Tre anbefalinger på J

Jorge Marín - Sist jeg var i Budapest, var vi innom det som er deres svar på Nasjonalgalleriet. Blant utstillingene var noen av skulpturene til Jorge Marín fra Mexico. Jeg kan overhodet ingenting om kunst og har ingenting mer utfyllende å si om det enn at jeg likte det, syntes det var underlig vakkert og blei grepet av det. Mitt stakkarslige ordforråd på akkurat dette feltet gjorde ikke opplevelsen noe mindre intens, så kanskje jeg bare skal etterlate tolkninga til dere som ser. Men med dét sagt, så trur jeg det faktisk er enda bedre å se det i virkeligheten, hvor man kan studere tredimensjonaliteten og detaljene enda nærmere. Y'know, hold fingrene kryssa, kanskje kommer utstillinga til et sted nær deg?

Jill Bolte Taylor - Dere har hørt om TEDtalks? Hvis ikke, kan jeg informere om at det er en slags konferanse der folk med en viss legitimitet innenfor sitt felt kan komme og snakke om en hvilken som helst god idé - derav slagordet "ideas worth spreading." Det er et utall av engasjerte og dyktige talere der, såpass at jeg vurderer å lage en blogginnleggserie dedikert til noen av dem jeg liker best. Og en av dem jeg liker best, er Jill Bolte Taylor. Jeg har riktignok bare sett én av hennes taler, men den syns jeg til gjengjeld er knakende god. Jill Bolte Taylor er en hjerneforsker, som i videoen under forteller om da hun fikk en unik mulighet til å studere sin egen hjerne innenfra - til tross for at årsaken til det, er noe de aller fleste av oss håper på å unngå i løpet av livet. Sjølve talen er nesten tjue minutter lang, men vær så snill, hvis altnerativet er å se en like lang episode av, jeg veit ikke, Hotell Cæsar, så se denne isteden. Du kan til og med ha på tekst, både på norsk og på engelsk. Utenom å være utrolig godt formidla, så er det hun har å si så vakkert og rørende og inspirerende at jeg bare har lyst til at alle i hele verden skal se det. Og du er en av alle i hele verden.




Jónsi & Alex (Recipe Show) - Her må det en parantes til, for uansett hvor fantastisk matprogrammet til Jónsi og Alex er, går det ikke an å nevne dem uten å nevne musikken deres. De har bare lagd ett album sammen, men det er så drømmende og atmosfærisk atte huttemegtu jeg veit knapt hvor jeg skal begynne. Jeg tør komme med den drøye påstanden om at det er noe av det vakreste som er lagd noen gang. Albummet, Riceboy Sleeps, ligger ute på Spotify, men hvis du bare har tid til å høre et par sanger, så la det være Boy 1904 eller Daníell In the Sea. Og som om ikke dette var fantastisk nok i seg sjøl, så har de i tillegg lagd fire episoder av det mest sjarmerende matprogrammet noensinne. De lager vegansk rawfood i en herlig bakgård der de blant annet i to episoder får besøk av en kanin, og er så fnisete og keitete og nydelige at jeg dør litt inni meg, men på en god måte. Du kan se alle episodene her, eller bare se denne her, hvor de lærer deg å lage raw lasagne: