Når jeg ber meg sjøl om å se for meg en typisk svenske, så spør jeg meg sjøl først: jente eller gutt? Er det jente, ser jeg for meg svensken som platinablond pornostjerne (á lá Victoria Silvstedt) med all den intelligensen som vi kjenner fra ymse svenskevitser. Er det gutt, er det typen i rosa pikéskjorte og Lindeberg (er ikke det merket svensk, sånn btw?) med bleika hår og solskjerm. Skikkelig SOSS, rett og slett, og bare fysj og æsj og ekkelt når det gjelder begge kjønn. Stygt språk har de og. Altså, nå innser jeg at jeg sikkert erter på meg noen her, og jeg veit jo at ikke alle svensker er sånn, kanskje bare de færreste, til og med, men i dag syns jeg sjøl at jeg har lov til å være forbanna på dem og innbille meg at de er djevelsønner og -døtre alle som en.
Hvorfor? Miyavi spiller i Stockholm i morgen.
Det sies at billettene forsvant på to timer. På den tida hadde jeg ikke engang kommet fram til noen konklusjon med mamma hvorvidt det var forsvarlig å sende meg mukkers aleine til Stockholm på tog eller ei ennå.
Snart sender jeg fanmail og forlanger å få ham til Norge. Dir en Grey har spilt i Sverige òg, og det var samme leksa da.
Fy faen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar