Veldig lekre greier

Biologi er et trivelig fag. Trur du. Helt til du kommer inn i klasserommet, ei umiskjennelig lukt av blod slår mot deg, og læreren, som du helt til nå har syntes har vært en real gromgutt, smiler fandenivoldsk mens han sleskt proklamerer at dere nå skal dissekere lever, hjerte og lunger. Klassens vegetarianer, altså meg, reagerer med avsky, men det viser seg at dette må jeg gjennom. Det er bare å rulle seg inn i latekshansker og forklær, her skal det dissekeres! Selvfølgelig anbefaler læreren å ikke bruke hansker, fordi det etter sigende skal "gjøre det lettere å være nøyaktig." Men jeg har allerede gjennomskua ham. Jeg veit hva han tenker. Men det betyr ikke at jeg slipper unna. Det er i sånne øyeblikk at jeg tar meg i å lure på hva i all verdens bråk og spetakkel som får mennesker til frivillig å gli inn i rollen som biologilærere. Jeg mener, noe må drive dem, en syk fetisj eller noe. Derimot er jeg ikke så sikker på om jeg vil vite det. Fordi innerst inne liker jeg å tviholde på bildet mitt av biologilæreren som en koselig sunnmøring med en sønn som leiker med plasthaier, og ikke en... vel, jeg vil vel egentlig ikke tenke på alternativa engang.