Trettipunktersbloggutfordring #28: en måte du kunne tenke deg å tilbringe påskeferien på

Fortell meg at du ikke gjør denne utfordringa i sanntid uten å fortelle meg at du ikke gjør denne utfordringa i sanntid, si.

Jeg innrømmer glatt at jeg er jævlig uinspirert på bloggfronten for tida, fordi det eneste jeg egentlig klarer å vie tankekraft til om dagen er TV-spill, og jeg hjemsøkes litt av, vel, tilbakemeldinger jeg har fått om at jeg kan være ganske plagsom når jeg ikke klarer å holde kjeft om TV-spill. Dermed har jeg fått for meg at siden det eneste jeg egentlig har lyst til å bruke denne bloggen til i disse dager er gamingsnakk, er det best å holde kjeft for å unngå å irritere noen, selv om jeg jo i teorien veit at å lese denne bloggen er helt frivillig, og at det vanligste å gjøre når man kommer over noe som ikke interesserer en, er å ignorere det, heller enn å… nei, jeg veit helt ærlig ikke hva alternativet skulle vært, og jeg veit ikke helt hva jeg er redd for at skal skje. Men det at jeg ikke helt veit om jeg har ord for å beskrive tinga jeg føler på omkring gjennomspilling nummer to av BG3, bærer vel også litt av ansvaret for stillheten her inne. 

TL;DR: å bruke en lørdagskveld i august på å snakke om hva som skal skje i påskeferien om over et halvt år føles ganske abstrakt, både fordi det helt faktisk er sykt lenge til, og fordi jeg er i den sinnstilstanden nå at bare TV-spill interesserer meg, så å prøve å tenke på noe som helst annet, er både vanskelig og kjedelig.

Så for å svare på spørsmålet i tittelen: i skrivende stund vil jeg ingenting annet enn å vie en hel ferie, for eksempel påskeferien, til gaming og lite annet. Jeg veit allerede at min neste påskeferie skal tilbringes i Ski for å passe to herlige katter, hvis eiere har en TV som er mye større og finere enn min egen, og sist jeg var hos dem, tok jeg med meg Playstationen dit, og suksessen var så stor at det føltes litt skuffende å komme tilbake til min egen TV og oppdage hvor liten skjerm jeg egentlig har og hvor dårlig bildekvaliteten er i forhold til nyere og mer fancy modeller. Med andre ord utelukker jeg ikke at min drømmepåskeferie som den arter seg akkurat nå, fort kan bli en realitet.

Heldigvis har verken jeg eller familien min noe sterkt forhold til påsken som høytid, så de siste åra har jeg tilbrakt den i fred og fordragelighet enten hjemme hos meg sjøl, eller sammen med kattene til stamkundene mine. 

… å skrive alt dette gjør at jeg innser at mitt neste innlegg sannsynligvis er nødt til å handle om TV-spill.