Om du ikke har hørt om henne før, klandrer jeg deg ikke. Kerli er altså en popartist fra Estland som sikkert ikke jeg hadde hørt om heller hvis det ikke hadde vært for at en venn av en venn en gang på videregående hadde en estisk kjæreste, så jeg kjenner altså til henne via via. Mitt første møte med henne var musikkvideoen til Walking on Air fra 2008, som sannsynligvis er den av sangene hennes jeg til dags dato liker best. Jeg falt veldig for den gothic lolita-inspirerte stilen i videoen:
Videoen til Tea Party fra 2010 er også veldig up my alley. Det er liksom litt hagefest, litt teselskap og litt maskeradeball på éi og samme tid:
Kerli er ei dame som har forandra/utvikla stilen sin veldig i løpet av de siste åra. I disse videoene, som jo er noen år gamle, er det åpenbart at hun var inne i en gothic lolita-periode. Da hun i 2010 slapp singelen og musikkvideoen Army of Love, var det med en mye mer futuristisk og cyberpunk-aktig estetikk - og et mye mer dansbart sound. Med dette fant hun opp sin egen sjanger og klesstil - bubblegoth.
Kerli sier om bubblegoth at det basically er "putting together things that don’t necessarily go together. It’s about making dark things beautiful and beautiful things dark."
Men det som egentlig er grunnen til at jeg bestemte meg for å skrive hele dette innlegget om Kerli i det hele tatt, er et av de nyere prosjekta hennes, Feral Hearts, fra 2016. Musikkvideoen overgår alt hun tidligere har gjort. Hun tilbrakte angivelig ni måneder aleine i skogen med bare musikkutstyret sitt for å lage albummet sangen er henta fra.
Altså, om du trenger videre overbevisning for hvorvidt du skal se Feral Hearts-videoen eller ikke:
For mer Kerli, sjekk ut YouTube-kanalene hennes (både den nye og den gamle) og følg henne på Facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar