Kristine Oge liker dette

Innimellom tentamensmaset føler jeg altså for å veldig kort uttrykke min fascinasjon over den derre likefunksjonen på Facebook.

Jeg mener, det er jo så fantastisk! Jeg trur det har noe med sjølve formuleringa å gjøre. La meg trekke fram et par nydelige eksempler fra virkeligheten for å illustrere:

Håkon og den bengalske neseapen Arild spiser magiske brownies.
- (tommel opp) Du liker dette.

Når og hvordan dør du? Jeg ble: 28/11-2049 / Du bare dør, ingen vet hvorfor..
- (tommel opp) Du liker dette.

Kanskje er det noe i det med at man automatisk fascineres av det som er fjernt fra det man er vant med. Samme greie som at nordmenn flest (i det minste sinnsfriske nordmenn under 60 år) syns det å dra på ferie til Kina er hakket tøffere enn å dra på ferie til Danmark. Fordi "jeg liker dette" er jo en replikk som er så langt unna mitt eget inngrodde vokabular som man kan komme. Hvis noen sier noe jeg liker å høre - "dagen er redda - jeg har kjøpt potetgull" - kan jeg knapt komme en fjernere måte å uttrykke min eufori på enn nettopp "jeg liker dette." Jeg mener, trykker man på liker-knappen på Facebook, er det jo ikke engang "dette liker du" som kommer opp!

Det verste av alt, er at det er på god vei til å faktisk bli en del av mitt daglige spekter av ord og uttrykk og. Herregud.