemmen hans, han sier han er forvirra og glad, og det er jo du og, det er jo akkurat det du er, og han spør om det skjedde bare fordi du var full, og du sier nei, men du kan jo bare snakke for deg, og han sier at han egentlig ikke var full i det hele tatt, og du ler, du ler, du er så letta, men hva gjør dere nå, hva skal dere gjøre nå, du veit ikke, men du bare veit at du savner ham, du vil være sammen med ham igjen, du trenger ham, så dere avtaler å møtes, og så løper du flere runder rundt i huset, for han liker deg, han liker deg, og han er jo så utrolig, utrolig vakker.

Seriøst. Jeg er så sykt forelska. Og jeg er jo redd, for jeg er jo meg, men. Jeg er så lykkelig. Jeg er så veldig lykkelig.