onsdag 28. oktober 2009

The Big Lebowski (1998)

Det er få personer som er så ubetydelige som Jeffrey Lebowski. Han har tre store lidenskaper i denne verden; bowling, white russians og hasj (og satt på spissen, minner det jo ikke så reint lite om visse andre personer jeg kjenner, og jeg trur ikke sammenhengen er tilfeldig). Han har dårlig med penger, men er tilsvarende glad i teppet sitt. Uheldig for herr Lebowski - eller The Dude, som er hans foretrukne tittel - har han en navnebror. Og han er og har alt som The Dude ikke er og har. En kveld dukker det opp noen tyskere som pisser på teppet til The Dude fordi de blander ham med The Big Lebowski. Og når kona til The Big Lebowski blir kidnappa, er det bare The Dude som kan få henne tilbake igjen.

Du har sett O Brother, Where Art Thou. Du har med andre ord fått bevist at Coen-brødrene kan komediesjangeren så godt at de har gjort det til en kunst. Hvorfor du dermed sitter her og leser denne anmeldelsen framfor å stikke til nærmeste butikk for å kjøpe denne sporenstreks, er med andre ord et godt spørsmål. Kanskje fordi du har den allerede. Og hvis du har den, men ikke har sett den ennå; smekk ned hele nettleseren din, grav fram DVD-spilleren og sett den på . You're in for a treat.

Du får et manus fra en annen verden. Hysteriske karakterer, portrettert av mennesker som er så godt som født inn i rollene. Ei helt sinnssyk og oppfinnsom handling som setter det aller meste i skyggen. Fengende musikk. Vanvittige situasjoner man vanskelig kan forestille seg på forhånd. Instant klassisk scene etter instant klassisk scene. Som jeg leste på en annen nettplass; dette er rock 'n' roll. Og til tross for den i teorien lite oppmuntrende hendelsen helt mot slutten, greier du ikke annet enn å gå fra rommet med et gigaglis om munnen og litt den samme følelsen som en lang berg-og-dalbanetur (i væffal hvis du er av typen som digger berg-og-dalbaneturer). Det fenger! Noe så helt sinnssykt! Ikke bare er det morsomt, men du sitter nærmest og vogger i takt med lydeffektene fordi filmen har et sånt grep om deg som jeg sjelden opplever - og når jeg først opplever det, er jeg i ekstase i flere dager etterpå. Sånn som nå. Jeg merker at jeg får lyst til å se den om igjen bare av å skrive om den.

Med det sagt, så er dette en film som SKAL ses i selskap med gode venner. Ikke prøv deg på noe annet. Jeg trur ikke nødvendigvis filmopplevelsen vil bli ødelagt av at du ser den aleine, men den er liksom litt som en fotballkamp; liker du det ikke fra før, kan du ende opp med å likevel kose deg på grunn av sjølve stemninga, og liker du det fra før, kunne du vel ikke fått en kraftigere nytelsesorgasme. Nå var jeg så heldig at jeg satt og så den med en person som ikke bare har denne som yndlingsfilm, men som har en aldeles herlig latter i tillegg. Og om han har påvirka meg ved å sitere denne i alle tenkelige og utenkelige sammenhenger egentlig helt siden skolestart, veit jeg ikke, men han bygde i væffal opp forventningene mine. Som jeg fikk innfridd til tusen. Nå har jeg bygd opp dine, så nå er det din tur.

Fuck it, let's go bowling.

Dommeren har talt: 6

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar