... og jeg elsker dem ennå. My Little Pony, Moon Dreamers og Princess Starla and the Jewel Riders er bare et lite utvalg. De to førstnevnte leide jeg på VHS på videoutleia i Lierbyen, sistnevnte trur jeg gikk som frokostbarne-TV på TV3. Som nevnt liker jeg dem fortsatt, hele den visuelle stilen appellerer noe voldsomt til meg den dag i dag. Animasjon er ikke hva det en gang var, og da jeg var på din alder osv.
2. Absolute Music 9
Denne inneholdt to av mine yndlingssanger fra den tida - Go West av Pet Shop Boys og What's Up av 4 Non Blondes. En eller annen gang da jeg skulle sette på denne plata, spurte jeg mamma hvilken sang som var best, og hun svarte at det var den til Janet Jackson. What's Up var den sangen som kom før den til Janet Jackson, og jeg rota det litt til og satte dermed på 4 Non Blondes isteden, og den sangen syntes jeg var kjempebra, så hjernen min konkluderte med at da måtte jo det bety at dette var den til Janet Jackson som mamma hadda snakka om. Det gikk ganske mange år før jeg skjønte at What's Up faktisk ikke var en sang av Janet Jackson.
3. Animorphs
Mest spennende bokserien ever. Vokste dessverre litt fra den før jeg fikk fullført den. Dessuten crusha jeg på Ax. Ikke rart i det hele tatt, med tanke på at han var en blått romvesen. Neiiiiida.
4. Tomb Raider
Et annet barndomscrush jeg hadde var Lara Croft. Egentlig var jeg jo altfor liten til å spille Tomb Raider-spilla, men jeg tok ingen nevneverdig skade av det. Særlig sterkt forhold hadde jeg til treer'n i serien, som jeg runda mange ganger (fant dog aldri det hemmelige brettet All Hallows). Guuuud som jeg skulle ønske jeg fortsatt kunne spille det! Hadde det til PC, og gamle PC-spill på nye maskiner går liksom bare ikke. Heldigvis fins det til Playstation òg.
5. Introen til Jonny Quest
Eller Jonny Quest i det hele tatt, men introen, dere! Helt sinnssyk! Den hypnotiserte meg hver eneste gang. Den sprengte grensene for hva jeg trudde var mulig å få til av animasjon på den tida, i væffal. Min første tripp, helt rusfri attpåtil.
Her finner dere hele trettipunktersutfordringa.
Fint og herlig nostalgisk innlegg. Selv så jeg ingen av tv-seriene du nevnte som barn (og hva angår My Little Pony foretrekker jeg den nye tv-serien basert på det), men jeg ser appellen likevel. Animorphs digget jeg selv (det og Grøsserne er mye av grunnen til at jeg begynte å lese engelske bøker fordi jeg var sånn 12, 13 år og oppdaget at bøkene kom ut på engelsk tidligere enn de kom på norsk og så var jeg for utålmodig for å vente, dette gjorde også at da det var sånn 10 bøker igjen av Animorphs-serien i Norge og jeg var på ferie i London som trettenåring så skaffet jeg de siste tre bøkene i Animorphs-serien og leste dem på engelsk da fordi jeg var så nysgjerrig på hvordan ting endte) og jeg var selv særlig fan av Aximili.
SvarSlettTomb Raider har jeg ikke spilt og jeg kom sjelden så langt at jeg rundet tv- og dataspill som barn siden jeg ga opp når det ble vanskelig og det var for tidlig til å kunne jukse med å lese guider på nettet. Men jeg koste meg veldig mye med Super Mario-spill i barndommen og det har jeg i grunnen bare fortsatt med :)
Jeg har ikke noe forhold til det nye My Little Pony, for meg blir det noe helt annet, og jeg liker ikke tegnestilen så godt i den nye serien. Men jeg var også veldig fan av Grøsserne da jeg var enda litt yngre enn da jeg leste Animorphs.
SvarSlettTomb Raider 3 er et av få spill jeg faktisk runda som liten, for jeg hadde også en tendens til å gi opp når det blei for vanskelig. Fetterne mine, som bodde på andre sida av veien for meg da jeg var liten, hadde Super Mario på Nintendo, så det har også jeg mange gode minner fra :)