søndag 7. januar 2018

Gavene jeg fikk

Da jeg var liten skjønte jeg liksom ikke uttrykket "som julekvelden på kjerringa" helt, men det er et uttrykk som har begynt å gi så mye mer mening etter hvert som jeg har blitt eldre. Nå føles det nesten som om jula er over bare sånn et par timer etter at den begynte, og det til tross for at butikkene starter kalaset allerede i oktober. Sånn er det å bli gammal, I guess. Åra går og går, og jeg føler jeg ikke gjør så mye annet enn mitt beste for å få råd til husleia hver måned. Mitt nyttårsforsett i år bør jo egentlig være å bli flinkere til å prioritere skrivinga mi, men jeg er en sånn plagsomt høflig person som ikke klarer å si nei når jeg blir spurt om jeg kan jobbe, for jeg kan jo som regel det. Seriøst, Jørgen og jeg var hos familien hans på Nes denne jula, og jeg hadde med meg ei frossen nøttesteik som jeg lagde for flere måneder siden som julemiddag denne gangen, så liksom... det eneste jeg trengte å gjøre i desember, var å kjøpe julegaver. Likevel syns jeg det var enormt stressende å kjøpe julegaver og jobbe fem dager i uka, og så tenker jeg at vanlige folk gjør jo dette i tillegg til at de lager masse mat, baker masse kaker, pynter, rydder og vasker??? Altså HÆ? Og så bor de som regel på større arealer enn førti kvadrat, så ryddinga og vaskinga tar jo mye lenger tid?? Så åssen ER DET MULIG å gjøre alle de tinga alle andre gjør i desember, når jeg følte at å kjøpe julegaver i tillegg til å jobbe mer eller mindre fulltid nesten var synonymt med å revne i to? HVA ER ANDRE MENNESKER ENN MEG LAGD AV? Noen ganger blir jeg så baffled av hva såkalte normale mennesker får til at jeg bare innser enda mer enn noen gang at jeg aldri vil kunne bli som dem. Og alle disse utrolige tinga de får til tar de som regel som den største selvfølgelighet! Selvfølgelig skal de bake, lage mat, rydde, vaske, pynte, kjøpe julegaver og være i cirka full jobb, de tar superkreftene deres for gitt, og når de da ser at sånne som meg så vidt får til en brøkdel av det de gjør, er det sikkert fristende å be sånne som meg om å ta oss sammen, for når de tross alt klarer det helt fint, bør alle andre gjøre det òg. HERREGUD.

Ja, dere! Dette er hva jeg fikk til jul:

Jeg har ikke hørt så mye på Coil, men jeg veit at de befinner seg i Current 93/Death In June-landskapet, og dét er jo et landskap jeg liker veldig godt. Dette er visstnok et samlealbum med en del av de mer ambient-aktige låtene deres som de spilte under en konsert i Russland, og jeg gleder meg veldig masse til å høre!

 Sjokoladefonduesett! Veldig fint å ha til den dagen i framtida der jeg arrangerer et helt fantastisk teselskap.

 Apropos te: se på denne fantastisk søte teboksen!!!!! Med te oppi!!! Som jeg ikke har rukket å smake på ennå, fordi jeg omtrent ikke føler at jeg har rukket å gjøre noe som helst siden egentlig hele desember, men altså jeg gleder meg!!!!

 Ingefærøl ♥

Veldig fin og glossy julepynt! Forhåpentligvis har jeg fått orden på livet mitt og helsa mi i framtida og kan være en sånn person som orker å pynte til jul.

 Mummikopp! Er den ikke fin? Mummisamlinga mi er ikke så imponerende som mange andre sin, fordi jeg på generell basis har litt plass- og pengemangel, men!!! Det er det som er så fint med å få sånt i gave!

Albumma You Are There av Mono og Alternate Worlds av Son Lux. Kanskje jeg skal sette på en av disse to etterpå?

Jeg er all set til neste gang jeg skal bake muffins. Som jeg er faktisk er forholdsvis flink til, om jeg får si det sjøl.

Jeg har ennå ikke lest noe av Kazuo Ishiguro, men har hatt lyst til det lenge! Visstnok er The Buried Giant et godt sted å starte.

Ooooog en av verdens kuleste gensere!

I tillegg fikk jeg undertøy, penger, sjokolade, kortholder og gavekort. Jo, og sånn Hardanger-bestikk! Er ikke helt sikker på hvor det er akkurat nå, ehe.

2 kommentarer:

  1. Fin gaveoversikt, fikk penger og gavekort selv :) Genseren du fikk var særlig kul syns jeg ;) Ellers klem angående normale mennesker, skjønner at det kan virke overveldende når folk får til mye der litt færre ting for andre igjen er mye nok i massevis. Jeg tror det sånn sett er viktig å ikke sammenlikne seg selv med andre i for stor grad og at det også er viktig å huske at folk er forskjellige. Selv er jeg jo en person som er flink til å finne tid til mye, riktignok har jeg mye fritid for tiden, men selv når jeg har hatt jobb eller praksis så har jeg funnet masse tid til både å lese, fargelegge, spille Nintendo, skrive og å finne på ting. Men det er mange ting jeg selv føler på at alle andre har funnet tid til som jeg ikke klarer å se for meg at jeg kunne hatt tid til eller fått til selv så vi har alle vårt. Og når jeg leser om folk som har mann og barn og full jobb og likevel finner tid til både å lese og å skrive er jeg selv helt sånn "jammen hvordan". Så det er kanskje noe universelt med den følelsen.

    SvarSlett
  2. Takk, og jeg er veldig fornøyd med genseren sjøl! Har den faktisk på meg nå :)

    Jeg prøver stadig å bli flinkere til å ikke sammenligne meg med andre, men et annet problem er at andre sammenligner meg med dem. Altså ikke bare at jeg nedvurderer det jeg sjøl får til fordi jeg syns andre får til mer enn meg, men også at jeg føler at andre er helt enig, at de syns jeg bør kunne klare mer enn jeg gjør fordi også de sammenligner meg med dem. Det er fullt mulig dette bare er i mitt eget hode, altså, men jeg trur det er her mentaliteten med at for eksempel psykiske sjuke skal "ta seg sammen" kommer inn i bildet.

    SvarSlett