mandag 10. desember 2007

Dørene åpnes

Til Hotell Cæsar, altså. Eventuelt I gode og onde dager, men det er jo ikke noe hotell. Faktisk har begge deler fint lite med saken å gjøre. "Hvilken sak?" spør du sikkert. Jo, nå skal du høre. Såpesaken.

For såpe, det fins ikke bare på TV. Jeg mener, se rundt deg, mann. Vi svømmer i det. Vi puster føkkings såpebobler. Og ingen steder er det glættere enn på jobb og skole, sistnevnte for mitt tilfelle. Seriøst, hadde lærerne våre anskaffa et filmteam for å overvåke oss i noen måneder, hadde det akk, så intrigepregede kvardagslivet gitt Dynastiet tøff konkurranse.

Nå skal jeg prøve å forholde meg noenlunde nøytral og konkret. Altså, jeg veit jo aldri hvem som måtte finne veien inn hit, mener jeg. For alt jeg veit, kan du være naboen min. Eller læreren min. Eller forelskelsen min. Det skulle forresten ha tatt seg ut om det var den siste. I så tilfelle, JÆVLA STALKER!

Men hvor var vi? Nøytralt og konkret? Yess. Meg i et nøtteskall, det. Eller ikke. Uansett.

Vi har to venninner, sant, du er med? To venninner. Marita og Vilde, kaller vi dem. Marita er ganske stille og mystifistisk, men har en knakandes ljomende latter hvis det først trengs. Marita er kompis med gutta, og er typen som ikke sminker seg og helst kler seg i hettegenser. Eller kanskje ikke helst, men hun kler seg i væffal heller behagelig enn stivpynta. Du henger fortsatt med i svingene? Godt, godt. Vilde er nemlig noget forskjellig. Vilde er søt og flørtete, og veldig, veldig pen. Feminin. Og hun fniser, i motsetning til Marita. Dessuten er hun superopptatt av mote, og sminker seg alltid perfekt. Forskjellene til tross - Vilde og Marita er perlevenner.

Så kommer Ole. Han aner fred og ingen fare, setter seg ned og lar jentene strømme til ham. Det gjør de også, Marita på sin måte, og Vilde på sin måte. Marita faller pladask. Det gjør ikke Vilde. Men problemet ligger selvfølgelig bare i det at det tross alt er Marita som er kompisen av de to, og Vilde som er sjølve flørten. Så hva gjør Ole? Han er ikke verdens mest utadvendte sjøl, så han lener seg tilbake og ser hva som byr seg. Og Marita liker å innbille seg at han i sitt stille sinn syns hun er litt sjarmerende. Men hva gjør hun, da, når Vilde er den eneste av den som tør å vifte med sex appeal'en, når det er Marita som er interessert i Ole og ikke Vilde? Jo, det skal jeg si deg. Marita spør sin gode venn Vilde om råd. Vilde kan jo tross alt sånne ting, i motsetning til Marita. Først er Marita litt på vakt, for hun har jo sett åssen Vilde oppfører seg i nærheten av Ole. Derfor spør hun, litt diskret, "du... er ikke interessert i Ole, vel?" Vilde svarer ved å begynne å le, og deretter presisere at det er hun selvfølgelig ikke.

Så langt, så bra. Trur Marita, da. Helt til Vilde noen måneder seinere innrømmer at helt siden Marita spurte om hun var interessert i Ole, har hun tenkt på ham hele tida. Fordi når Marita nevnte det... Ole var jo litt snasen.

Så. Her er vi i dag. Både Marita og Vilde vil ha Ole. Marita mener at hun har mest "rett" til Ole siden det tross alt var hun som oppdaga ham først, og hadde det ikke vært for henne, hadde sikkert ikke Vilde vært interessert i Ole engang. Samtidig vil hun ikke såre Vilde ved å prøve seg på Ole. Men hva kan hun egentlig prøve seg med? Det er jo fortsatt Vilde som har sakene. Og Vilde, som veit at hun kan få Ole når som helst, og som har ganske lyst på ham sjøl, vil heller ikke såre si gode venninne Marita, men hvis det skulle vise seg at Ole er interessert i henne og, er det jo forferdelig dumt å bare la sjansen gå fra seg.

D-I-L-E-M-M-A!

Og nå kan du jo gjette på om jeg er Marita eller Vilde. Kanskje ikke tidenes vanskeligste oppgave, med tanke på åssen jeg har vinkla det hele. For ordens skyld, jeg heter verken Marita eller Vilde i virkeilgheten. Eller Ole, for den saks skyld. Og ja, nå har jeg vel fått alle mine eventuelle lesere til å flykte krumrygga hjem med halen mellom beina, men frykt ikke! Jeg trenger å være litt emo inniblant jeg og, jeg som alle andre fjortiser.

3 kommentarer:

  1. Off og off du får nå sakt det! Men jeg trakk litt på smilebåndet, selv om jeg sikket ikke burde ha gjort det, men det er bare av den enkle grunnan at det det er så typisk og tragisk og dumt... Å så må det bare skje deg(som i seg selv) og ingen ande. Så derfor smilte jeg for det bare var så ja... nå bable jeg, men jeg vil ikke skrive mer på den dumme hjemmeeksamenen min. Jeg er lei. lei. lei. Og jeg tror nok det er ganske mye såpe rundt om kring på skolene og ikke bare på din. Er alltid noen som klarer å rote til ting som det teoretisksett ikke skal gåann å rote til.. Og sånn foresten, jeg har malt bildene ja. :) og takk om du ikke leste svar kommentaren. ;) (FG-49 hmm... rart å skrive det der... hehe men veit liksom ikke hva jeg skal kalle meg for deg...)

    SvarSlett
  2. Slapp av, tar det ikke tungt om du må smile litt:) Ting er litt kaotiske nå, men det ordner seg, får vi bare håpe. Snart er det juleball og greier, det blir kos (får vi håpe):)
    Hehe... syntes det var rart å skrive det sjøl i kommentaren din. Syntes liksom ikke at jeg bare kunne skrive Kristine heller, det er jo så mange som heter det, og sjansene for at du allerede kjenner noen som heter det, er jo ganske store:)

    SvarSlett
  3. Hehe.. ja kjenner et par som heter kristine, men fra nå av kan du få lov å være kristine du også om du vil ;) hehe er ikke få som heter ida heller så det er ikke alltid det letteste å hete d heller :P du få ha masse, masse lykke til på juleballe da. så få vi håpe det ordner seg :D

    SvarSlett