Se! Jeg blir sunn

Eller i det minste prøver jeg. Helt siden jeg slutta å danse da jeg var femten, har jeg savna (utrolig nok) å holde på med noe fysisk. Jeg har lenge hatt dritlyst til å begynne på en tøff kampsport, men alle de virkelig stilige har jo tilholdssted i Oslo, og det blir litt langt og dyrt å drive og pendle fram og tilbake bare for å trene. Så i dag tok jeg det store steget. Det største gjenstår å tas, men det er jo en begynnelse. Du skjønner, jeg tusla nemlig innom S.A.T.S. i dag og hadde min første drop-in yogatime. Og det var ikke verst, altså! Jeg følte meg skikkelig bra etterpå, litt sånn deilig sliten, liksom, som om jeg virkelig hadde brukt kroppen, og det hadde jeg jo og. Nå gjenstår medlemskap, men jeg veit ikke helt ennå. Det er jo ikke noe gøy å bruke opp penger, særlig når jeg ikke har jobb, og om ei ukes tid kommer mamma til å ha det trumfkortet at jeg er atten og ikke skal kostes på en dritt, fordi økonomien skal jeg være voksen og ansvarlig og takle sjøl. Men det er, som sagt, en start. Det er jo det.