Jeg flauser meg til igjen

Heldigvis ikke foran visse personer denne gangen, men det var ikke så moro for det. I biologitimen i dag hang jeg på fjeser'n på skolebiblioteket (ja, så slapt er det), da plutselig Thomas kom forbi og så hva jeg holdt på med, som altså var å kjøpe ymse folk ved hjelp av Friends for sale. Jeg holdt på å kjøpe Morten, og Thomas bemerka dette, bare sånn, "jasså, du kjøper Morten?", og hadde antakeligvis ikke forventa noe svar på det, for han gikk. Men det merka jo ikke jeg. Og høflig som jeg er, svarte jeg jo på spørsmålet, og ikke bare det, men jeg presiserte at han tross alt befant seg på ønskelista mi, så han måtte ikke bli misunnelig, og se her, her var du jo, Thomas, jeg har deg jo her på ønskelista, shit, du er dyr, ass, og så videre, og så videre, fortsatt mens Thomas ikke var der. Det at Thomas ikke var der, betydde jo selvfølgelig ikke at resten av biblioteket var tomt av den grunn. Tvert imot var det middels folksomt på biblioteket, og da jeg fant ut at det faktisk ikke stod noen Thomas ved siden av meg og hørte på vrøvlet mitt, turte jeg ikke engang å snu meg for å se trynene deres... *dø*