Når ser man akkurat passe autistisk ut?

Om jeg ikke tar helt feil (og kjenner jeg meg sjøl rett, er det slettes ikke umulig) er Ruter-kampanjen jeg var med på nå over. Frykten min for å møte på en full guttegjeng som kjente meg igjen fra plakaten viste seg å være fullstendig ubegrunna, så der kan dere se: angst hjelper! De aller, aller fleste jeg har snakka med har vært positive, og så har det selvfølgelig vært noen surpomper der ute, og i utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å ikke gidde å bruke noe tid på surpompene, men så har jeg ikke klart å la være, fordi det de sier er så… motstridende? Gir så lite mening? Og er samtidig så ekstremt talende for den autistiske opplevelsen?

Okei, la meg forklare. 

Først har vi altså denne Reddit-nissen som ser ut til å mene at jeg ser altfor woke ut til å kunne være autist på ordentlig, men derimot har diagnostisert meg sjøl (selv om måten vedkommende formulerer seg på gjør det litt uklart hva hen egentlig mener):

En smule smigrende er det jo tross alt å bli omtalt som "woke ungdom" i en alder av 34 år, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har tenkt tanken at jeg ser spesielt "woke" ut. Min dragning mot alt som er fargerikt har ingenting å gjøre med at jeg vil vise omverdenen at jeg er opptatt av samfunnsspørsmål, og alt å gjøre med at jeg elsker farger på en veldig spesifikt autistisk måte, som jeg snakka en del om i dette innlegget fra januar 2022. Hva øreringene mine i det hele tatt har med saken å gjøre, har jeg faktisk ikke peiling på. Sånn med tanke på at jeg trur jeg kjenner flere folk som har hull i øra enn som ikke har det, klarer jeg heller ikke å se at dét er noe som er spesielt "woke." Men jeg liker å snurre på dem som en form for stimming, da.

Og angående dette:

Siden denne plakaten var ment som noe som skulle kunne leses med bare et kjapt overblikk, valgte reklamebyrået å forkorte den fem sider lange utredningsrapporten min til "føler meg annerledes", men jeg lover at det at jeg har følt meg annerledes hele livet ikke er det eneste autismesymptomet jeg har, for i så tilfelle hadde jeg ikke oppfylt de diagnostiske kriteriene. ☺

Med andre ord: enda et tilfelle av "men du ser ikke autistisk ut", altså. Men vent, det er mer! Unnveig sendte meg en TikTok-video der folk etter alt å dømme er av motsatt oppfatning av Reddit-brukeren over her, nemlig at jeg ser altfor autistisk ut. Eller åssen er det egentlig meninga at jeg skal forstå dette?

Jeg tviler jo på at disse folka leser bloggen min, men hadde de gjort det, hadde de kanskje visst at kostymeavdelinga egentlig hadde valgt ut et mer nøytralt antrekk til meg, men at jeg likevel endte opp med å bruke jakka mi fordi det jo er sånn jeg faktisk kler meg til vanlig. At jeg, i kraft av å se ut som jeg gjør, forsterker stereotypier om at autister er eklektiske, trur jeg helt ærlig er å tillegge meg mer påvirkningskraft enn jeg egentlig har. Jeg har kledd meg såkalt "annerledes" veldig mye lenger enn jeg har visst at jeg er autist, og som delvis allerede nevnt: da jeg blei klar over diagnosen min, ga det plutselig veldig mye mening at jeg alltid har hatt en annen klesstil enn de fleste andre rundt meg. Og i motsetning til hva enkelte, både her og andre steder på nettet, ser ut til å tru, har ikke Ruter gått ut og leita etter den mest eksentriske autisten de kunne finne, helt til de heldigvis fant meg og alt løste seg. Faktisk søkte ikke Ruter aktivt etter autister i det hele tatt, men etter personer som har opplevd at livet deres har forandra seg i løpet av den siste tida, enten positivt, negativt eller nøytralt. Da jeg fikk min diagnose i oktober 2021, var det noe av det beste som har skjedd meg. Og det syntes Ruter var så fint at de hadde lyst til å bruke historien min i kampanjen sin.

Og til vedkommende som mener at jeg er "litt my": dette er ikke første gangen jeg har blitt beskyldt for å være "litt mye", og det blir nok ikke den siste. Med deg vil jeg gjerne dele dette sitatet av Latrice Royale i den nyeste sesongen av We're Here:

Også litt apropos "bruke en dragartist for å representere alle homofile" (selv om jeg strengt tatt ikke representerer noen andre enn meg sjøl, verken i denne kampanjen spesifikt eller generelt i livet). Med dét sagt, er det jo kanskje en grunn til at jeg har blitt så innmari investert i RuPaul's Drag Race. Flere av deltagerne der har, på tvers av sesonger, snakka om vansker med å bli akseptert i nærmiljøet og/eller av familien sin, og at folk har en tendens til å være litt sånn "det er greit at du er homo, så lenge du ikke driver med drag." Jeg får litt den følelsen sjøl nå, at det er liksom greit at jeg er autist, så lenge jeg ikke er så åpenlyst autist. Så lenge jeg skjuler autismen min litt bedre. Maskerer, om du vil. Jeg kan få være autist, så lenge folk slipper å få rarheten min slengt i fleisen på bussen, liksom.

Kanskje dette bare beviser at det nettopp var helt riktig at folk i noen uker nå har fått rarheten min slengt i fleisen på bussen. Kanskje de, uten å vite det, trengte å få rarheten min slengt i fleisen på bussen.