Meeeen, dere som leste innlegg av denne typen med bekymring kan bare puste letta ut nå. Jeg. Er. Dritglad. For tida! Sjøl om jeg ikke fikk sett Braindead i overigår likevel på grunn av fauidgydugftdg kjøkkentjeneste, smiler jeg så sinnssykt mye nå. Tor Espen, The Good Guy og jeg kom hjem fra Larvik for omkring en time siden, etter å ha vært der siden ett, og da jeg satt på toget hjem igjen, tenkte jeg bare, shit, så sinnssykt bra jeg egentlig har det, liksom.
Er det ikke rart åssen enkelte mennesker bare får deg til å bli skikkelig, skikkelig GLAAAAAAD bare ved å si god morgen til deg når dere tilfeldigvis møtes på badet, eller ved å randomly ringe deg og snakke med koselig dialekt? Helt seriøst, det er få mennesker jeg kjenner som jeg bare merker med hele meg at jeg er skikkelig, skikkelig glad i. Sånn genuint, liksom. Men nå... det er bare annerledes fra alt annet. Det er ikke sånn sommerfugler i magen, liksom, men bare... faen, jeg er jævla glad i deg, på en måte. Og vi har kjent hverandre, what, to måneder? Jeez. Og vi skal til og med kanskje på vinterferie sammen. Snakka om det i stad. Og i morgen blir det sannsynligvis kino!
Kanskje all denne overveldende kjærleiken bare er fordi jeg har drukket burn i dag. Det er jo tragisk, men jeg blir faktisk sånn av det. Hahaha.
Jeg mistenker forresten at det blir så lite blogging for tida fordi jeg - av alle ting - muuuligens er i ferd med å skaffe meg et liv. Og det er så jækla deilig!
Oooog, når det er såååå fine flasker:
... så er det lov å kjøpe iste til femti kroner, santsant?
