Nå er det offisielt slutt. Herregud, det føles så underlig at jeg virkelig ikke veit hva jeg skal si engang. Og det som er sært, er at jeg trur faktisk at jeg savner/kommer til å savne lærerne mest. Jeg mener, elevene, eller åssen jeg skal si det, ser jeg jo sikkert omtrent hver dag i sommerferien likevel. Det er liksom ikke like sosialt akseptert å henge med lærerne på samme måten. Men det er jo fryktelig rørende når både engelsklærer, norsklærer og spansklærer har tårer i øya fordi de klemmer deg for siste gang.
Lærerne, ja. Min spansklærer Margrethe, gymlærer Willy og engelsklærer Anita kan vel så vidt skimtes.Men ja. Dett var dett.
