Gdańsk er først og fremst en veldig gammal by (fra 900-tallet, i følge Wikipedia), og det er utrolig mye vakker arkitektur. Vi la også merke til noen byggeprosjekter der de faktisk konstruerte nye bygninger og leiligheter i samme stil som de gamle. Jeg blir faktisk ganske varm i hjertet når jeg ser sånn byplanlegging, der de ikke bare tenker at det nye de bygger skal være moderne akkurat nå, men der de ser byen som en helhet, med alt den har av historie og kultur.
(Dette er et bibliotek!!)
Jeg blir aldri så inspirert som når jeg reiser. Det er som når Thåström synger "Tänk nånstans där man inte är ifrån, tänk att vakna varje dag som ny" og "Tänk att lämna just när dimman kommer, tänk städer som är dina allihop" og "Tänk att alltid va på väg." Det er så mye som kan knyttes til steder.
Fordi det jeg egentlig liker aller best med å være på nye steder, er å bare gå rundt, oppdage, se. Og jeg har snakka om det før, men jeg blir så trist når jeg tenker på at jeg aldri, ikke engang om jeg på magisk vis blir steinrik, kommer til å få tid til å besøke alle steder i verden. Fordi alle steder har faktisk sin egen sjel, som er utforma av historien til stedet, og akkurat Gdańsk har sett det verste både av verdenskrigene og av Sovjetunionen. Hver gang jeg besøker et nytt land, eller en ny by, blir jeg så takknemlig for at akkurat jeg fikk være akkurat her i noen dager.
Dette er Solidaritetssenteret:
Det ser ut som noe som inneholder et ekstremt viktig dokument i en science fiction-film, for eksempel Blade Runner, men i virkeligheten er det et museum og et bibliotek tilegna en streik som fant sted i 1980, en streik som var begynnelsen på Polens løsrivelse fra Sovjetunionen, og i forlengelse av det, oppløsninga av Sovjetunionen.
Dette er et monument til minne om alle som blei drept under streiken:
Og inni sjølve museet var det grønt og vakkert:
Her er en annen science fiction-bygning, kanskje et politisk hovedkvarter:
Men egentlig er det museet for andre verdenskrig.
En av dagene tok vi båt nedover elva:
(Det var noe med himmelen og industrien den dagen.)
(En (forholdsvis stor) del av meg har en forkjærlighet for det stygge, det ødelagte, det falleferdige.)
(Altså, hva er egentlig greia med de trærne her?)
Å gå rundt, oppdage, se:
Og så fikk jeg spist og drukket litt:
Gdansk så fint og inspirerende ut og bildene var dessuten veldig skjønne. Likte særlig pariserhjulet og er ellers enig i at arkitekturen var flott :) Det du skrev om byplanlegging er jeg ellers helt enig i og det får meg til å tenke på barnehagen moren min jobber i for det var et koselig og rødt bygg, men så måtte det rives siden det var veldig slitt og hadde luft de som var der ble syke av og slikt og nå er det nytt bygg som er arkitekttegnet og kvadratisk og for så vidt flott nok, men ikke koselig eller barnevennlig i det hele tatt med masse regler om blomster og bilder på veggene og sånt og det er skikkelig kjipt for jeg hadde et så nostalgisk og fint forhold til bygget sånn det var før. Det tenkes ofte mer funksjonelt og praktisk enn interessantog inspirerende med nye bygg dessverre.
SvarSlettTakk! Syns faktisk pariserhjulbildet blei ganske bra sjøl :) Og for all del, det er mange nye bygg jeg liker, altså, men sånn som i eksempelet ditt, føler jeg ofte at det at det er såkalt tidsriktig trumfer andre behov. Og det er jo kjipt, for det er jo ikke akkurat sånn at det er tidsriktig for alltid...
SvarSlett