27 Dresses (2008)

Det er ting som 27 Dresses som plager meg ved bursdager - særlig de bursdagene det bare er jenter i. Men nok om det.

Hovedpersonen heter Jane, og spilles av Hollywoods nye yndling Katherine Heigl. Siden hun var åtte år, har hun elska bryllup, og har vært brudepike i omtrent alle bryllup hun har vært i - og det er ikke få. Sjøl har hun ikke noe særlig hell i kjærligheten, til tross for at hun er avstandsforelsket i sjefen sin George. Så en dag kommer hennes vakre, blonde, vellykka lillesøster Tess hjem fra Italia for å bo hos Jane litt. Det går ikke bedre enn at George og Tess møtes på fest - bare for å bli forelska i hverandre og forlove seg. Nå må Jane være brudepike og arrangør for søstera si, som hun alltid har vært dypt misunnelig på, og mannen hun sjøl er forelska i. Midt oppi suppa blandes selvfølgelig "han andre" inn, denne gangen i form av en kjekk, men innpåsliten, journalist.

Hva er det å si? Du har sett dette før. Plottet i seg sjøl har et klissete utgangspunkt, og det blir ikke mindre kliss utover i filmen, kan jeg love deg. Den inneholder enkelte morsomme øyeblikk (av typen "trekke på smilebåndet", ikke "hyle av latter"), misforståelser, forviklinger, romantikk, soundtrack med ymse pop og rock (inkludert Bloc Partys nydelige So Here We Are - hurra!), stereotyper, kjoler nok til å få hele TL-klubben til å hvine av begjær, et svulstig klimaks og ellers resten av standardinnholdet i romantisk komedie-pakka. 27 Dresses prøver ikke en eneste gang å gå nye veier, og det kan virke som om absolutt alle karakterene er basert på karakterer fra andre filmer.

Men det har ikke gått direkte til helvete. "Bennie and the Jets"-scena er faktisk litt underholdende, og ingen av skuespillerne suger i rollene (til tross for at Malin Åkerman er litt overdreven som Tess - men hva er vel å forvente av den heldige som fikk spille filmens mest typiske figur?). Enkelte vridninger på plottet er litt uforutsigbare, og det var slettes ikke absolutt alt jeg greide å gjette meg til i løpet av den. Og for all del, det er veldig mange fine kjoler her.

Men for det meste er dette bare kjedelig. Ikke flaut, men bare kjedelig. I væffal for en som ikke helt har sansen for slappe flauser og et uengasjerende handlingsforløp. Er heller ikke urealistisk, pusenusseblomstrete, Hollywoodifisert kjærlighet din greie, så anbefaler jeg at du styrer unna. Er det derimot nettopp dét det er, så kommer du sikkert til å elske denne filmen. Eller nei, elske den gjør du nok ikke. Men da kommer du sikkert til å like den, i motsetning til undertegnede.

Dommeren har talt: 3