The World's Fastest Indian (2005)

Dette er den veldig sjarmerende og veldig klassiske historia om mannen som ingen trudde på, men som likevel... vel, sier jeg hva som skjer, ødelegger jeg vel i teorien for gleden ved å se en film for første gang, men du har nok gjetta allerede hva han likevel gjør. Det er liksom ikke så mange alternativ i filmer som denne.

Alltid like sympatiske Anthony Hopkins spiller hovedrollen som Burt Munro, en aldrende, new-zealandsk motorfetisjist som har brukt hele livet og sikkert litt til på å mekke på noe gammalt skrap som skal forestille en motorsykkel av typen Indian. I tro ånd blir han sett på med skråblikk av naboene, som er ganske ensidige som enten uforstående riste-på-huet-og-smatte-oppgitt-folk, eller som Alskeladdens gode hjelpere, eller som badasser som viser seg å likevel ha et hjerte av gull. Han sparer penger for å få nok til å dra til USA og sette fartsrekord på denne motorsykkelen, og når han endelig får nok, drar han impulsivt av gårde. På sin ferd støter han, også i veldig typisk sjangerstil, på mange fargerike personligheter som alle kan lære ham litt av livet. Når han endelig kommer fram til destinasjonen, er det enda flere meg-mot-røkla-situasjoner, og du veit vel åssen sånne situasjoner alltid løser seg.

Nå skal jeg ikke påstå at det er en veldig original oppskrift The World's Fastest Indian følger til punkt og prikke, men jeg skal heller ikke påstå at det ikke funker av den grunn. De forskjellige figurene han møter underveis er levende brakt til skjermen av folk som kan jobben sin, og filmen er neiggu ikke dum når det gjelder morsomheter heller, til tross for at en god del av dem er av den heller typiske "rar og bondsk newzealander kommer til USA der alt er annerledes, og HAHAHA! han kjører på feil side av veien og HAHAHA! folk skjønner ikke hva han sier på grunn av dialekta"-sorten. Anthony Hopkins er en bra mann og en habil skuespiller - vi liker ham - og han portretterer den litt eksentriske herr Munro som en søt og jovial gammal herre man ikke kan unngå å like.

Du veit åssen den ender når du setter deg ned for å se denne filmen. Men det betyr ikke at du ikke koser deg i løpet av de godt og vel to timene den varer. Forutsigbar og klisjéfylt, OK, men det går vel an å tilgi når du tross alt oppnår det du alltid ønsker når du ser film, som i bunn og i grunn er å bli underholdt. For nettopp dét greier denne filmen utmerket - den underholder deg, og er riktig så trivelig å tilbringe en treig søndag med.

Dommeren har talt: 4