Mer Facebook-gøy

Denne dukka opp på forsida da jeg logga meg inn en vakker dag. Dette er altså min kjære rektor. Og:

Ah, jeg elsker strategi.

Og hvis du vil ha det enda mer gøy, kan du gå inn på Google Translate, skrive inn bloggadressa di i feltet, velge fra norsk til engelsk og kose deg så lenge du bare vil. Fritidsproblemer ftw!

I kveld skal jeg på barneskolereunion, og i morgen på Tusenfryd med Karen. Ting føles bra!

Quieeeero queeeee me quieeeeeraaaaas

(Ingen vil lese tekstene mine på bua lenger! *sulk*)

Jeg veit ikke når Rudo y Cursi kommer til Norge, men Filmweb har i det minste skrevet om den, i motsetning til hva de har gjort med enkelte andre godterier (*kremt*Little Ashes!*host*). Hvis du lurer på hvorfor jeg gleder meg, lønner det seg å sjekke ut snadderet nedenfor.



Ah, kanskje jeg bare bør gjøre som Kristina og lage vlogg, haha. Jeg blogger jo virkelig ikke ved hjelp av annet enn videoklipp for tida.

Apropos ingenting er jeg så helt sjukt rastløs for tida. Serriøst. Jeg gjør ikke annet enn å loke passivt foran dataen og sove. Er det noen som har et liv å gi meg?

Og apropos enda mindre; seee hva jeg fant på Facebook!

Kristine Oge liker dette

Innimellom tentamensmaset føler jeg altså for å veldig kort uttrykke min fascinasjon over den derre likefunksjonen på Facebook.

Jeg mener, det er jo så fantastisk! Jeg trur det har noe med sjølve formuleringa å gjøre. La meg trekke fram et par nydelige eksempler fra virkeligheten for å illustrere:

Håkon og den bengalske neseapen Arild spiser magiske brownies.
- (tommel opp) Du liker dette.

Når og hvordan dør du? Jeg ble: 28/11-2049 / Du bare dør, ingen vet hvorfor..
- (tommel opp) Du liker dette.

Kanskje er det noe i det med at man automatisk fascineres av det som er fjernt fra det man er vant med. Samme greie som at nordmenn flest (i det minste sinnsfriske nordmenn under 60 år) syns det å dra på ferie til Kina er hakket tøffere enn å dra på ferie til Danmark. Fordi "jeg liker dette" er jo en replikk som er så langt unna mitt eget inngrodde vokabular som man kan komme. Hvis noen sier noe jeg liker å høre - "dagen er redda - jeg har kjøpt potetgull" - kan jeg knapt komme en fjernere måte å uttrykke min eufori på enn nettopp "jeg liker dette." Jeg mener, trykker man på liker-knappen på Facebook, er det jo ikke engang "dette liker du" som kommer opp!

Det verste av alt, er at det er på god vei til å faktisk bli en del av mitt daglige spekter av ord og uttrykk og. Herregud.

Dagens flause

Min favorittapplication på Facebook må være Superlatives. De som har den, veit sikkert hvor drittøff den er. Men den kan òg være helt sinnssvakt misvisende, og ikke minst, kilde til misforståelser, som igjen er en kilde til flauser. Som i dette tilfellet. Jeg skulle nominere du-veit-hvem til et superlativ som passa ham perfekt. Jeg klikker feil uten å merke det, og nominerer i vei. For seint oppdager jeg at jeg har nominert ham til "Most Likely to Have Sexy Lips"... *dø*