September 2025

Opplevelser: Pizza og DnD-prep på Vaterland med Kit og Karoline. Bursdagsbesøk og perleworkshop hos Karoline. Besøk av Kit. Middag på Nordvegan og Dragonblood på Det Norske Teatret med Kit. Konsert med Dragongirl, Neko3 og Only Slime på Det Norske Teatret med Kit og Karoline. Kino med Vibeke. Middag på Nordvegan og dranks på Fuglen med Unn.

Innkjøp: Ikke denne gang.

TV-serie: Jeg så hele første (og foreløpig eneste) sesong av Overcompensating, som er en sånn type serie jeg har enormt behov for innimellom. Ungdomsserier er ofte skikkelig comfort-TV for meg, uten at jeg helt kan forklare hvorfor, men ting har jo en generell tendens til å være ekstremt dramatisk i ungdomstida, og er det noe som aldri svikter som underholdning for meg, er det andres drama. Hovedpersonene i Overcompensating går riktignok på college, men jeg syns det tells som ungdommer. Dette var rett og slett veldig min humor.

Spill: Jeg mistenker at jeg, til tross for alt jeg allerede har skrevet om det, ennå ikke er ferdig snakka om Baldur's Gate 3, men jeg sparer det til en annen gang. Verdt å nevne for nå er at under septembers kattepassopphold i Ski bodde jeg i et hus der de hadde PS5 med Split Fiction, og jeg inviterte rett og slett Kit "hjem" til meg for å teste det ut. Det var riktig så gøy og vi spilte cirka hele dagen, og ikke minst var det veldig passende at de to karakterene man kan spille som er henholdsvis fantasyforfatter og sci-fi-forfatter, og Kit elsker fantasy og liker sci-fi, mens jeg elsker sci-fi og liker fantasy, så det føltes litt som at vi virkelig spilte som versjoner av oss sjøl. Vi tar det kanskje opp igjen seinere (etter at vårt neste samarbeidsprosjekt i slutten av oktober/begynnelsen av november er vel overstått – mer om det seinere), og jeg skal selvfølgelig gi nærmere rapport når jeg har spilt det mer, kanskje til og med fullført det.

Film: I bursdagen til Karoline så vi K-Pop Demon Hunters, som er en film jeg ikke følte meg helt i målgruppa for, men jeg klarte likevel å sette pris på de fine fargene og den fengende musikken. Noen uker seinere så jeg Misery sammen med katten jeg passa på Bjølsen, som jeg ikke klarte å engasjere meg fullt så mye som jeg hadde håpa på i, men jeg er glad jeg endelig fikk se Kathy Bates ikoniske tolkning av en psykisk sjuk superfan, som mer enn fortjener legendestatusen den har.

Musikk: Litt fordi den har trenda i sosiale medier, litt fordi jeg allerede har et nostalgisk forhold til den, og veldig fordi den har blitt et soundtrack for dark urge-karakteren min Mímir, har Animal I Have Become av Three Days Grace stått for flest solodanseøkter i det siste.