søndag 1. oktober 2017

September 2017

Opplevelser: GranittRock (Seigmen!!!!!). 70mm-festivalen. Harrytur til svenskegrensa med Vibeke. Ultimafestivalen. Kulturnatt, med lydinstallasjoner og utekino/stumfilmkonsert Nosferatu med Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær. Elvelangs i fakkellys. Oslo/Fusion. Slippfest for Thomas Espeviks Hva ville Johannes gjort?







Innkjøp: Kjøpte selvfølgelig boka til Thomas på slippfesten hans.


TV-serie: Jeg har av ukjente grunner sett lite på serier i september, og dét til tross for at jeg var sjuk i nesten ei uke i strekk (fikk til gjengjeld lest en del, da). Det var vel mest sjette sesongen av Walking Dead det gikk i. Jo, i går kveld så jeg for så vidt pilotepisoden av The Mist:



Film: Okja, Nosferatu, The Hateful Eight og Call Me By Your Name. De to sistnevnte så jeg på Cinemateket, og før dét igjen så jeg Dunkirk på Cinemateket, noe som gjør at jeg faktisk har vært på Cinemateket de tre siste gangene jeg har vært på kino. Det anbefales, altså, om du ikke allerede bruker Cinemateket. De viser film på ekte filmruller, setter opp filmer som kanskje ikke ellers får distribusjon i Norge, arrangerer filmfestivaler, gir deg en sjanse til å se yndlingsfilmene dine som ikke har gått på kino på mange år på lerret, og har førpremierer. Superstas! Og nettopp derfor så jeg Call Me By Your Name i september, til tross for at den ikke har ordinær premiere før i januar 2018. Jeg så traileren til Call Me By Your Name i sommer, blei dritgira fordi jeg syntes den så så bra ut, før jeg blei skuffa fordi den som sagt ikke skulle vises på norske kinoer før neste år. Men Cinemateket, altså! Takket være Oslo/Fusion fikk jeg sett den i høst likevel. Og dere, gå for all del og se den på kino når den omsider dukker opp utpå nyåret, for makan til nydelig film, a gitt. Aller mest på grunn av innsatsen til hovedrolleinnehaver Timothée Chalamet, som bare... wow. Blew me away, som det heter på godt norsk.



Bok: Takket være en aggressiv forkjølelse fikk jeg lest ut Per Pettersons Ut og stjæle hester. Leste også Runa Fjellangers På motorveiene, noe som var en spesiell opplevelse for meg, fordi jeg har fulgt tilblivelsesprosessen til den boka i to år, fra novelleutkastet som satte i gang hele greia, til ei faktisk bok. Og det har jammen blitt ei fin, lita bok. Leste også Kim Hiorthøys Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig, som er ei samling tekster og tegninger. Noen av tekstene traff så det sang (no pun intended), andre var jeg litt mer likegyldig til, men også den alt i alt en veldig fin leseopplevelse. Nå har jeg begynt på ei annen bok jeg har fulgt i to år, nemlig Hva ville Johannes gjort? av Thomas Espevik. Liker det supergodt så langt!

Musikk: Hørte en helt fantastisk sang under showet til Pain Solution under Kulturnatt, og brukte ei stund på å spore den opp. Det har jeg fått til nå, og den er virkelig atmosfærisk sår og nydelig:

2 kommentarer:

  1. Det høres ut som om du hadde en fin september (sånn utenom den uka du var syk), september er generelt sett den måneden jeg setter aller mest pris på å bo i Oslo siden det skjer så mye fint :) Sjekket ellers ut traileren for Call me by your name og syns den så veldig fin ut, skal prøve å få den med meg når den settes opp på kino i januar. For øvrig reklamerer du godt for Cinemateket, men jeg foretrekker som regel vanlige kinoer som Saga eller Colosseum bare fordi popcorn er noe av det viktigste for meg når jeg er på kino og sist jeg var på Cinemateket (noe som riktignok er en stund siden) så hadde de det ikke der. Ellers må det være en interessant og fascinerende opplevelse å lese en bok som man faktisk har fulgt på den måten gjennom to år, det høres ganske givende ut selv om man kanskje ikke helt kan bedømme en slik bok på samme måte som andre bøker fordi man vet historien bak den mer og det blir mer personlig. Jeg vet ikke, høres interessant ut uansett.

    SvarSlett
  2. Lov meg at du skriver en anmeldelse om du ender opp med å se Call Me By Your Name! Har veldig lyst til å høre hva du syns om den. Og den ER skikkelig fin, altså, minst like fin som traileren gir inntrykk av. Sjøl syns jeg igrunn ikke popcorn er så godt, så jeg har ikke egentlig tenkt så mye over at man ikke kan kjøpe det på Cinemateket. Derimot syns jeg det er storartet at man kan ta med seg et glass vin inn i salen :)

    Jeg er nok ikke i stand til å bedømme "På motorveiene" på en objektiv måte uansett, så det har jeg avstått fra. Håper du ender opp med å lese den, da, for jeg er veldig nysgjerrig på hva du syns om den!

    SvarSlett