Så egentlig så har jeg hjemmeeksamen nå, men aldri har jeg jobba så strukturert med noe noen gang, trur jeg, og siden jeg for lenge siden har fylt dagskvota mi med antall ord per dag, så tillater jeg meg å gripe fatt i post nummer to i den musikalske utfordringa jeg posta for litt siden. Og hvis du syns hele denne setninga var helt elendig formulert, så har du nok helt rett, for litt tulleruskete i hodet blir man jo tross alt når man skal skrive en særdeles akademisk tekst på 3200 ord i løpet av ei uke.
Og hva angår norske høytider, så veit jo alle at det egentlig bare er jula som gjelder, og det fins liksom ingen ikke-salmete påskesanger eller seriøse Halloween-sanger eller ikke-altfor-patriotiske 17. mai-sanger eller noe som helst. Og siden jeg uansett hvert eneste år roper til absolutt alle at Low har lagd den eneste juleplata som er verdt å høre på, og jeg er usikker på hvor mange som egentlig tar det til etterretning, går jeg grundigere til verks denne gangen.
For altså. Det er feil å høre på julesanger i vårens spede begynnelse, men det er aldri feil å høre på Low. Jeg har egentlig aldri likt "The Little Drummer Boy" spesielt godt, men Low sitt seige og underdrevne sound kler den så helt usannsynlig godt, og nå har den - i deres versjon, vel å merke - blitt den ene sangen det ikke kan bli jul foruten. Jeg klarer aldri å bestemme meg for om jeg syns den er mest melankolsk eller mest fredfull, og det betyr kanskje at den er litt av begge. Og musikk som klarer å være genuint melankolsk og genuint fredfull, er som regel veldig, veldig vakker. Og dette er ikke noe unntak. Hvis du vil spare den til neste desember, er det fullt forståelig, men her er den like fullt, en av de fineste julesangene som fins (kanskje bortsett fra "Deilig er jorden", som jeg uansett forbinder nesten like mye med begravelser):
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar