Egentlig tenker jeg så lite som mulig på begravelsen min, fordi døden skremmer meg så jækla mye, og jeg jo uansett ikke får oppleve den sjøl likevel. Men hva med for eksempel denne, som var blant de første sangene jeg hørte av Sigur Rós (som nok alltid vil være yndlingsbandet mitt) fra den første plata deres Von. Jeg elska denne sangen allerede ved første gjennomhøring, og tittelen (= håp) fanger så perfekt opp stemninga i all sin enkelhet. Den er like deler trist og håpefull, og sånn sett den ultimate begravelsesmusikken. Pluss at ville blitt et veldig personlig valg, nettopp på grunn av det denne sangen har betydd for meg.
Klikk her for å komme til hele den musikalske utfordringa.
Det var noe med stemningen og melodien til denne sangen som gjør at jeg selv tror den kunne funket veldig godt i en begravelse så forstår valget. Og jeg prøver å tenke lite på begravelsen min selv, litt fordi jeg da ender opp med et lite sukk over at jeg aldri kommer til å få den som jeg vil (jeg vil ha ballonger og såpebobler og at alle skal være kledd i glade farger og feire livet som var i stedet for å være triste for min skyld) før jeg kommer på at det ikke spiller noen som helst rolle for meg hvordan den blir siden sannsynligheten for at jeg på noe som helst vis kommer til å få den med meg uansett er usedvanlig liten (og hvis jeg mot all formodning blir et spøkelse kommer jeg til å drive med helt andre ting enn å dra i begravelser, bevares). Og død er skummelt og bekymrende, liker ikke å tenke på slikt selv.
SvarSlettJeg skjønner hva du mener, deler av meg er redd for å dø før foreldra mine bare fordi jeg veit at de ville lagd en begravelse som var veldig langt fra sånn som jeg ideelt sett ville hatt den (og skrevet en dødsannonse med et eller annet ferdigvers som inneholder engler og hjerter istedenfor noe personlig og ekte). Og jeg liker tanken om å heller feire livet personen har hatt enn å sørge over at de er borte :)
SvarSlett