August 2024

Opplevelser: Kinotur med Vibeke. Bursdagen til Camilla. Lønsj på Sara og drikke på Brewgata med Renate, Mari og Martina. Skrivetreff med skrivevenner. 

(Foto: Renate)

Innkjøp: Mischelle Moy, en kunstner jeg har fulgt på Instagram i årevis, har designa denne fleecegenseren, og siden jeg generelt er veldig fan av å kjøpe produkter fra kreative folk jeg liker, er jeg herved ekstra klar for kaldere tider.

TV-serie: Har endelig sett Fallout-serien, og den levde opp til forventingene. Syntes muligens den var hakket for lettbeint i forhold til spillserien, men jeg koste meg absolutt, og ikke minst er jeg veldig glad for at serieskaperne bestemte seg for å beholde det corny soundtracket. Veit ikke om jeg tør å anbefale den til folk som ikke allerede er kjent med spilluniverset, i og med at den ikke bruker noe særlig tid på world building, samtidig som det godt kan hende at det går helt fint å ikke sitte på masse bakgrunnskunnskap når man gir seg i kast med denne – jeg veit ikke, siden jeg jo gjør det. 

Film: Late Night with the Devil, All of Us Strangers, Last House on the Left, Saltburn, Tron og The Void. De filmene blant disse som jeg har tenkt mest på i ettertid, er Saltburn og The Void. Jeg visste veldig lite om Saltburn på forhånd, utover at jeg hadde sett den blitt nevnt i forbifarta i Incredibly Strange Films-gruppa på Facebook (som er stedet jeg sannsynligvis får mine fleste filmtips fra). Da jeg begynte å se den, trudde jeg at jeg hadde ei ganske klar formening om hva slags film jeg hadde med å gjøre, men den overraska meg bare mer og mer jo lenger den varte, og endte opp med å være en av de mest uforutsigbare og underholdende filmene jeg har sett på lenge. Jeg anbefaler å lese så lite som mulig av synopsiset på forhånd. Om det er en god eller dårlig film er jeg ikke sikker på, men det føles heller ikke så viktig. The Void har mange svakheter, men også den er ekstremt underholdende (vel å merke hvis man i utgangspunktet liker body horror), og jeg satte enormt pris på at spesialeffektene i all hovedsak var praktiske og ikke CGI. Antakelig den filmen jeg har sett som i størst grad har klart å gjenskape stemninga fra novellene til H.P. Lovecraft, og det inkluderer det jeg har sett av faktiske filmatiseringer av novellene til H.P. Lovecraft. Tullete, campy, ekkel, irriterende, kul, ambisiøs og sjølhøytidelig på én gang, med fryktelig høy popcorn-faktor.

Musikk: Føler det er min oppgave her i verden å ha ei offisiell mening om hver nye singel som TR/ST slipper, og dere som faktisk har fulgt med, veit hvilken skuffende oppgave det har vært så langt i år. Augustsingelen er Dark Day, ei låt jeg på én måte er takknemlig for at i det minste ikke fortsetter i det samme sporet som All At Once, Soon og Robrash, men så er det jo ikke til å komme ifra at heller ikke Dark Day gir meg noe spesielt. Jeg håper disse nye singlene bare er en glipp i en ellers plettfri diskografi, litt som Taiga av Zola Jesus, og at han kommer sterkere tilbake seinere, for jeg syns jo det er rart at en artist som har stått bak noen av mine viktigste musikalske opplevelser, plutselig ikke klarer å prestere noe bedre enn midt på treet. Men i likhet med julioppsummeringa, velger jeg også denne gangen å i tillegg slenge på månedens hyggeligste popoppdagelse. Jeg ser inn i spåkula mi og forutser at når alle har blitt lei av den ikke spesielt interessante musikken til Charli XCX (beklager, jeg har aldri klart å like henne), står Chloe Qisha klar til å ta over. Ærlige tekster som er lette å kjenne seg igjen i, kort nok til å klare å holde på oppmerksomheten til Gen Z og dansbare refrenger: dette er sånn popmusikk bør være.