Tre anbefalinger på R

The Road av Cormac McCarthy - Dette var en av de beste bøkene jeg leste i 2013. Den er vel teknisk sett en post-apokalyptisk sci-fi-roman, men den har klart kunststykket som jeg syns urovekkende få som skriver sjangerlitteratur får til: å kombinere et spennende og engasjerende plott med et utsøkt godt språk. Skrivestilen i The Road er stort sett veldig knapp, men innimellom flyter den ut i poetiske stream of consciousness-aktige assosiasjonsrekker, sånn som dette: He rose and stood tottering in that cold autistic dark with his arms outheld for balance while the vestibular calculations in his skull cranked out their reckonings. An old chronicle. To seek out the upright. No fall but preceded by a declination. He took great marching steps into the nothingness, counting them against his return. Eyes closed, arms oaring. Upright to what? Something nameless in the night, lode or matrix. To which he and the stars were common satellite. Like the great pendulum in its rotunda scribing through the long day movements of the universe of which you may say it knows nothing and yet know it must. Men når den er på sitt knappeste, er den likevel på sitt mest presise, og det er ikke mange linjene som skal til for å sette ei stemning helt perfekt: The grainy air. The taste of it never left your mouth. They stood in the rain like farm animals. Then they went on, holding the tarp over them in the dull drizzle. Their feet were wet and cold and their shoes were being ruined. On the hillsides old crops dead and flattened. The barren ridgeline trees raw and black in the rain. Og den er virkelig helt intenst ubehagelig og rørende, det hele mesterlig gjort ved å tilsynelatende bruke så få virkemidler som overhodet mulig. Og i tilfelle du skulle lure: filmen er nesten like bra som boka.

Røtter - Det fins to Røtter-butikker i Oslo, en på St. Hanshaugen og en på Briskeby. Røtter er et helt fantastisk sted for miljøbevisste vegetarianere som meg sjøl. De har sannsynligvis byens, og antakelig landets, beste utvalg av kjøtterstatningsprodukter, i tillegg til økologiske, ofte kortreiste varianter av alle slags matvarer, fra frukt og grønnsaker til kaffe, sjokoladepålegg og godteri. I tillegg har de naturlige, miljøvennlige såper og vaskemidler. Det eneste negative er at det meste er ganske dyrt, men så kommer man på at det er egentlig bare dyrt fordi de store matkjedene er så billige, og de er så billige fordi maten er sprøyta full av salt og konserveringsmidler og sprøytemidler for å gjøre produksjonen så effektiv som mulig og kostnadene så lave som mulige. På Røtter selger de ekte mat, og å betale det som trengs for å faktisk produsere den maten, føles ikke annet enn rimelig. Nå bor jeg på Hauketo og reiseveien blir veldig lang, men jeg anbefaler alle i mer sentrumsnære strøk å stikke innom neste gang de skal handle dagligvarer!

Requiem for a Dream - En av de råeste og mest ubehagelige filmene jeg veit om. Denne er sånn sett ganske motsatt av veldig mange andre filmer, der håpet dukker opp helt på slutten likevel. Her er det et håp og en livsglede i begynnelsen, før alt blir gradvis mørkere og vanskeligere å unnslippe, og så sitter man der, sammen med hovedpersonene, og er helt aleine og fullstendige hjelpeløse, og veit at det bare skal bli verre. Og det er der filmen etterlater deg. Jeg kunne skrevet et helt avsnitt bare om soundtracket, som til de grader makter å konsentrere desperasjonen sterkere og sterkere etter hvert som filmen når sitt nådeløse klimaks. Kombinasjonen av strykere og synth er så mektig at jeg bare vil legge meg ned og dø. Det er ikke helt umulig at Clint Mansell er et geni. Uansett, dette er ikke filmen du skal se hvis du liker lykkelige slutter og at alt ordner seg til slutt, men heller hvis du vil ta del i en forråtnelsesprosess på avstand. Her, ta en trailer: