
Ja vel. Dette er noe så genialt som en feel good-film med alvorlige undertoner. Den er både morsom, fengende og, i mangel på et tilsvarende ord på norsk, up-lifting, samtidig som den minsanten stiller spørsmål til ettertanke og. Noe av det er direkte trist. Likevel er dette først og fremst en film med høyt tempo, våryrhet og godt humør, og for ikke å glemme en sunn dose sex. Dessuten har den Gael García Bernal i seg. Annen grunn til å se en film trenger jeg igrunn ikke. Og når den i tillegg innfrir på alle andre punkter og, er det jo intet annet å gjøre med saken enn å ta av seg hatten og knele i sanda.
Det er noe genuint, hva kan jeg si, ungdommelig ved det hele. Det kan virke som om regissør Alfonso Cuarón vil hylle ungdomstida eller noe sånt. Samtidig ligger det, som nevnt, noe mørkt og duver et sted i bakgrunnen. Realiteten, kanskje? Det er som om han vil prise ei tid da alle var unge og rastløse, samtidig som om han vil minne om at virkeligheten vil før eller siden innhente enhver. Og ting som kan virke evige og uforanderlige da, er ikke nødvendigvis det. Og jeg har en følelse av å gjenta meg sjøl, så jeg slutter likeså godt av.
Dette er en film som det aller meste er bra ved. Jeg kan ikke komme på noe konkret å pirke på, samtidig som jeg veit at jeg tross alt sannsynligvis ikke kommer til å tenke så veldig mye på denne filmen, say, neste uke. Men den er jævlig bra, rett og slett.
Dommeren har talt: 5
hahaha, jeg så faktisk nettopp en sånn teit featurette-greie om den filmen, på Hollywood 411 eller noe xD
SvarSlettsånn, i går eller noe xD
skummelt.
men den virka søt, ja?
Ja, den er fin! :D
SvarSlett