Re: Creares årsmøte

Åh, så koselig det var å se folk igjen! Og jeg vil for alltid være tidenes mest uforberedte foredragsholder, og jeg blir fjorten år i kofferthodet mitt av å oppholde meg i flere timer av gangen sammenhengende med Ingrid, og fancy restaurantmat er veldig godt, og så hadde vi skriveøvelse/karakterutviklingsting, og vi lagde Amalie, som er en dansk-norsk rasist, homofob og bonde, som går landsbrukslinja på en kristen internatskole, som hater katter og som drømmer om å en alpakkagård i framtida, og vi lagde kjæresten hennes Daniel Matheus, en kristen og særdeles hyggelig og småfemi fyr som er skapbifil, som digger Jesus, som er født på julaften og av den grunn hadde vrangforestillinger om at han var Messias da han var liten, en tanke som ikke hundre prosent har forlatt ham, som har traktorfetisj, men kan ikke kjøre traktor sjøl, som røyka hasj i ei uke en gang, men som har angra veldig i ettertid, som elsker katter, og som går på samme skole som Amalie. Og vi skulle skrive noe, hva som helst, om en situasjon i livet til en av disse, eller om Amalies mor som er nynazist, eller om norsklærer Truls som til tross for å være lærer på en kristen internatskole, ikke er kristen. Og her er min lille tekst, til minne om en altfor kort kveld tilbrakt på et hotell i Drammen med noen skikkelig fine folk:

"Kjære Gud", sier Daniel, han kneler ved sengekanten, får øye på Jesus-gipsfiguren i bokhylla og biter seg i leppa, før han biter på høyre tommelfingernegl.
   "Kjære Jesus", sier han isteden og folder hendene og senker blikket, "jeg synda en gang i fjor, jeg husker ikke helt når, altså det var i sommerferien, men jeg husker ikke helt om det var juni eller juli." Han suger seg på underleppa mens han stirrer gips-Jesus i øynene.
    "Det var en fest, og barn drakk alkohol", han husker egentlig ikke hva Jesus har sagt om alkohol, strengt tatt var det vel ikke han som fant opp aldersgrensa for å drikke alkohol, men han nevner det for sikkerhets skyld, "jeg var ikke en av de barna, da." Han syns gips-Jesus trekker et lettelsens sukk, men han er ikke sikker.
   "Men..." Daniel må ta en lang kunstpause, etterfulgt av en ulyd som kommer fra lengst nede i mageregionen et sted.
   "Jeg røyka..." Han drar de svette hendene fra hverandre igjen, biter litt på høyre tommelfingernegl, før han folder hendene på nytt. Det siste ordet må han hviske, "... hasj."
   "Og Jesus", legger han til, og han må hviske igjen idet han sier: "Det var skikkelig..." En ny liten kunstpause der han leiter etter det rette ordet, "... digg."
   For det hadde vært skikkelig digg. Han hadde sittet i hjørnet og nippet til appelsinjuicen sin, mens han på avstand hadde observert Amalie, dette var bare noen måneder før han fikk vite at hun hadde sett på ham på akkurat samme måten. Og hun var så vill og vakker der hun stod og kasta på det lange håret og ropte ut fraser som "nigger!" og "svarting!" til venneflokken sin, og ei så slem jente som henne, måtte imponeres av en tilsvarende slem gutt, og han hadde gått bort til hippiene i sofaen og bedt om å få noen trekk, og der hadde han blitt sittende resten av kvelden, rødøyd, blid og sulten, han hadde spist en pose med potetgull og en pose med bamsemums, og appelsinjuicen hadde aldri noen gang smakt så godt. Skjellettet hadde liksom føltes så akkurat passe, han kjente av hver knokkel hadde et helt perfekt tilpassa lag med kjøtt og hud utenpå, tennene lå så godt til rette i munnen, hver tann nøyaktig den størrelsen den burde være. Og blodet, blodet som hadde fylt hver eneste nerve, han kunne kjenne at oksygenet løp rundt omkring inne i ham mens det hvinte av glede.
   "Og sånn bare fortsatte det, Jesus", stønner Daniel, med gråten sittende fast i halsen, "i ei uke!" Det løsner endelig, og Daniel gråter i strie strømmer.
   "Kan du tilgi en angrende synder, Jesus?" gråter han.

Om den er ferdig eller ikke, får være opp til deg som leser å avgjøre. Og Ingrid Marie, tusen takk for en fantastisk og helt relevant link i denne sammenhengen.

♥