Men snart er det ikke motivasjon nok til å stå opp lenger, når jeg ikke har et sted å gå, noe å gjøre, noen å treffe, noe som trenger meg.
mandag 12. september 2011
Blue sky, black death
Jeg gjør jo det jeg vil, jeg gjør jo det. Jeg skriver og leser masse, bor i Oslo der hvor alt skjer, og der hvor hver bydel liksom er en ny verden, og uansett om jeg er på Grønnland eller på Frogner, så er det fint, og det er loppemarkeder her, det er konserter, litteraturarrangementer, og jeg bor sammen med så fine folk, og flere av de andre menneskene jeg er så glad i er heller ikke så langt unna, og vi har vår egen leilighet, som vi kan gjøre hva vi vil med, og jeg kan gå hvor som helst når som helst.
Men snart er det ikke motivasjon nok til å stå opp lenger, når jeg ikke har et sted å gå, noe å gjøre, noen å treffe, noe som trenger meg.
Men snart er det ikke motivasjon nok til å stå opp lenger, når jeg ikke har et sted å gå, noe å gjøre, noen å treffe, noe som trenger meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om det er en trøst så har jeg det veldig likt som deg. Jeg gjør det jeg vil, jeg leser og skriver riktignok ikke nok, men jeg prøver og jeg har egen leilighet der jeg kan styre selv. Men jeg har ikke noe å gå til hver dag og jeg merker at det er ganske umotiverende selv.
SvarSlettDet er sikkert midlertidig da, alt bedrer seg nok etter hvert :)
Kanskje jeg kan komme på besøk en helg, også kan vi drikke kaffi og vin og snakke om fine ting og være fine og genrelt prøve å gjøre livet litt lysere. Selvom jeg kjenner igjen følelsen, men ting vil snu, på et eller anna tidspunkt. Det er sånn verden er konstruert - iallefall i mitt hode.
SvarSlettBeklager å måtte skrive det her, men kanskje ikke oslo er helt stedet for deg(?)
SvarSlettOslo er et groteskt sted hvis man faller litt utenfor dagliglivet. Man er på en måte ingen i oslo, bare nok en person i mengden, bare et tall for saksbehandlere, bare en søknad for arbeidsgivere osv. Med mindre man kjenner de rette folka i oslo kommer man ingen vei, man blir rett og slett ikke sett. Så enkelt som det å få seg en jobb kan bli et helvete, med mindre man er villig til å plukke søppel eller tørke rumper en stund.
Et eksempel på dette er bandet til broren av en kompis, de bodde i oslo i flere år uten å få noen spillejobber eller cred for noe. Så bestemte de seg for å komme seg ut av oslo, og flytta til kristiansand. Der fikk de leid tid i et studio med imøtekommende folk, spilte noen konserter i kristiansandsområdet, og den dag i dag gjør de konserter i new york og har platekontrakt.
Nå er jo ikke du noen musiker som skal prøve å få spilt litt, men synes det er et godt eksempel på hvordan oslo fungerer. Man blir sett og hørt som den man er, og for talentet sitt på litt mindre steder. Man er et ansikt og et navn, ikke bare en i mengden. Det er ikke like mange om beinet (og med "beinet" mener jeg jobber og aktiviteter), det er desverre sånn at ingen rekker å plukke deg opp i oslo, for det er så mange som trenger å bli plukka opp.
Som du selv skriver er oslo "stedet hvor alt skjer". Ja, alt skjer i oslo, men også ingenting skjer i oslo. Det skjer like mye i andre byer, som bergen, trondheim, stavanger, og kristiansand. Men der er man hvertfall et menneske med følelser og behov, i motsetning til i oslo hvor den som er litt utenfor blir mer og mer utenfor for hver eneste dag, Disse mindre byene har også mer sjarm, så det er synd folk føler de må til oslo.
Hvertfall, lykke til med å finne noe å gjøre, snart dukker det sikkert opp et eller annet (=
sånn var det når jeg rømte til tromsø og. det var så fint, men jeg kunne jo likevel ikke rømme fra meg sjøl og depresjonene og angsten.
SvarSlettmiljøforandringer behøver ikke å bety at det er akkurat det man trenger.
men hold deg opptatt, ha aleine-tid, finn en balanse. hvis ikke kommer du alltid til å drømme om å rømme til neste by. og neste. osv.
Det er ikke noe galt i å plukke søppel Henrik! :O
SvarSlettMen håper ting ordner seg Kristine! Bare stå på og søk på alle jobber som dukker opp :) så kommer det nok noe. Kjente meg litt sånn i fjor, når jeg bare jobba én gang i uka, er lett å kjenne seg utafor da. Men det går nok bedre snart skal du se :)
Nei Trine, å plukke søppel er decent arbeid det, det samme er å tørke rumper. Men Kristine har så lenge jeg har kjent henne sagt at hun ALDRI kunne hatt en sånn normal jobb. Prøver bare å poengtere at man må senke sine egne krav litt for å kanskje få det bedre iblant.
SvarSlettMen tenker jeg meg om er det nok hyggeligere å plukke søppel i dyreparken, enn for eksempel på oslo s. =b
Helt vilt forslag: du kan begynne å trene. Har bare et inntrykk av at du ikke gjør det allerede. Det er noe som faktisk hjelper på psyken og det gir deg *noe*. For all del, jeg tenker ikke på body builder-Kristine. 20 minutter, tre ganger i uken. Du burde hvert fall prøve det før du fraskriver det.
SvarSlettJeg tror jeg har sagt det før, men om ti år kommer du ikke til å tenke tilbake og angre på at du ikke sov mer da du var ung. Det er ikke så forferdelig å stå opp klokken ti(?) selv om du ikke har noen planer som krever det?
Synes også det er rart at en jente som har gitt ut to bøker sliter med motivasjon til å stå opp.
@ Henrik: Jeg trur det er veldig sånn som Hege under deg sier. Dessuten trur jeg at jeg kan bli lykkelig i Oslo, for her er det så mange jeg kjenner, og jeg bor sammen med noen av de få folka jeg faktisk kan tenke meg å bo med, og vi kan ikke bo noe annet sted enn Oslo på grunn av studier og ymse. Jeg liker Oslo. Jeg gjør det, altså.
SvarSlett@ Håkon: Jeg har ikke penger til å trene fordi jeg ikke har jobb, og jeg har ikke motivasjon til å gjøre det aleine. Men jeg går turer, da. Det er jo noe, det og.
Dere er fine alle sammen, altså.